NRK Meny

Bevisstriden: Dette mener forsvaret viser at Jensen er uskyldig

Eirik Jensen risikerer lovens strengeste straff om han blir dømt for grov korrupsjon og medvirkning til smugling av 14 tonn hasj. Den pensjonerte politimannen nekter straffskyld. Slik mener forsvaret å ha slått hull på Spesialenhetens bevisrekke.

Rettssaken mot Gjermund Cappelen og den tidligere politimannen Eirik Jensen

HEVDER SIN USKYLD: Eirik Jensen går mot vitneboksen for å avgi sin forklaring under andre dag av rettssaken mot ham og Gjermund Cappelen. I bakgrunnen står hans forsvarere John Christian Elden (t.v.) og Arild Holden.

Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

I nesten et halvt år har rettssal 250 i Oslo tinghus vært arena for en kamp om troverdighet. Skal dommerne tro på Gjermund Cappelen eller Eirik Jensen?

Spesialenheten har i retten lagt frem en rekke bevis og indisier de mener viser at Eirik Jensen er skyldig i grov korrupsjon og medvirkning til omfattende hasjsmugling. Jensen har erkjent brudd på våpenloven.

Spesialenheten for politisaker avsluttet sin bevisførsel 20. april. NRK oppsummerte da aktoratets viktigste bevis i saken mot Jensen.

11. mai var forsvarerne ferdige med sin bevisførsel. NRK har nå gått gjennom det vi oppfatter som forsvarersidens viktigste argumenter. Eirik Jensens forsvarer John Christian Elden ønsker ikke å kommentere denne saken, og sier han vil holde sine prosedyrer i retten først.

Prosedyrene i saken starter 18. mai og kan følges direkte på NRK.no.

1. Avviser overforbruk

Et av de mest sentrale bevisene for påtalemyndigheten er Jensens kontantbruk, og at tilgangen til drøyt 1,6 millioner kroner ikke kan forklares.

Forsvarerteamet til Eirik Jensen har brukt revisor Helge Bettmo som privat sakkyndig. Han mener at Jensens forbruk like godt kan ha gått i null. I alle tilfeller har Spesialenheten et for svakt grunnlag å konkludere på, ifølge revisoren.

Revisor Bettmo mener Spesialenhetens analyse av Jensens bruk av kontanter er misvisende, fordi de har sett på Jensen og ekssamboerens kontantbruk samlet, mens hans gjennomgang viser at de har hatt adskilt økonomi.

Ekssamboeren avviste i retten at Jensen hadde et høyt forbruk.

Helge Brettmo, revisor for forsvarerteamet i Jensen-saken

Revisor Helge Bettmo ble stevnet for å vitne av Eirik Jensens forsvarere. Bettmo forklarte at han ikke finner spor av Cappelen-penger i Jensens regnskap.

Foto: Runa Victoria Engen / NRK

Revisoren sier overforbruket til Jensen i perioden 2004 til 2013 da vil være mellom 600.000 og 700.000 kroner, basert på Spesialenhetens tall.

Men Bettmo mener det er sannsynlig at Jensen hadde 400.000 kroner tilgjengelig ved starten av utregningen i 2004. I tillegg mener Bettmo at Jensen kan ha fått 300.000 kroner mer fra moren enn det Spesialenheten legger til grunn.

Revisoren sier at han har utøvet skjønn, og understreket gjentatte ganger at tallene er svært usikre og feilkildene er mange. Han er likevel klar på ett punkt:

– Jeg har ikke funnet spor av Cappelen her.

Spesialenheten sier de er trygge på tallgrunnlaget sitt.

– Vi har adressert dette i retten, og vi er ikke enige i resultatet slik Bettmo la det fram i dag, sier aktor Guro Glærum Kleppe til NRK.

Rettssaken mot den korrupsjonstiltalte ekspolitimannen Eirik Jensen og Gjermund Cappelen

John Christian Elden (t.v.) og Arild Holden er Eirik Jensens forsvarere.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

2. Muligheten til å hjelpe med innførsler

Ifølge tiltalen skal Eirik Jensen ha hjulpet Gjermund Cappelen med innførsel av 14 tonn hasj. Mot «betydelig godtgjørelse» varslet Jensen om forhold som kunne være av betydning for virksomheten, og kunne dermed redusere risikoen for å bli avslørt, mener Spesialenheten.

Flere har i retten påpekt at Jensen ikke kunne ha full kontroll på tollaksjoner. Seksjonssjef Wenche Fredriksen ved Svinesund tollkontroll ga også uttrykk for dette da hun vitnet.

– Når det gjelder tollvesenets kontroller, så ser jeg ikke hvordan han skal kunne påvirke tollvesenets metoder eller slippe noe gjennom, sa Fredriksen til NRK etter vitnemålet.

– Det er et veldig bra vitnemål som støtter opp om det Eirik Jensen har sagt, og det utelukker forklaringen Cappelen ga til politiet innledningsvis, sa Jensens forsvarer John Christian Elden.

Wenche Fredriksen, tollsjef Svinesund

Wenche Fredriksen, seksjonssjef ved Svinesund Tollkontroll.

Foto: Nicolai Delebekk / NRK

Forsvarerne til Jensen mener også det er påfallende at Cappelen har endret forklaring om hvordan Jensen skal ha bidratt. I de første avhørene hevdet Cappelen at Jensen ga beskjed når kysten var klar ved grensa.

Senere endret Cappelen dette til å si at han fikk beskjed om eventuelle beslag som ble gjort, og at han kunne gi beskjed til kjøpere om å ikke møte opp dersom politiet forsøkte å gjøre kontrollerte innførsler. Elden fikk i sin utspørring av Cappelen frem at narkosmugleren også har endret forklaring på en rekke andre punkter, og spurte Cappelen rett ut om han var en «lystløgner».

Tidligere etterforskningsleder Leif A. Lier uttalte seg også om kontroll på tollaksjoner i januar, altså før rettssaken startet.

– Dette Spesialenheten hevder, at han tipset narkotikasmuglere om Tollvesenets aksjoner, finner jeg ikke mulig. Tollvesenet informerer ikke politiet om kommende aksjoner eller tollkontroll. Det har jeg aldri opplevd, sa Lier.

Også Cappelen har erkjent at Jensen bare var «en person» og ikke kunne ha full kontroll på alt som skjedde ved grensa.

Rettssaken mot Gjermund Cappelen og Eirik Jensen i Oslo tingrett.

Gjermund Cappelen forklarte i avhør at han skal ha gitt Jensen 15–20 millioner kroner helt siden 1993. I retten hevdet han å ha gitt Jensen sju millioner. Likevel har Spesialenheten bare lagt til grunn at Jensen har fått verdier for 2,45 millioner av narkosmugleren.

Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

3. Oppussing av Jensens bad

Spesialenheten for politisaker mener å kunne dokumentere at Gjermund Cappelen betalte for oppussing av badet, vaskerommet og en gang i Jensens småbruk på Romerike i 2005/2006.

Oppussingen for i underkant av 300.000 kroner er en del av korrupsjonstiltalen mot Jensen.

Cappelen har hevdet at han organiserte og betalte for byggingen av badet, og engasjerte en håndverker som Cappelen mente var «jævlig flink».

Samtidig fikk Elden i sin utspørring av Cappelen fram at ingen kan bekrefte at narkoimportøren faktisk betalte for badet.

– Er det noen som vet om du har betalt penger til håndverkeren? spurte Elden i retten 20. februar.

– Nei, det er jeg ikke sikker på. Han har fått penger av meg, men nå er jo han død. Det er ikke noen som kan bekrefte det her og nå.

Regningen for arbeidet ble aldri betalt. Jensen sier det skyldes at det oppsto en strid rundt arbeidet og at han ikke fikk tak i håndverkeren etter at badet var ferdig. Den aktuelle håndverkeren er ikke avhørt av Spesialenheten, fordi han døde i 2012.

En flislegger som vitnet fortalte at han ble betalt direkte av Jensen, men da for andre oppdrag han fikk etter flisleggingen av badet. Jensen betalte ham kontant.

Badet til Eirik Jensen

OMSTRIDT BAD: Slik så badet til Eirik Jensen ut etter oppussingen. Spørsmålet er om Gjermund Cappelen betalte for det. Bildet ble lagt fra av aktoratet i retten, og er gjort tilgjengelig for pressen.

Foto: FOTO: PRIVATMEGLEREN/POLITIET

4. Blomsterspråk og informantvirksomhet

Et sentralt bevis for påtalemyndigheten er meldinger på mobiltelefon og e-post mellom Cappelen og Jensen. Spesialenheten mener Jensen ga beskjeder som hjalp Cappelen med hasjinnførselen og reduserte risikoen for å bli tatt.

Spesialenheten skriver i tiltalen at meldinger med tilsynelatende tilforlatelig innhold som «kontroll her», «stille», «solskinn», «stille og sol», «feriemodus over hele linja», «kontoret er tynt bemannet», «det er meldt knallvær» og «en mann i grøfta, skal se på skadene på bilen», kunne være viktig informasjon for Cappelen.

Det er ikke bestridt at Gjermund Cappelen var Jensens informant, men hvor lenge dette varte, og om det gikk over til et kriminelt samarbeid, strides partene om.

