- Fra første til sjette klasse gikk det greit. Men så begynte problemene i sjuende klasse med mobbing og sånne ting. Det gikk ut over meg og de der hjemme, forklarte Viggo Kristiansen i dag på spørsmål fra sin forsvarer Tore H. Pettersen. Kristiansen fullførte bare niårig skole.
Ble hengt opp på klesknagg
- De mobbet meg for alt, sier han og forklarer at han ble hengt opp på en klesknagg av de andre elevene. Der måtte han henge i en hel skoletime. Grunnen var at han var liten og svært hissig. Ei jente han hadde vært "frekk" med hang ham utover rekkverket og skulle lære ham "å fly", fortalte han.
- Ble det gjor noe fra skolen side, spurte hans forsvarer, Tore H. Pettersen. - De begynte vel å gjøre noe når jeg begynte å skulke. Men her og nå synes jeg nok ikke jeg fikk så mye hjelp.
- Har du hatt kontakt med barnevernstjenesten?
- Ja i forbindelse med MBD'en, og kanskje med noen utfall mot min far. Forholdet mellom meg og min far har vel aldri vært så sterkt før for to tre år siden. Da begynte vi å få kontakt. Han var vel samme type som meg. Han ble ganske fort sint. Jeg slo i stykker døde ting. Dette gikk ut over mamma, også når jeg og min far kranglet.
- Hvordan?
- Et skap jeg slo i stykker. Glassting. Jeg slo ofte i døra mi.
- Har du noen forklaring selv?
- Jeg visste min mor og de ville ta igjen. Det var min måte å få ut raseriet. De fikk beskjed om at de skulle holde meg nede når jeg fikk "sinnaturer". Men det gjorde de bare én gang, det hjalp ikke.
- Har du hatt kontakt med psykiatrien?
- Jeg gikk regelmessig til psykolog da problemene ble som verst. Jeg fullførte halve åttende klasse da min mor skjønte vi måtte gjøre noe, for det splittet bare familien mer og mer, fortalte Kristiansen som fikk hjelp ved Barne- og Ungdomspsykatrisk avdeling ved Vest-Agder Sentralsykehus i 1996-97.
- Vi satt mest og snakket om hjemmeproblemene på en litt bedre måte. I stedet for å la det gå ut over min mor og de, skulle jeg heller gå ut og skrike og få det ut, sier Kristiansen som var innlagt til utredning i halvannen uke, samtidig som han fikk medikamenter.
- Fikk du noe hjelp fra barnevernet? spurte Pettersen.
- Jeg fikk støttekontakt. Vi gikk på klatreturer, hytterturer og forskjellig. Rett og slett, ut av byen.
- Synes du kontakten med psykologen hjalp mot sinnet?
- Fryktelig mye ja. Jeg klarte å styre sinnet mitt. Det hjalp mye for familien. Vi ble sterkere og tettere sammen.
- Kan du huske at du ødela deg selv, noe fysisk?
- Fra 1994 til -96 skadet jeg vel nokså mange fingre på hendene mine. Den ene gangen ble jeg så sinna at jeg slo i skapdøra hjemme, og knakk lillefingeren min. Det hadde med sinneutbruddene mine.
- Har du fremdeles slike sinneutbrudd?
- Nei, det er to og et halvt år siden jeg har hatt et sånt sinneutbrudd. Psykologen lærte meg å kontrollere det. Jeg har lært meg å sette meg ned med mine foreldre om snakke om det, sier Kristiansen som forteller at han ble IQ-testet, og at det ble tatt strømmålinger av fingrene hans for å se hvordan hjernen virket. Men han husker ikke helt resultatene av testene, bortsett fra at han var svak i konsentrasjonsevne, lesing og skriving.