Ber om milliardbeløp for å redusere strømbehovet til boligeiere

– Nå ser vi at strømprisen kan bli høy. Men hjelp til å bruke mindre strøm kan gjøre husholdningene mindre sårbare.

Det sier Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL). Boligbyggelagene representerer til sammen 1,1 millioner medlemmer i 570.000 boliger over hele landet.

Sammen med 20 andre forbruker-, miljø-, arbeidstaker- og bransjeorganisasjoner har de kommet med et forslag til Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som nå har regjeringsforhandlinger: Bruk en milliard kroner i året på energieffektivisering i boliger og næringsbygg.

Samtidig ber de den nye regjeringen støtte husholdninger som kan få vansker med å betale strømregninga til vinteren.

«Det største kraftverket»

– Energisparing er jo det største, billigste og mest miljøvennlige kraftverket vi har, men det er dessverre ikke bygd ut, sier leder Truls Gullowsen i Norges Naturvernforbund.

Ved å bruke mindre strøm i boliger og næringsbygg enn i dag, kan vi frigjøre store mengder til andre formål, mener han.

– Men dessverre skjer det ikke av seg selv. Vi trenger en aktiv politikk for å hjelpe folk og næringsdrivende til å investere for å spare energi, sier Gullowsen.

Gamle bygninger lekker ofte varme som en sil – ikke minst NRKs egne bygninger på Marienlyst i Oslo.

NVE tror strømforbruket vil øke

NVE beregnet i 2019 at elektrifiseringen av transport, flere datasentre og høyere forbruk i industrien vil føre til at det samlede strømforbruket øker med 23 TWh fram mot 2040. Samtidig mener organisasjonene det er mulig å spare nesten like mye energi i bygninger.

– Vi mener det er helt realistisk at vi i Norge sparer 20 TWh i året som kan frigjøres fra unødvendig strømbruk. Denne strømmen kan erstatte fossile brensler i transport og industri, sier Bård Folke Fredriksen.

20 TWh er dobbelt så mye som all vindkraft som ble produsert i Norge i fjor. Eller over fem ganger mer enn produksjonen ved Tonstad kraftverk i Sirdal, som er Norges største vannkraftverk målt i årsproduksjon med sine 3,8 TWh.

Foreslår gratis energirådgivning

Her er forslagene de 21 organisasjonene har sendt til partiene som nå vil dane regjering sammen:

• En milliard i støtte årlig til energieffektivisering og lokal energiproduksjon i boliger og bygg.

• Spissede støtteordninger mot borettslag og sameier.

• Sårbare grupper må hjelpes med å gjennomføre enøktiltak eksempelvis gjennom Husbanken

• Tilbud om gratis kommunal energirådgivning

• Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner som gjennomfører energieffektiviseringstiltak

• Høyere avskrivningssatser ved investeringer i energirenovering i næringsbygg

Mener borettslag og sameier må ha egne ordninger

Borettslag og sameier må få egne ordninger, mener de.

– Det kan være vanskelig å få flertall for store investeringer i borettslaget. Men får man en gulrot ved at man sparer strøm og får støtte fra Enova, så vil flere motiveres til å være med, sier Fredriksen.

Ber om konkret spareplan

De 21 organisasjonene ber videre regjeringen legge fram en konkret plan for å spare 10 tWh i bygninger fra dagens nivå på 80 TWh innen 2030. Minst halvparten må spares i løpet av de nærmeste fire årene, mener de.

Videre ber de om en mer langsiktig plan for redusert energibruk i bygninger fram mot 2050.

Arbeiderpartiets energitalsmann Espen Barth Eide sier partiet ikke vil kommentere innspillet mens de sitter i regjeringsforhandlinger.

SVs stortingsrepresentant Lars Haltbrekken støtter ønsket om å gjøre mer for å spare energi i bygninger – uten at det skal gå ut over komforten.

– Et av de viktigste forslagene er et eget program i Enova rettet inn mot borettslag og sameier. Det er jo boformer som gjør det vanskeligere å få til energieffektiviseringstiltak enn om du har en villa som du bestemmer helt og holdent over sjøl, sier han.

Håper de står ved løftene

Hvert år betaler private husholdninger over strømregningen inn om lag 400 millioner kroner til Enova. I fjor sa avtalen med staten at 250 millioner kroner av pengene skulle betales ut i støtte til energieffektivisering i husholdningene. Men Enova klarte bare å betale ut knappe 156 millioner kroner.

Det står ikke bedre til i år:

Med tre måneder igjen av året, har Enova bare betalt ut 95 millioner av de 300 millioner kronene som skulle gå til husholdninger i 2021.

Samtidig fjernet Enova 1.juli støtten til mange populære tilskudd til energieffektivisering i boliger.

Miljøpartiet de Grønne minner om at de i vår var enige med Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet om at pengene som settes av til energitiltak i husholdningene faktisk utbetales.

–. Vi har en klar forventning om at Ap og Sp følger opp enigheten vår i regjeringserklæringen, og nå går inn for det de stemte for i vår, sier partiets stortingsrepresentant Kristoffer Robin Haug.

Truls Gullowsen i Norges Naturvernforbund mener vi ikke kan fortsette å dekke etterspørselen etter kraft med å bygge ned mer natur.

Vil unngå elver i rør og flere vindturbiner

– Hvis vi klarer å bruke mulighetene som ligger i energisparing i bygninger, så kan vi slippe å legge flere vassdrag i rør, slippe å bygge ut mer vindkraft og kjøpe kullkraft fra andre land, sier Gullowsen.

Enkelte har lenge vært opptatt av energisparing i huset. Ian Bjørn Bednar i Gjerdrum har i årenes løp gjort familiens hus mer og mer energieffektivt. Gode vinduer, ekstra isolasjon, bergvarme, styringssystemer og solceller har gjort familien mer uavhengig av prisen på strøm. Det har han glede av nå.