Hopp til innhold

Ber om tre milliarder til nærområdene

Elleve organisasjoner la onsdag fram tre krav til hva Norge bør gjøre i nærområdene, Europa og på hjemmebane for å håndtere strømmen av syriske flyktninger.

Pressekonferanse, syriske flyktninger

flyktningkrisen i Syria. Her avbildet: Martha Skretteberg fra Caritas, Helga Haugland Byfuglien fra Den norske kirke, Jan Egeland fra Flyktninghjelpen, Anne-Marie Helland fra Kirkens Nødhjelp, Ann-Margrit Austenå fra NOAS og Liv Tørres fra Norsk Folkehjelp.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Organisasjonene som står bak er Amnesty, Atlas-Alliansen, CARE, Caritas, Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp, Den norske kirke, NOAS, Norsk Folkehjelp, Redd Barna og Røde Kors.

– Isfjell som vokser

Det første kravet handler om økte bevilgninger til Syria og nærområdene. Organisasjonene ber om 3 milliarder i bevilgninger til Syria og landene rundt i neste års statsbudsjett.

– Vi står i en ekstraordinær situasjon som må løses med ekstra midler. I Europa har vi bare sett toppen av et isfjell, og det isfjellet smelter ikke, det vokser hver dag, sier generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Anne-Marie Helland.

Anne-Marie Helland, Kirkens Nødhjelp

Anne-Marie Helland fra Kirkens Nødhjelp ber regjeringen bevilge 3 milliarder til Syria og nærområdene.

Foto: Lokman Ghorbani / NRK

Generalsekretær i Flyktninghjelpen Jan Egeland, forteller at Regjeringen har en mulighet til å lede an i et globalt initiativ for å øke støtten til hjelpearbeidet i regionen.

– Historien om den syriske krigen, er en historie om en varslet katastrofe der vi gjorde altfor lite, altfor sent, sier han.

– Bred allianse

Organisasjonene krever også at alle delene av samfunnet skal bidra i en nasjonal dugnad for å håndtere krisen.

– Vårt land, og hele Europa, blir testet på styrken på våre humanistiske verdier. Regjering og kommuner må ta et større ansvar for å møte strømmen av de hjemløse som banker på døren vår, sier preses i Den Norske Kirke, Helga Haugland Byfuglien.

– Vi ber Norge bidra med en veldig bred allianse. Kommunene må satse mer, mobilisere tyngre og ta imot flere, sier generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Liv Tørres.

Hun mener det også må vurderes pålegg for kommuner som ikke bidrar.

Felles løsning

Det tredje forslaget handler om at Norge skal ta en aktiv del i en felles europeisk løsning.

De påpeker at Norge ikke bør benytte seg av Dublin-avtalen, selv om anledningen er der.

– Mange politikere fremstiller det som at vi undergraver Dublin-systemet dersom vi tar ansvaret for de som har kommet hit. Det er feil, forteller generalsekretær i NOAS, Ann-Magrit Austenå.

Norge bør bruke humanitærklausulen. Det mener generalsekretær i NOAS, Ann-Magrit Austenå.

NOAS mener Norge i Syria-krisen bør benytte seg av muligheten Dublin-avtalen gir til å behandle asylsøknader, selv om søkerne har vært registrert i andre EU-land før.

Organisasjonene retter også kravet mot Europa, som de mener må utarbeide et felles ansvar for humanitær assistanse og bosetning av flyktningene som kommer seg til Europa.

De mener hvert enkelt land bør forplikte seg til å ta i mot et visst antall flyktninger, basert på landets økonomi, folketall og antall tidligere flyktninger.

Humanitære visum

Generalsekretær i Caritas, Martha R. Skretteberg, forteller at hjelpeorganisasjonene vil ha en innføring av humanitære visum for hindre at så mange som i dag dør på veien mot Europa.

– Vi har sett tragediene som har foregått. Vi trenger mekanismer som er ubyråkratiske, slik at vi når dem som trenger det, sier hun.

Hun etterlyser også et mer effektiv asyl- og integreringssystem, slik at mennesker kan bli bedre og raskere integrert i det norske samfunnet.

Syriske flyktninger i Sanliurfa

Det er elleve millioner syrere på flukt fra sine hjem. Situasjon kalles den verste flyktningkatastrofen siden andre verdenskrig.

Foto: BULENT KILIC / Afp

AKTUELT NÅ