Det er full fyr i debatten mellom to av Stortingets selvutnevnte klimapartier etter at regjeringen tirsdag kveld la fram et forslag om endringer i skattereglene for oljenæringen.
– Dette forslaget ser ut som enda en klimabløff fra regjeringen og særlig Venstre, sier MDG-leder Une Bastholm i en skriftlig kommentar til NRK.
– Det er helt utrolig at Venstre later som om dette er en stor klimaseier, når alt som har kommet fram så langt tyder på at det blir omtrent like lukrativt å lete etter olje med dette forslaget, fortsetter hun.
DEN NYE OLJESKATTEN:
– Like lukrativt
Det nye skatteopplegget skal hindre at oljeselskapene tar fatt på prosjekter som egentlig ikke er lønnsomme for samfunnet, men som likevel gir et overskudd for selskapene på grunn av skattereglene som finnes i dag.
BLØFF:
MDG-lederen mener Venstre og regjeringen overspiller betydningen som den foreslåtte skatteendringen vil ha for norske klimautslipp. Kritikken fra Bastholm avvises av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.
– Mitt inntrykk er at MDG er mer opptatt av MDGs egen valgkamp enn å anerkjenne faktiske framskritt i klimapolitikken, sier Rotevatn og fortsetter:
– Jeg blir fascinert over all energi MDG legger ned i å kritisere en høyst etterlengtet skatteendring som alle miljøorganisasjoner støtter, som klimarisikoutvalget anbefalte og som regjeringen og alle økonomer mener innebærer en innstramming i oljeindustriens betingelser.
UTREDET I DET SKJULTE:
– Ingen revolusjon
I går sa oljeanalytiker Teodor Sveen-Nilsen i Sparebank1 Markets til NRK at det nye skatteregimet neppe ville føre til mindre aktivitet på norsk sokkel.
– Dette er ikke en rasering. Det betyr kanskje litt lavere leteaktivitet, men ellers er dette nokså ubetydelig, sa Sveen-Nilsen, som heller ikke tror grepet vil ha noe å si for arbeidsplassene i oljeindustrien.
Klimaministeren sier det slik:
– Det er ingen revolusjon i norsk oljepolitikk, dette. Det blir ikke slutt på oljeleting eller oljeutvinning. Og det har vi heller aldri sagt, sier Rotevatn.
– Så hva er da poenget?
– Før var systemet slik at staten tok en for stor risiko når selskapene lette etter olje og gass. Det ga en fare for at prosjekter som er ulønnsomme for samfunnet, likevel ble bygd ut.
– Men vil endringene dere nå foreslår innebære at olje og gass blir liggende som i dagens system ville ha blitt hentet opp?
– Det er litt vanskelig å svare på. Systemet vil iallfall sikre at skattemotivert letevirksomhet ikke vil lønne seg. Da vil selskapene neppe starte utbygging, og det er jo bra for klimaet.
Meningsmåling august 2021 for Nasjonal
Frp-alarm
Tilbakemeldingene på forslaget har så langt vært avventende fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, oljeindustrien og LO-forbundene som organiserer de ansatte. Tydeligst i sin motstand har regjeringens budsjettpartner Fremskrittspartiet vært.
– Nå står oljenæringen på spill. Når Høyre legger fram et skatteforslag som SV – som vil legge ned næringen – jubler for, da burde alle varselklokker ringe på Høyres hus, sa Frp-leder Sylvi Listhaug onsdag.
Dagen etter fulgte hun opp med et Facebook-innlegg, der hun gikk i rette med Unge Høyre, som på samme plattform feiret regjeringens forslag og viste til at det innebærer et betydelig gjennomslag for ungdomspartiet.
– Nå håper jeg alle ungdommer som vil stå opp for oljen melder seg inn i Fremskrittspartiets Ungdom, skriver hun.
Unge Høyres leder Ola Svenneby tar seg ikke nær av kritikken fra Listhaug.
– Når både Frp og MDG er forbanna, da er man på rett kurs. Vi vil ikke avvikle oljenæringen og ikke ha letestans, men vi må sikre at oljepolitikken henger med i tiden. For økonomisk risiko og klimarisiko henger sammen. Disse endringene begrenser samfunnets økonomiske risiko, men gjør det også relativt mer lønnsomt å investere i fornybar energi og mineralnæringen framfor olje og gass, sier han.
Utspilt sin rolle
Oljeanalytiker Teodor Sveen-Nilsen mener leterefusjonsordningen, som regjeringen nå ønsker å reformere, langt på vei har utspilt sin rolle.
– Fra 2005 til kanskje 2015 hadde du en underskog av små selskaper som kun drev med leting. De var i stor grad finansiert av leterefusjonsordningen. Aktørbildet er nå helt annerledes, og det er veldig få av de mindre aktørene, så det betyr lite for aktiviteten totalt sett.
For de gjenværende små selskapene er den nye ordningen negativ, men for de store aktørene er den enten ubetydelig eller litt positiv, mener Sveen-Nilsen.