I retten har Gjermund Cappelen og Eirik Jensen gitt vidt forskjellige forklaringer på hva kodespråket i tekstmeldingene mellom dem betyr. I noen tilfeller mener Jensen det er et blomsterspråk han bruker med informanter, og at det i andre tilfeller kun er tilforlatelige meldinger om været.

  • Jensen i SMS til Cappelen: «Tror det blir sol i hele dag»

Jensen: – Det er stille og sol. Jeg er på ferie. Sola er alltid noe positivt i vår kommunikasjon.

Cappelen: – Det betyr at det ikke er problematisk for meg å drive med min virksomhet, og at det er rolig i miljøene rundt meg.

  • Jensen i SMS til Cappelen: «Det er trygt å sole seg med rett solfaktor»

Jensen: – Det er stort sett vær nordmenn snakker om når man er på ferie.

Cappelen: – Det handler om at han har kost seg, men det handler også om at så lenge jeg har ham, så er det trygt for meg å jobbe. Det er bare at det er trygt for meg. Han er solfaktoren min.

  • Jensen i SMS til Cappelen: «Hei, sjekket lista. Av 100 påmeldte møtte kun 90»

Jensen: – Det er en kode for en dato. Man tar bort en null, og får 10/9, for eksempel.

Cappelen: – Han skulle ha penger. Han fikk 10.000 kroner for lite etter å ha hjulpet til med en leveranse.

Cappelen og Jensen har altså svært ulike forklaringer på hva de fleste av SMS-ene i saken betyr. Kripos-etterforskerne Vidar Sæther og Espen Isaksen, som har jobbet for Spesialenheten i denne saken, har fått i oppgave å analysere alle SMS-ene i sammenheng og mener kommunikasjonen er mistenkelig.

Jensens forsvarere John Christian Elden og Arild Holden reagerte på at vitnene fra Spesialenheten tolket for mye. Holden poengterer at det er ekstra mange meldinger om sol og fint vær i perioden Jensen er på ferie, og at det derfor ikke trenger å være koder.

Et annet, vesentlig poeng for Jensens forsvarere er at Cappelen selv har erkjent at han ikke husker de fleste av de konkrete SMS-ene. Narkosmugleren har derfor blitt nødt til å tolke seg frem til hva meldingene kan bety i retten.

Dommer Kim Heger har reagert på at Cappelen ikke husker en rekke møter med Jensen, men samtidig har forsøkt å gi en detaljert forklaring på hva et enkelt utropstegn i en SMS kunne bety.

Kim Heger i Oslo tingrett

Dommer Kim Heger har flere ganger reagert på Cappelens selektive hukommelse i retten.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

5. Det hemmelige prosjektet

Eirik Jensen fortalte i sin frie forklaring at han var en del av et nasjonalt, hemmelig prosjekt i perioden 1998 til 2011. Jensen sa også at prosjektet var forankret på toppnivå i norsk politi, men sa han ikke kunne utdype hva prosjektet dreide seg om. Anstein Gjengedal, politimester i Oslo fra 2000 til 2012, har sagt til NRK at det er «stor fare for liv» om prosjektet ble kjent.

Ifølge Jensen var prosjektet en av grunnene til at han skrev mange meldinger med kodespråk. Jensen fortalte også at prosjektet førte til at han laget hemmelige fluktplaner og møtepunkter.

Eirik Jensens forsvarer har uttalt at bakgrunnen for oppdraget var Jensens arbeid med informanter. Samtidig har forsvaret blitt avskåret fra føre ytterligere bevis rundt prosjektet i retten,

– Påtalemyndigheten har fått medhold i retten i å hemmeligstemple det. Vi har ikke fått noen nærmere begrunnelse. Og det er straffbart for meg å si det jeg vet, sa Elden til NRK i januar.

Elden fortalte også at han har bedt om å få mer informasjon, men da fikk beskjed om at et brev han selv hadde sendt Spesialenheten hadde blitt hemmeligstemplet.

Spesialenhetens aktor Guro Glærum Kleppe har i retten bekreftet at det finnes et hemmelig prosjekt, men har ikke ønsket å utdype dette nærmere. Samtidig har flere vitner, deriblant Jensens tidligere kollega Roger Stubberud, kommet med noen informasjonsdrypp om prosjektet i retten.

Roger Stubberud vitner i retten

Roger Stubberud, som har kriminologi-utdannelse, jobbet tett med Eirik Jensen de siste årene av politimannens karriere.

Foto: Anders Brekke / NRK

Stubberud bekreftet blant annet at prosjektet var en av grunnene til at Jensen oppbevarte en «kontantkasse». Ifølge Stubberud skulle pengene holde til at «tre personer kunne klare seg i to uker uten kort».

Senere har politioverbetjent Jarl Inge Frimannslund knyttet noen kommentarer til det hemmelige prosjektet bak lukkede dører. Referatforbudet mot Frimannslunds vitnemål er imidlertid opphevet, og Elden bekrefter overfor NRK at politioverbetjenten fortalte at Jensens stilling i prosjektet ga ham myndighet til å ha kontakt med informanter, også i tiden han hadde en rådgiverstilling ved Strategisk stab.

På den siste dagen med bevisførsel bekreftet også Odd Berner Malme, tidligere etterretningssjef i Oslo politidistrikt, at han var kjent med Jensens rolle i prosjektet.

– Det var politimesteren i Oslo som besluttet at Jensen skulle ha en rolle der. Det var ikke overraskende, med tanke på den bakgrunnen og kunnskapen han hadde om informantbehandling, sa Malme i retten.

VG har tidligere skrevet at Eirik Jensen fikk en halv million kroner utbetalt etter at han ble arrestert. Ifølge avisa var pengene lønn for det hemmelige prosjektet som ble lagt ned i 2012, da Hans Sverre Sjøvold overtok som politimester for Anstein Gjengedal.

Hemmelig møte mellom Eirik Jensen og Gjermund Cappelen

En kriminell person ble vitne til at Eirik Jensen og Gjermund Cappelen møttes på Ekeberg i Oslo 10. september 2013. Cappelen satt i den hvite BMW-en på bildet. I den sorte Volvoen satt Jensen.

Foto: Privat / NRK

6. Lukkede dører og informantvitne

Det er kun partene i retten som har oversikt over det totale bevisbildet mot Eirik Jensen og Gjermund Cappelen. Flere ganger i løpet av rettssaken har pressen blitt sendt på gangen når det er snakk om sensitive opplysninger om andre kriminelle, blant annet knyttet til Cappelens virke som informant.

Et underliggende spørsmål i saken er hvorvidt Eirik Jensen kan ha blitt utsatt for et komplott fra kriminelle.

Det har vært begrenset bevisførsel rundt dette i åpen rett, men på tampen av forsvarets bevisførsel leste forsvarer Elden blant annet opp en NRK-artikkel i retten.

Artikkelen handlet om det tidligere Young Guns-medlemmet Mikael Ali, som tror mange i det kriminelle miljøet kommer til å «juble» om Jensen blir dømt.

Gjennom rettssaken har det kommet frem at Gjermund Cappelen var utsatt for et stort press høsten 2013. Cappelen har selv fortalt om trusler fra «en pakkis». Truslene skal være knyttet til Cappelens snusselskap «Pure Nordic».

Samme høst ble Cappelen også kalt inn på teppet av flere kriminelle for å forklare seg om forholdet til Jensen. Bakgrunnen var at Jensen og Cappelen ble observert sammen på Ekeberg i Oslo 10. september.

I utspørringen av Cappelen antydet Elden at møtet med de kriminelle var første gang Cappelen fant på en historie om at Jensen jobbet for Cappelen, og ikke omvendt.

Det er tidligere kjent at politiet skal ha brukt en informant på innsiden av Cappelens nettverk for å få has på narkosmugleren. Opplysningene ble først omtalt av TV 2.

– Hvis dette stemmer, så er det av stor interesse, og hvorfor er det holdt unna saken og unna oss? Det er klart at Jensen er en person som har opparbeidet seg mange fiender i løpet av årene, særlig i kriminelle miljøer, og hvis dette er politiets innfallsvinkel, så er det klart at det har betydning for oss, sa Elden til TV-kanalen før rettssaken startet.

Etter det NRK forstår, er informanten den samme som et tungt kriminelt vitne Elden hadde stevnet mot tampen av rettssaken. Elden har påpekt at han ikke kjenner til om opplysningene om at politiet brukte en informant stemmer.

Til Dagbladet har Elden sagt at han ville bruke vitnemålet til å spørre om «hvilke informanter som er brukt», og på hvilken måte.

Elden fikk imidlertid aldri anledning til å stille spørsmål til mannen, også omtalt som Cappelens «kronprins». Årsaken er at statsadvokat Lars Erik Alfheim gikk til retten og fikk medhold i at opplysningene skal holdes skjult for både Jensen, Cappelen og deres forsvarere.

Prosedyrer

Over fem måneder etter det første iskalde møtet mellom Eirik Jensen og Gjermund Cappelen, er det nå bare de avsluttende prosedyrene som gjenstår før dommerne i Oslo tingrett skal trekke seg tilbake og avsi en dom.

Klokken 12.00 18. mai skal statsadvokat Lars Erik Alfheim oppsummere saken mot Cappelen. 19. mai er det duket for Spesialenhetens avslutningsprosedyre.

22. og 23. mai er det forsvarersiden som skal prosedere.

Følg prosedyrene direkte her

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger