Beslan-penger kom ikke fram

Den engelske samarbeidspartneren skal ha stukket norske bistandspenger i egen lomme. Kirkens Nødhjelp visste om forholdet, men lot likevel penger strømme til organisasjonen.

Bistandspenger

Generalsekretær Atle Sommerfeldt i Kirkens Nødhjelp.

Foto: Esben A Holm / NRK

Kirkens Nødhjelp vistse om økonomiske misligheter i England.

Likevel valgte den norske bistandsgiganten å overføre 278.515 kroner til den engelske samarbeidspartneren Center for Peacemaking and Community Development (CPCD).

Dette kommer frem i dokumenter NRK Nyheter har tilgang til. Pengene kan nå være tapt fordi Kirkens Nødhjelp og flere andre står i kø som kreditorer.

Samarbeidet mellom CPCD og Kirkens Nødhjelp (KN) er avsluttet etter at den engelske organisasjonen slo seg selv konkurs etter den siste pengeoverførselen. I dag arbeider et bostyre for å ettergå hva som har skjedd i organisasjonen.

Skoleterroren

Kirkens Nødhjelp mangler økonomiske rapporteringer på flere millioner kroner fra CPCD i flere prosjekter der norske bistandspenger er involvert.

Ett av prosjektene skulle hjelpe barna etter den blodige skoleterroren i Beslan der over 330 personer ble drept. Halvparten av disse var barn.

Tsjetsjenske opprørere gikk inn i skolen 1. september 2004 og tok 1100 elever, lærere og foreldre som gisler.

To dager senere aksjonerte russiske sikkerhetsstyrker. Mange av gislene ble drept under skytingen og av bomber. Kun én av gisseltakerne overlevde.

Kirkens Nødhjelp ville hjelpe via et psykososialt prosjekt for barn og unge i området med CPCD som samarbeidspartner, men de økonomiske rapporteringene til prosjektet som kostet 900.000 kroner, sluttet å komme fra London. Pengene var offentlige midler.

- Lærerne, barna og andre har ikke fått hjelpen de skulle fått. Det er korrekt, sier generalsekretær i Kirkens Nødhjelp Atle Sommerfeldt.. I årsrapporten for år 2004 beskriver derimot Kirkens Nødhjelp hvor vellykket prosjektet er.

Mistanke om underslag

I tillegg skulle penger gått til internt fordrevne i Tsjetsjenia og Ingusjetia. Også her sluttet de økonomiske rapportene å komme fra CPCD.

Nå står Kirkens Nødhjelp som en av flere kreditorer overfor CPCD. Samarbeidet har vart siden 1996.

NRK har tilgang til dokumenter som viser at Kirkens Nødhjelp kjente til mistanker om underslag i CPCD allerede 5.desember 2005. Kirkens Nødhjelp hadde informasjon om at styret i England hadde avsatt leder Christopher Hunter fra organisasjonen.

I et dokument som utenlandssjef Knut Christiansen har underskrevet, beskriver Kirkens Nødhjelp mistanken om at Hunter skal ha underslått penger i forbindelse med personlige eiendommer.

Blant annet skal Hunter ha tatt opp et uautorisert lån på 150-000 pund fra bistandspengene, men det uautoriserte lånet skulle angivelig være betalt tilbake.

Selv med manglende økonomiske rapporteringer og solid informasjon om økonomiske misligheter velger Kirkens Nødhjelp 22. desember 2005 å overføre 278.515 kroner til CPCDs konto i England. Dette er to uker etter at ledelsen har fått vite om alvorlig rot i de økonomiske forholdene ved organisasjonen.

5. februar 2006, halvannen måned etterpå, gir derimot styret i CPCD beskjed til KN om at organisasjonen ikke lenger er økonomisk levedyktig.

Solheim: Uklok pengeoverføring

Bistandsminister Erik Solheim reagerer på pengeoverførselen den 22. desember.

- Min umiddelbare reaksjon er at dette virker uklokt, men detaljene i dette må embetsverket, Utenriksdepartementet (UD) og Kirkens Nødhjelp sammen gå opp, sier Erik Solheim til NRK.

I en e-post til NRK skriver i tillegg UD at bistandsgiganten burde ha stanset alle transaksjoner når det kom mistanker om økonomiske misligheter i CPCD. Departementet mener også at Kirkens Nødhjelp burde ha informert UD med en gang de fikk mistanker om uregelmessigheter.

Men toppledelsen i Kirkens Nødhjelp unnlater å informere Utenriksdepartementet umiddelbart om mistankene.

Nevner ikke underslag

Istedenfor søker KN departementet om å få forlenget prosjektperioden med CPCD. I søknaden som er datert 5.februar 2006, nevner ikke KN med et ord de økonomiske mislighetene hos den engelske samarbeidspartneren selv om de vet om forholdene.

