Ber politiet vurdere Resett-innlegg om Raja

«Det er noen som fortjener ei kule midt i panna fra et så nært hold at hele den hårløse brystkassa blir dekket av kruttslam».

Det kommenterer en mann på Facebook under en artikkel fra Resett. Kommentaren er senere blitt slettet.

Artikkelen på Resett er skrevet av Helge Lurås og har tittelen «Abid Raja er en frekk, populistisk pakistaner – hans fiendtlighet mot det norske er farlig».

Lurås skriver i teksten at han har brukt en bevisst provoserende språkbruk, men at det bare er småtterier i forhold til hva Raja har sagt om Siv Jensen, Sylvi Listhaug og i praksis flere hundre tusen nordmenn som har stemt på Frp.

Lurås sikter her til Rajas utspill i media om at Frp-toppene i valgkampen kom med «brun propaganda».

Varslet politiet

Nå har Lars Gule, ekstremisme-forsker og førsteamanuensis ved Oslo Met, sendt både artikkelen og kommentarfeltet til politiet.

– Jeg har varslet politiet om to ting: Helge Lurås' kommentar på Resett.no og det tilhørende kommentarfeltet, og trusselen som fremkom på Resetts Facebook-side. Det er en direkte trussel rettet mot en stortingsrepresentant, noe politiet tidligere har vist at de tar svært alvorlig. Det var den trusselen som fikk begeret til å renne over for meg.

NRK har onsdag ikke lykkes å komme i kontakt med Facebook-brukeren som skrev kommentaren.

Ansvarlig redaktør Harald S. Klungtveit i Filter Nyheter har tatt et skjermbilde av Facebook-posten som indikerer at den lå ute minst to timer.

– Umiddelbart etter at vi ble gjort oppmerksom på kommentaren, ble den slettet. Den kom på Facebook, der vi ikke har mulighet til å forhåndsmoderere. Men den ble slettet, og han er nå blokkert, slik at han ikke kan kommentere igjen, sier Resett-redaktør Helge Lurås til NRK.

Han mener meldingen er en drapstrussel som rammes av straffeloven.

Lurås legger til at det ikke bare er Resett som har utfordringer med kommentarfelt. Han sier han har sett drapstrusler og hatefulle ytringer som har ligget ute i flere timer på andre store medienettsteder.

– Spørsmålet er om trusselen ble fjernet raskt nok fra kommentarfeltet på Resetts Facebook-side til at Resett er ansvarsfri, sier Gule.

– Jeg er ute etter Resett

Lars Gule sier han følger spesielt med på nettsidene og Facebook-sidene til Resett, HRS og Document.no.

– Tipser du politiet hvis straffbare ytringer legges ut under artikler til VG, Dagbladet og NRK?

– Blir ting liggende for lenge på NRKs Facebook-sider, fortjener også de å bli meldt til politiet. Men legger noen ut rasistiske eller hatefulle ytringer der, slettes de. Og de har også et helt annet publikum, svarer Gule.

– Det kan virke som du er ute etter Resett?

– Ja, jeg er ute etter dem. Det henger sammen med den enorme forskjellen på Resett sammenlignet med VG og NRK. Det er ikke tilfeldig at de mest ytterliggående flokker seg omkring nettstedene Resett, Document.no og HRS.

– Han vet hva han gjør

Det er ikke bare Facebook-posten Gule mener går over streken. Forskeren har også varslet politiet om Lurås’ kommentar og tilhørende kommentarfelt som er moderert av Resett.

– Det har med kontekst å gjøre. Kommentaren til Lurås er opptakten til det som følger i kommentarfeltet. Lurås skriver tilsynelatende saklig og er mer moderat i språkbruken enn de fleste som kommenterer på Resett. Men Lurås er ikke dum, han vet hva han gjør og lefler bevisst med ekstreme holdninger, mener Gule, som mener kommentarfeltet er fylt med «utrolig mye rasistisk grums».

– Dessuten er overskriften i seg selv grov. Den er hetsende og grenser til det hatefulle. Jurister må vurdere hvor grensa skal gå, men det er i hvert fall ikke urimelig å vurdere den opp mot straffeloven, sier Gule og legget til at det handler om det massive trykket mot en person i kommentarfeltet.

Lurås: Misbruk av politiets ressurser

Resett har selv publisert en sak om Gules varsling, der Lurås svarer at Gule misbruker politiets ressurser.

Lurås sier bruken av kommentarfeltet og hvor de legger lista er en kontinuerlig prosess.

– Kommentarfeltet på Resett er strengt tatt et omdømmeproblem for oss. Vi prøver å ha et åpent kommentarfelt fordi det er viktig for ytringsfriheten, samtidig blir kommentarfeltet brukt mot oss. Noe av utfordringer er at det samme finnes på andre mediers kommentarfelt, men de har ikke folk som følger dem så tett, sier Lurås.

– Men det er vel ikke noen unnskyldning for dere at andre også har utfordringer?

– Nei, men noen må etter min oppfatning ha åpne kommentarfelt i dette landet her. Og avis etter avis og medium etter medium har stengt ned sine kommentarfelt. Og det har de gjort fordi de har hatt såkalt mye grums i kommentarfeltet, og de ønsker ikke å bli assosiert med det.

– Men ett eller annet sted må de menneskene som er frustrert og som kommenterer, gå. Og nå har vi valgt på Resett å ha et åpent kommentarfelt og prøve å prøve å kunne inkludere så mange som mulig i den offentlige samtalen, sier Lurås.

Ekspert: Innenfor ytringsfrihetens rammer

NRK har sendt menneskerettsjurist Njål Høstmælingen et utvalg av kommentarene på Resett-artikkelen.

– De er godt innenfor ytringsfrihetens trygge rammer, konkluderer Høstmælingen.

– Jeg er jo enig i at dette er brunt som bare det, og at det er dyktige folk som bidrar til at andre går for langt, men tror ikke Lurås trenger å være redd for å bli dømt for dette, legger han til.

Også advokat og ekspert på ytringsfrihet Jon Wessel-Aas mener kommentarene han har fått se er innenfor ytringsfrihetens rammer.

– Ut fra hvordan jeg oppfatter gjeldende rett på feltet, er det etter min vurdering tvilsomt om noen av kommentarene i eksemplene du har sendt meg, er over terskelen for det straffbare etter bestemmelsen om hatefulle ytringer i straffeloven § 185, sier Wessel-Aas.

En av kommentarene til Resett-artikkelen er.

«Rajas mål er å islamisere Norge! Dette er hat-retorikk mot norske tradisjoner og verdier! Raja står for et kvinnesyn, syn på homofile, jøder og kristne som IKKE våre politikere burde akseptere! Raja viser ved sine sjofle handlinger at vi har fått mer enn nok av berikelsen, som vil ta fra oss vårt land, våre meninger, vår kultur vår ytringsfrihet og våre verdier!!! Hver eneste dag blir norske skolebarn banket opp og trakassert av berikelsen. dette gjør de for å markere at de tror at de er overlegne! Dette er ikke noe annen enn hat mot vårt samfunn og våre verdier! Dette er takka for å ha åpnet vårt land for berikelsen! Hvis de er så misfornøyd, så reis tilbake til de flotte landene deres! Dette er absurd, og våre politikere er nyttige idioter for berikelsen! NÅ MÅ snart noen reagere! Erna Solberg er IKKE i stand til å sette ting på plass!!!»

– Denne kan i konteksten forstås slik at muslimer generelt blant annet representerer en gruppe som «norske skolebarn [blir] banket opp og trakassert av» hver eneste dag, og at (muslimen) Raja selv er en representant for denne angivelige kulturen. Slik sett kan ytringen rammes av lovens ordlyd, jf. å «fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen [her muslimer generelt og Raja spesielt] på grunn av deres […] nasjonale eller etniske opprinnelse [eller] religion». Etter min vurdering er ytringen likevel ikke så kvalifisert krenkende som Høyesterett har krevd, at den er straffbar, sier Wessel-Aas.

– Kan være ærekrenkende

Wessel-Aas mener enkelte av kommentarene nok kan anses som sivilrettslig ærekrenkende overfor Raja, i den grad de tillegger ham motiver om å «snikislamifisere» Norge og fremstiller det slik at han i den forbindelse opererer som en «muldvarp» som under dekke av å akseptere demokratiske verdier, har som mål å «islamifisere» Norge.

– I en slik vurdering vil også de hatefulle elementene i ytringene kunne være relevante. Men også ærekrenkelsesreglene må anvendes med ytringsfriheten som utgangspunkt, og med tanke på at Raja er en offentlig person og stortingspolitiker, vil det være stor takhøyde for kritiske ytringer om ham i den rollen, slik at de aktuelle eksemplene – i alle fall hver for seg – neppe er over grensen for det rettsstridige, sier Wessel-Aas.