Hopp til innhold

Elden mener aktor bruker feil paragraf mot Bertheussen: Slik har andre rettssaker endt

Den alvorligste paragrafen Laila Bertheussen er tiltalt etter har blitt brukt i saker som omhandler flere profilerte politikere.

Nyutnevnt justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) blir gratulert av samboer, Laila Anita Bertheussen, på Slottsplassen etter ekstraordinært statsråd på slottet onsdag. Statsminister Erna Solberg til venstre.

ALVORLIG TILTALE: Her blir nyutnevnt justisminister Tor Mikkel Wara gratulert av samboer Laila Anita Bertheussen på Slottsplassen 4. april 2018. Et knapt år senere gikk han av som følge av at samboeren ble siktet.

Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

I dag starter den omfattende rettssaken mot tidligere justisminister Tor Mikkel Waras samboer, Laila Bertheussen.

Fra desember 2018 til mars 2019 ble hjemmet til Bertheussen og Wara åsted for en rekke mystiske hendelser (se tidslinje nederst).

I tillegg fikk Wara og daværende statsråd for samfunnssikkerhet Ingvil Smines Tybring-Gjedde, samt ektemannen – stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde – tilsendt trusselbrev.

10. mars i fjor brøt det ut brann i bagasjerommet på samboerparets bil. PST mente da at det ikke kunne være noen andre enn Bertheussen selv som stod bak.

Bertheussen nekter for at det hun som står bak hendelsene og truslene.

Samlet strafferamme på 16 år

De mest alvorlige tiltalepunktene mot Bertheussen, syv totalt, er tatt ut straffelovens paragraf 115 (se faktaboks under).

Paragrafen omfatter angrep på de høyeste statsorganene og rammer den som bruker makt eller trusler for å hindre deres virksomhet.

Paragrafen har en strafferamme på 10 år. I tillegg er Bertheussen tiltalt for trusler, for å ha forledet politiet til å tro at utenforstående stod bak handlingene, og for brudd brann- og eksplosjonsloven.

Påtalemyndigheten mener at de ulike tiltalepunktene i ytterste konsekvens kan gi en samlet straff på 16 år i fengsel. Samtidig tilsier de faktiske forholdene i saken at en endelig påstand om straff vil være langt unna det øvre sjiktet av denne rammen.

Laila Anita Bertheussen er tiltalt for brudd på straffelovens paragraf 115, som gjelder angrep på de høyeste statsorganenes virksomhet. Hun er også tiltalt for trusler, falsk anklage og brudd på brann- og eksplosjonsvernloven.

Laila Anita Bertheussen er tiltalt for brudd på straffelovens paragraf 115, som gjelder angrep på de høyeste statsorganenes virksomhet. Få en oversikt over saken her.

Islamister og kakekasting

En gjennomgang NRK har gjort viser at en av siste paragraf 115-sakene ble behandlet i Høyesterett i oktober i fjor.

I tillegg har NRK funnet følgende saker som er behandlet etter paragraf 115, eller forgjengeren (paragraf 99 i gammel straffelov). Listen er ikke utfyllende:

  • I 2004 ble en 46 år gammel mann dømt til 90 dagers fengsel, etter å ha sendt en trusler rettet mot statsminister Kjell Magne Bondevik og Dagfinn Høybråten til Dagbladet. Dommen ble imidlertid avsagt som en vanlig trusseldom.
  • I 2005 kastet en mann en bløtkake i nakken på finansminister Kristin Halvorsen. Mannen ble dømt etter paragraf 99 i lagmannsretten, men Høyesterett opphevet dommen. Saken ble avgjort med påtaleunnlatelse.
  • I 2012 ble Krekar dømt for trusler mot Erna Solberg i lagmannsretten. Samtidig ble Krekar frifunnet etter paragraf 99, for trusler mot myndighetspersoner.
  • I 2013 ble en 48-åring dømt for trusler mot stefaren, Ap-politiker Martin Kolberg. Mannen fikk fem års forvaring, men dette var en samlestraff for flere andre forhold.
  • I oktober 2016 ble en britisk kvinne i 20-årene dømt til 45 dagers fengsel i lagmannsretten. Kvinnen kastet en kake i hodet på likestillingsminister Solveig Horne (Frp) i Pride-paraden samme år.
  • I 2016 ble en mann i 20-årene dømt for å sendt sprøytespisser og truende brev til kongefamilien og statsminister Erna Solberg. Lagmannsretten dømte mannen til ett år og tre måneder i fengsel. 10 av månedene ble gjort betinget.
  • I 2018 erkjente en 43 år gammel mann straffskyld for å ha truet Trine Skei Grande. Mannen ble dømt til 60 dagers fengsel, halvparten av straffen ble gjort betinget, ifølge Romerikes Blad.