”Vi ber departementet om at dette prosjektet som skulle vært avsluttet 31. desember 2005, forlenges til 30. april 2006. Vi har behov for å forlenge prosjektet fordi prosjektvirksomheten i Tsjetsjenia og Ingusjetia har blitt forsinket grunnet omfattende omorganisering i vår partnerorganisasjon CPCD. I den forbindelse har det oppstått forhold i organisasjonen som må avklares.”

De økonomiske mislighetene blir med andre ord aldri nevnt i søknaden. Dermed innvilger Utenriksdepartementet søknaden uten innvendinger.

Bistandsminister Erik Solheim sier på generelt grunnlag for lignende framtidige saker;

- Jeg forventer en umiddelbar rapport til UD eller Norad ved mistanke om korrupsjon, dernest all innsats for å få pengene tilbake, og politianmeldelse, sier Solheim.

Ingen er politianmeldt i CPCD.

CPCD konkurs

Kirkens Nødhjelp informerte ikke departementet om de økonomiske mislighetene før etter at CPCD begjærer seg selv konkurs 5. februar 2006.

Dette skjer først dagen etter, 6. februar 2006, i en telefonsamtale til Embret Aasen i Utenriksdepartementet.

- Alt korrekt

Generalsekretær Atle Sommerfeldt mener Kirkens Nødhjelp ikke har gjort noe galt.

- Hvorfor fortsatte man å overføre penger til organisasjonen enda man viste om økonomiske problemer internt?

- Kirkens Nødhjelp overførte ikke andre beløp til organisasjonen enn det styret tryglet om at vi skulle gjøre i forhold til lokalt ansatte i Tsjetsjenia. Og pengene er øremerket og finnes på konto i London, sier Sommerfeldt.

- Men synes du nå i ettertid at det var korrekt å fortsette pengeoverførsler til en organisasjon der dere hadde indikasjoner på økonomiske misligheter?

- KN forholdt seg til styret i organisasjonen som tok grep ved å si opp en leder som ikke lenger hadde styrets tillit. Derfor valgte vi å høre på det samme styrets bønn om å ta hensyn til å være romslig overfor de lokalt ansatte. Det gjorde vi. og det står vi for. Og pengene er altså ikke tapt fordi de står i London.

- Har pengene kommet fram?

-Det er ingenting som tyder på at pengene har kommet fram. De står nettopp i London, sier generalsekretæren.

- Vi informerte

Atle Sommerfeldt mener også at søknaden om prosjektforlengelse til Utenriksdepartementet var en god søknad. Generalsekretæren hevder også at de økonomiske mislighetene blir nevnt i søknaden selv om han aldri har lest søknaden selv.

- KN søkte om forlengelse av prosjektperioden samtidig som vi informerte norske myndigheter om at det var uregelmessigheter som vi holdt på å undersøke.

- Men dere informerte ikke myndighetene om at det var økonomiske uheldige forhold i organisasjonen?

-Vi informerte norske myndigheter om at prosjektet måtte forlenges, og at vi arbeidet for å undersøke uregelmessigheter i organisasjonen. Og når dette ble avdekket ved at styret slo seg selv konkurs, ble det umiddelbart informert til myndighetene.

- I dokumenter vi  (NRK) har, så står det ingenting om at det var uregelmessigheter internt i organisasjonen. Den argumentasjonen som står i dokumentene, er at det var en intern omorganisering i organisasjonen og at dette var grunnen til at man søkte om forlenget prosjektperiode. Det ble ikke nevnt noen steder, verken økonomiske misligheter, eller uheldige omstendigheter i organisasjonen. Hvorfor tror du at dette ikke kommer fram?

- Det som står i vår søknad til UD, er at det var en intern omorganisering. Og det var det det var. Nemlig at en leder var sparket.. Også er det slik at vi jo faktisk har stoppet utbetalingene på grunn av dette. Det er myndighetene informert om. Når organisasjonen slår seg konkurs, blir myndighetene umiddelbart informert om dette, sier generalsekretæren.

- Må granske CPCD

Korrupsjonsekspert Jan Borgen i Transparancy International Norge mener Kirkens Nødhjelp handlet klanderverdig da de overførte penger til sin engelske samarbeidspartner selv om de visste om økonomiske misligheter.

- KN skulle ikke ha utbetalt noen ting når de visste det de visste, samtidig som de selv ikke hadde fått rapportert bruken av penger. Da burde alle varsellamper lyse. Og av varsomhet burde de ha holdt tilbake penger, sier Jan Borgen.

Samtidig mener Borgen at det er for slapt å vente på at bostyret skal undersøke de økonomiske forholdene i CPCD.

- For KNs renommé og ettermæle er det viktig å få all tvil fjernet. Da kunne de foretatt en gransking og ikke overlatt til en advokat og et bostyre å finne ut av hva som har foregått. Jeg synes de skulle tatt tak i dette selv og gått mer offensivt til verks, sier korrupsjonseksperten.

  Send oss tips om denne saken

 

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger