Barne- og familiedepartementet jobber med en ny barnelov. Den vil blant annet handle om reglene for foreldrerett, hvor og når barnet skal involveres i saker som gjelder en selv, og hvor barns menneskerettigheter er tatt inn i loven.
Et utvalg la frem et forslag til ny barnelov i desember. De foreslår at loven også må handle om barnets rett til privatliv og personvern, og hvilket ansvar foreldre har.
Det vil påvirke for eksempel om foreldre legger ut bilder av barna sine på internett.
– Spør først
– Mamma hadde lagt ut et bilde fra da jeg var liten. Det synes jeg var flaut, men hun tok det vekk da hun skjønte at jeg ikke likte det, sier Maya Josefine Bjørnstad Read.
Hun skal starte i sjette klasse, og sammen med venninnene er hun opptatt av hvilke bilder som finnes av henne på internett.
Jentene ønsker kontroll over hvilke bilder som finnes av dem på internett. De har sagt ja til at vi kan publisere dette bildet.
Foto: Tilde Aresdatter Hauglund / privat– Mine foreldre legger ikke ut bilder. De sender det bare til venner, og de spør alltid først, sier Victoria Dyrendal Plagge.
De er enige i at man alltid skal spørre både før og etter man har tatt et bilde om det er greit å legge det ut.
Kan nekte å bli lagt ut bilde av
I dag kan foreldre legge ut bilder eller video på nett av barna sine, fordi de samtykker til delingen på vegne av barna sine.
Når det kommer til å dele personopplysninger, vil utvalget som har laget forslaget til loven at barn skal ha større innflytelse for å kunne si nei.
«Foreldra må respektere det der barnet nektar deling av personopplysninger.», skriver utvalget.
Kristin Oudmayer i Unicef, sier det må være tydelig også for voksne hva loven krever når det gjelder å dele bilder på sosiale medier.
Foto: NRKUnicef Norge er glade for at bildedeling i sosiale medier kommer i lovteksten.
– Men vi savner formuleringer i lovteksten som gjør det tydeligere for foreldrene hva det betyr når de kan samtykke på vegne av barna, og hvilke vurderinger de kan gjøre som voksen, sier Kristin Oudmayer, direktør for barns rettigheter og bærekraft.
1100 bilder på nettet
I en undersøkelse de gjorde for halvannet år siden, kom det frem at en 12-åring har i gjennomsnitt 1100 bilder av seg selv på internett. Ofte er det bilder de ikke er klar over at ligger ute.
– Det er en sikkerhetsrisiko for barna, og det fratar dem muligheten til å påvirke hva som ligger ute, og hvordan de blir oppfattet av andre, sier Oudmayer.
- Les også:
Hun sier det er mange hensyn voksne må ta.
– Man må alltid tenke om dette kan skade eller gagne barnet mitt om jeg legger det ut. Og hvordan barna kan bli oppfattet hvis man deler dette bildet av dem.
Spesielt når barn er i sårbare situasjoner anbefaler hun å være varsom med å dele bilder.
– Slik som når de bader og er nakne, har sinneanfall, kanskje blir tatt på fersken i å gjøre noe galt, eller lignende.
Ytringsfrihet mot privatliv
Utvalget som har jobbet med loven, sier den må ta hensyn til både barn og voksne.
«Det er også behov for at lovgivningen balanserer godt mellom de kryssende hensynene på området, herunder barnets rett til vern av sitt privatliv og foreldrenes rett til ytringsfrihet.», skriver de.
- Les også:
Barn har allerede rett til privatliv og personvern gjennom menneskerettighetene. Men det er nytt at dette også skal formuleres i den nye, norske barneloven.
I 2019 ble en mor dømt i Høyesterett for å ha delt bilder av barnet sitt i sosiale medier. Bildene var publisert i forbindelse med en barnevernssak. Moren ble dømt for å krenke barnets privatliv.
– Info og råd til voksne må være formulert så tidlig som mulig, slik at man unngår disse situasjonene. Barn har mulighet til å kreve å få bilder slettet, sier Oudmayer på generelt grunnlag.
Skal gå over loven nå
Loven har vært ute på høring, og barne- og familiedepartementet har fått over 200 høringssvar.
Et av innspillene kommer fra Forskergruppa for barnerett ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø.
I sitt høringssvar skriver de at ordlyden i loven er viktig, så man ikke risikerer å lage en lov der barn får for mye samtykke-makt.
«Foreldre må ha rett til å dele en hel del personopplysninger om barnet uavhengig av hva barnet mener. Dette kan være helt nødvendig og til dels lovpålagt, eksempelvis i kontakt med offentlige myndigheter», skriver de.
Departementet skriver i en e-post til NRK at de ennå ikke vet når den nye loven vil være klar.