Aftenposten viste til en lignende gjennomgang søndag, uten at saken mot Bondevik og Høybråthen var tatt med.

Solveig Horne utsettes for kakekasting under Pride

I 2016 ble en britisk kvinne dømt til 45 dagers fengsel etter å ha kastet en kake på likestillingsminister Solveig Horne under Pride-paraden.

Foto: Erik Brandsborg / Privat

Mener aktoratet bommer

Bertheussens forsvarer John Christian Elden mener påtalemyndigheten har bommet med tiltalen.

John Christian Elden

Laila Anita Bertheussens forsvarer John Christian Elden.

Foto: Geir Olsen / NTB scanpix

– Hun stiller seg uforstående til å bli tiltalt for angrep mot demokratiet. Det er en ganske vid straffebestemmelse, men den er neppe ment til å ramme situasjoner som den PST har tatt ut tiltale for her, sier Elden.

– Vi mener at når man truer to statsråder og en stortingsrepresentant, må man regne med at det kan bli tatt ut tiltale, uavhengig av om man er samboer til landets tidligere justisminister, svarer statsadvokat Frederik G. Ranke ved Det nasjonale statsadvokatembetet.

– Hva gjør at gjerningspersonen burde ha forstått at dette var en trussel mot demokratiet?

– Man har blant annet sett Waras offentlige reaksjon etter den første hendelsen, og man har også sett hvordan han reagerte etter den siste bilbrannen. Han har gjentatt at han ser på handlingene som en trussel mot demokratiet, svarer Ranke.

Spiller av intervjuer i retten

For å belyse disse reaksjonene skal påtalemyndigheten spille av to TV-intervjuer med Wara i retten. Wara gikk av som statsråd da det ble kjent at PST mente samboeren stod bak alle trusselhendelsene, og har ikke kommentert saken siden. Wara er innkalt som vitne på rettssakens andre uke.

Statsadvokat Fredrik G. Ranke

Statsadvokat Frederik G. Ranke ved det nasjonale statsadvokatembetet er aktor i saken.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Aktor sier der er viktig å få med seg at man ikke må hatt til hensikt å påvirke statsråden for å bli dømt.

– Det holder at man er klar over, eller holder for sannsynlig, at statsråden kan bli påvirket, sier Ranke.

– Har statsråden blitt påvirket?

– Han måtte jo gå av, svarer Ranke.

– Effekten var at de ble skremt

Tore Bjørgo er leder for Senter for ekstremismeforskning (C-rex) ved Universitetet i Oslo. Han sier undersøkelser viser at trusler mot myndighetspersoner er et økende problem. Dette – i kombinasjon med økt bevissthet hos politiet – forklarer den økende bruken av paragraf 115 de siste årene.

– Det er en økende forståelse hos politiet og påtalemyndigheten og blant politiske organer om at dette er en trussel mot demokratiet. PST har hatt dette på radaren i lang tid.

Bjørgo viser til at PSTs mandat er å beskytte stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og medlemmer av Høyesterett.

– Påtalemyndigheten mener truslene er iscenesatt. Er det overraskende at de bruker paragraf 115 da?

Formelt er det opplagt riktig at trusler mot justisministeren og partikolleger rammes av denne bestemmelsen. Effekten var at de ble skremt. Selv om motivet i denne saken er uvanlig, er jeg ikke forbauset over påtalen, sier Bjørgo.

Tidslinje for Bertheussen-saken

14. mars 2019 ble justisminister Tor Mikkel Waras samboer, Laila Anita Bertheussen, pågrepet og siktet for å selv ha tent på parets bil, og for å ha fått det til å virke som andre står bak. Senere ble hun siktet for til flere hendelser ved boligen der hun bodde med Wara, og for å ha sendt trusselbrev til Wara og ekteparet Tybring-Gjedde. Hun er blant annet tiltalt for brudd på straffelovens paragraf 115, som gjelder angrep på de høyeste statsorganenes virksomhet. Rettsaken startet i Oslo tingrett 8. september 2020.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger