Honningbienes helsetilstand har vakt stor bekymring de siste åra etter massiv biedød i USA og Europa.
EU-kommisjonen anslår at 84 prosent av planteartene i Europa er avhengig av insektbestøvning og at bienes innsats har en verdi på om lag 22 milliarder euro.
Det kraftige frafallet i biebestanden kan få store konsekvenser for veksten av viktige avlinger.
EU-parlamentarikerne har lovet gull og grønne skoger til forskere som kan komme nærmere svaret på gåten, og det har båret frukter.
Et protein er svaret
Forskerne har klødd seg i hodet over massebiedøden, mens landbruket har bitt negler. Nå kan forsker Heli Havukainen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) komme dem til unnsetning.
– Hun har studert et protein som kan redde biene, forklarer Gro Amdam, professor ved Arizona state Universitet og forsker ved UMB til NRK.no.
Proteinet vitellogenin er avgjørende for bienes immunsystem og for hvordan biene utfører ulike sosiale oppgaver, som larvepass og mathenting. Desto mer bia har av vitellogenin, desto lenger lever den.
I studien har Havukainen funnet ut hvordan det spesielle proteinet fungerer, og at det noen ganger ikke virker slik det skal. Massedøden ser ut til å ha sammenheng med at bia ikke klarer å holde på det livsviktige proteinet.
Kulda redder norske bier
Dermed er forskerne ett skritt nærmere for å finne opp en medisin som kan redde den døende biebestanden.
– Hvis vi kan redde biene, så betyr det å redde landbruksindustri i USA og Europa tilsvarende 37 milliarder dollar, og det er mye penger, sier Amdam.
Hun trekker også fram andre viktige konsekvenser som at dette betyr mange arbeidsplasser og matsikkerhet.
– Ikke minst, så kan hun redde julemarsipanen for bier er ansvarlig for pollinering av verdens mandellager i California. Det er julemandlene våre kommer fra, forklarer Amdam.
Mens verdens bier, spesielt i USA og Afrika, har dødd som fluer, har den norske biebestanden holdt stand.
Amdam sier dette har med klima å gjøre.
– I Norge har vi bier som er superfulle av vitellogenin. Det gir dem liv gjennom vinteren, forteller professoren.