Beskylder Norges Bank for å bidra til finansiering av militærjuntaen i Myanmar

Oljefondet hadde ved utgangen av 2020 investert over 840 millioner kroner i selskapet Adani Ports. Selskapet har tette bånd til militærdiktaturet i Myanmar, ifølge en rapport.

The Australian Centre for International Justice og Justice for Myanmar står bak rapporten.

Adani Ports skal bygge en containerhavn i Yangon. Selskapet har betalt opp mot 442 millioner kroner for bruksrettigheter og leie av tomta. Pengene har gått til det militæreide selskapet Myanmar Economic Corporation (MEC).

Allerede i 2019 advarte FNs menneskerettighetsråd om at investeringer i selskaper som samarbeider med MEC bidrar til finansiering av Myanmars militærdiktatur.

Avslørt av video og bilder

Video og bilder viser Adani Ports' sjef, Karan Adani, i møte med juntaens toppgeneral Min Aung Hlaing i Mundra havn i India i 2019. De to utvekslet også gaver.

Generalen er kjent for sin rolle i den etniske rensingen av minoriteten rohingyaene. Han står også bak det nylige militærkuppet i Myanmar.

Etter kuppet er minst 550 sivile blitt drept og tusenvis vilkårlig fengslet.

Toppgeneralen har sanksjoner mot seg fra både USA, Storbritannia, Canada og EU. For halvannen uke siden innførte USA dessuten økonomiske sanksjoner mot MEC.

• Les også: Over 100 drepne i Myanmar

Morselskapet til Adani Ports, Adani Group, er rammet av flere kontroverser. Det finansierer en svært omstridt og helt ny kullgruve, Carmichael i Queensland i Australia.

Avviser anklagene

Adani Ports nekter for at de er engasjert med militære ledere i Myanmar.

I en uttalelse til sine aksjonærer skriver selskapet at indiske myndigheter var vertskap for møtet med generalen. Adani Ports var bare tilretteleggere for møtet.

Og gaver ble utvekslet kun som en kulturell høflighet. Ingen gaver ble utvekslet mellom Adani Ports' ledere og Myanmars general.

Videre skriver selskapet at konteinerhavnen i Yangon er et prosjekt som ble tilrettelagt av Aung San Suu Kyis demokratisk valgte regjering.

Uttalelsen fra selskapet møter sterk kritikk. Organisasjonene mener Adani Ports dropper å adresse hovedbeskyldningene i rapporten: Selskapets handel med militæret.

Ber investorer trekke seg

Adani Ports' investorer må trekke seg ut av selskapet. Det er det klare budskapet fra organisasjonene bak rapporten. De lister blant annet opp Norges Bank.

– Til tross for gjentatte oppfordringer, fortsetter Adani Ports å samarbeide med militærregimet i Myanmar. Selskapet gjør seg medskyldig i militærets grusomheter og korrupsjon, sier Yadanar Maung i Justice For Myanmar.

Saken har fått mye oppmerksomhet, særlig i Australia. NRK er først til å spørre Norges Bank om sine investeringer i Adani Ports.

Ved utgangen av 2020 hadde oljefondet 840 millioner kroner i selskapet. Pressesjef i Norges Bank Investment Management (NBIM), Marthe Skaar, sier de er kjent med saken.

– Hvordan forholder NBIM seg til beskyldningene mot Adani Ports?

– Vi har dialog med selskapene vi er investert i og tar opp relevante forhold ved selskapsstyring og bærekraft. Videre utøver vi vårt eierskap gjennom å stemme på selskapenes generalforsamlinger. Vi kan ikke kommentere på detaljer i vår dialog med enkeltselskaper, men vi er kjent med denne saken.

Skaar legger til at oljefondet har etiske retningslinjer som kan gi grunnlag for utelukkelse av selskaper ved alvorlige menneskerettighetsbrudd.