– Dersom miljødepartementet ikke hadde tid til å gi en skriftlig forklaring i forkant burde miljødepartementet i det minste ha gitt en skriftlig begrunnelsen i etterkant, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger.
Han mener kontakten i forkant av bjørnefellingen forsterker behovet for å dokumentere de vurderingene som ble gjort:
– Det gir tillit til at begunnelsene fattes på et saklig grunnlag og reduserer faren for at man tar utenforliggende hensyn, sier Falkanger.
Tok kontakt på høyres landsmøte
NRK skrev i fjor om bjørnen som ble felt etter at sauebonden og høyretoppen Anders Kiær tok kontakt med statssekretæren i Miljødepartementet på høyres landsmøte.
Etter landsmøtet fulgte Kiær opp samtalen både på telefon og i e-poster til Lunde og miljødirektoratet.
Han mente det hastet å ta ut bjørnen mens det ennå var mulig å spore den på snø og før sauene ble sluppet på beite.
Falkanger skriver i sin redegjørelse at:
«Ombudsmannen konstaterer i den forbindelse at departementet i e-post til Anders Kiær torsdag 14. april 2016 skriver at «[v]i har vært i kontakt med Miljødirektoratet og bedt de følge opp saken». Dagen etter var det ikke lenger tilstrekkelig å la direktoratet «følge opp saken», men nødvendig å instruere om hva det konkrete utfallet skulle bli. Hva som er årsaken til denne endringen, er ikke kjent for ombudsmannen.»
Miljødirektoratet har aldri tidligere blitt instruert i en tilsvarende sak.
Les også: Høyre-topp fikk felle bjørn. 13 dager senere kom det avslag på felling i samme område
– Stinker kameraderi
Statssekrektær Lars Andreas Lunde forsvarer fortsatt avgjørelsen:
– Men i ettertid ser vi nok at vi burde ha kommet med en skriftlig begrunnelse etter at instruksen ble gitt slik at andre kunne få innsikt i denne saken, sier Lunde.
Han avviser fortsatt at instruksen kom fordi han ble kontaktet av en partikollega:
– Vi hadde kommet til samme avgjørelse uansett hvem som tok kontakt, sier han.
Men SVs Heikki Holmås er uenig:
– Det stinker kameraderi, og det forsterkes av at en Senterpartipolitiker i det samme området fikk avslag da han søkte om fellingstillatelse, sier han.
Holmås mener saken bør behandles i kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget:
– Det er ikke greit at politisk ledelsen i miljødepartementet gir klarsignal å skyte fredet bjørn på en bar på høyres landsmøte.
Langt færre bjørn enn ønsket
I 2010 var det 166 bjørner i Norge mot 128 i fjor, ifølge nye tall fra Rovdata.
De siste årene har bare seks ungekull blitt født hvert år og det er langt under bestandsmålet på tretten.
– Bør ikke dermed terskelen for å ta ut bjørn være ekstra høy?
– Nei, selv om man ligger langt under bestandsmålet skal man fortsatt åpne for uttak av bjørn utenfor de prioriterte områdene, mener Lunde.
Sivilombudsmannen frykter saksbehandlingen kan undergrave tilliten til rovdyrsforvaltningen:
– Saksbehandlingen er jo viktig for å komme til de riktige beslutningene og sikre tillit til dem, sier Falkanger.