NRK Meny
Normal

Ber mediene skrive mer om selvmord

LILLESTRØM (NRK): Regjeringen bevilger 5 millioner kroner i strakstiltak mot selvmord og selvskading. Men skal man lykkes må tabuene bort og temaet snakkes om, mener helseminister Bent Høie.

Bent Høie om selvmord

VIDEO: Helseminister Bent Høie møtte Maria som tidligere har drevet med selvskading.

For mange er det ett av de siste store tabuene, men tallenes tale er klar.

Hvert år velger 500 nordmenn å gjøre slutt på livet av ulike årsaker. Mange av dem er unge. Et klart flertall er menn.

Vi ser det ikke eksplisitt omtalt i mediene, men kan lese det mellom linjene.

«Politiet mistenker ikke at det ligger noe kriminelt bak dødsfallet» og «Det skal ifølge politiet dreie seg om en personlig tragedie».

Bak de ulne beskrivelsene sitter det pårørende med et behov for å sette ord på tapet. Andre sitter kanskje på gjerdet og vurderer om de skal gå til det ekstreme skrittet ved å ta sitt eget liv, men kunne trengt å høre historien til de som mislyktes eller ombestemte seg.

For forskning viser at mellom 3500 og 7500 mennesker hvert år forsøker å begå selvmord uten å lykkes.

Kompetanseheving

Helseminister Bent Høie presenterte i formiddag Regjeringens handlingsplan mot selvmord og selvskading.

Planen er den første på 10 år, og består av 29 tiltak som skal gjennomføres i perioden fram til 2017.

Hovedområdene er forebygging og kompetansebygging i kommunehelsetjenesten for å kunne fange opp personer i risikogruppene tidligere.

Totalsummen for handlingsplanen er ikke klar, men i første omgang er det gitt en ekstrabevilling på 5 millioner kroner til arbeidet, forteller helseministeren til NRK.

– Nettet flyter over av dritt

Oddvar Vignes

Oddvar Vignes stod i forrige uke fram og fortalte om sitt selvmordsforsøk.

Foto: Helge Carlsen / NRK

Men all verdens handlingsplaner og statlige bevillinger har liten effekt, dersom temaet selvmord fortsatt er forbundet med skam og tabu. Bent Høie etterlyser flere som vil stå fram i media og offentligheten og snakke om temaet.

– Fortsatt møter jeg mange som mener at vi ikke må snakke om selvmord fordi det er farlig. Nei, vi skal snakke om dette. Vi skal være åpne om at vi alle har en psykisk helse, sier Høie.

Oddvar Vignes brøt tausheten da han tidligere denne måneden stod fram i en kronikk i Aftenposten og fortalte om sitt selvmordsforsøk. Vignes har også tidligere snakket med NRK om temaet.

Vignes var til stede på presentasjonen på Lillestrøm i ettermiddag. Han er glad for signalene fra Høie, men etterlyser flere historier fra andre som sliter.

– Vi lever i en digital hverdag nå hvor alt du trenger å vite og ikke burde vite om selvmord er et Google-søk unna. Nettet flyter over av dritt og da er det viktig at vår stemme kan nå ut og være et positivt bidrag, sier Vignes til NRK.

– Jeg forstår at temaet fortsatt er sensitivt, men media må tørre å skrive om det. Og det jeg har sett den siste tiden har vært bra, sier Vignes.

– Media har en viktig rolle

Organisasjonen Leve har vært med på å komme med innspill til handlingsplanen som nå er lagt fram.

Leve organiserer etterlatte som opplever at noen som står dem nær tar livet sitt.

– Nå gleder vi oss til å se tiltakene bli satt i verk. Ord må bli til handling, og det er viktig at arbeidet allerede starter nå, sier Marthe H.L. Mathiesen i styringsgruppa til Unge Leve.

Marie Therese Desroches og Marthe H.L. Mathiesen

Marie Therese Desroches og Marthe H.L. Mathiesen representerer unge etterlatte etter selvmord.

Foto: Helge Carlsen / NRK

Sammen med Marie Therese Desroches mener hun media har en viktig oppgave med å sette søkelys på selvmord som samfunnsproblem.

– De etterlatte føler ofte at de sitter alene med dette. Skal vi fjerne tabuet må vi begynne med å snakke om det, sier Desroches til NRK.

– Ikke bare må media og vanlige folk snakke om det. Også fastlegene må kunne tørre å spørre pasientene rett ut dersom de mistenker at de er i faresonen, sier Mathiesen.

Romantisering gir smitteeffekt

Lars Mehlum

Professor i psykiatri Lars Mehlum mener mediene godt kan skrive mer om temaet.

Foto: NSSF

I Vær varsom-plakatens punkt 4.9 heter det at man skal unngå omtale av selvmord dersom det ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Det blir også advart mot å omtale beskrivelse av selvmordsmetoder fordi det kan ha en smitteeffekt.

Professor Lars Mehlum ved senter for selvmordsforskning og forebygging sier medienes omtale av selvmord forklarer mellom 5 og 7 prosent av tilfellene, og at man utelukkende ser smitteeffekt hos ungdommer.

– Men da snakker vi om sensasjonspreget eller romantiserende beskrivelser av selvmord. Også kjendisers selvmord eller selvmordsforsøk har vist seg å ha en smitteeffekt, sier Mehlum som mener mediene er for forsiktige med å omtale selvmord generelt.

– Man skal være forsiktig med omtale av metode. Men jeg mener det er et stort rom for å omtale selvmord utover det. Det må ikke ties i hjel, sier Mehlum og trekker fram Kjell Magne Bondevik som stod fram med sin psykiske knekk i 1998.

– Etter det har vi fått større oppmerksomhet rundt dette, og det «å ta en Bondevik» har jo blitt et begrep, sier Mehlum.

– Mediene er for feige

Reidun Kjelling Nybø byline

Reidun Kjelling Nybø var med på revideringen av Vær Varsom-plakatens punkt om selvmord.

Foto: Picasa

Reidun Kjelling Nybø er assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening. Hun deltok i arbeidet med å revidere 4.9 i Vær varsom-plakaten (VVP) på oppdrag fra Norsk Presseforbund i 2005 og ga i 2007 ut boka «Fra tabu til tema. Selvmord i mediene».

– Siden 2000 har det kun vært syv fellelser i PFU for brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.9 om omtale av selvmord og selvmordsforsøk i media, sier Nybø til NRK.

Hun kaller mediene feige når det kommer til omtale av selvmord.

– Det er utrolig lite åpenhet om dette samfunnsproblemet i media. Journalister bruker ofte omskrivninger som «en personlig tragedie, og «ikke mistanke om noe kriminelt» istedenfor å bruke ordet selvmord. Det bidrar til å tilsløre og mystifisere temaet og opprettholder tabuet som er knyttet til det å snakke om selvmord, sier Nybø.

Hun roser de som har stått fram og gitt det vanskelige temaet et ansikt, samtidig som de har gjort det lettere for mediene å omtale selvmord.

– Men all type selvmordsomtale er ikke god omtale. Det er derfor vi har Vær varsom-plakaten. Det er et krevende tema å skrive om, og det dreier seg om en sårbar gruppe som tiltrekkes mediesaker om dette.

– Derfor bør man være varsom med detaljnivået – både i dekningen av selvmord og i drapssaker. Jeg synes man kan legge bort de mest beskrivende adjektivene når selvmord skal omtales. De trengs ikke i møte med så sterke saker, sier Nybø.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger