Hopp til innhold

Ber folk droppe plenklippen i mai

#NoMowMay sprer seg til Norge. Én million kvadratmeter hage har nordmenn så langt gitt tilbake til naturen, skal vi tro det som hageiere selv har meldt inn til WWF.

Blomstereng i Slottsparken

SLOTTSPARKEN: Kongehuset er blant hageeierne som har gitt tilbake store deler av plenene sine til naturen.

Foto: Iselin Fjeld / NRK

CO₂ i atmosfæren
421 ppm
1,5-gradersmålet
+1.01°C
Les mer  om klima

Med emneknaggen #NoMowMay, oppfordres britene til å la plenen vokse gjennom hele mai måned. Bak kampanjen står miljøorganisasjonen Plantlife.

Organisasjonen påstår at hver plen som får stå uklipt vil gi nektar til ti ganger flere bier og pollinatorer.

De som deltar i kampanjen oppfordres til å telle og rapportere om blomstene i plenene sine, slik at de kan dokumentere effekten.

Over 250 arter ble funnet i plenene. Flere av dem var sjeldne arter som orkideer. Og alle blomstene som ble telt produserte anslagsvis 23 kilo nektar daglig. Nok til omkring 60.000 bikuber.

Nå skal løvetannen få leve – til glede og forbannelse

Etter mai bør folk klippe plenen sjeldnere, og helst la deler av den stå urørt, ifølge Plantlife.

Nordnes i Bergen

Hanne Indrehus har latt plenen sin i Nordnes i Bergen stå gjennom mai.

Foto: Hanne Indrehus
Hage på Sørlandet

Sølvi Askvik Fostvedt har latt engkarsen gro i sin plen på Sørlandet.

Foto: Sølvi Askvik Fostvedt
Hage i Porsgrunn

Jevgenij Vasichev lar løvetannen gro i sin plen i Porsgrunn.

Foto: Jevgenij Vasichev
Hage i Steinkjer

Gulveis og hvitveis får vokse fritt i plenen til Marianna Bergsteinsdòttir i Steinkjer i Trøndelag.

Foto: Marianna Bergsteinsdòttir

Villere hager

Her hjemme har WWF startet en lignende kampanje. Miljøorganisasjonen har oppfordret folk til å plante insektsvennlige planter, eller la naturen i hagen stå urørt.

De som gjør en innsats er også bedt om å registrere antall kvadratkilometer på WWFs nettsider. Så langt har folk meldt inn over én million kvadratmeter som insektene kan boltre seg på.

– Arealet tilsvarer rundt 140 fotballbaner. Det er smått utrolig, og samtidig veldig gledelig å se et så stort engasjement blant det norske folk. Det gir oss håp om at vi kan snu den negative utviklingen hvis vi står sammen, sier Andaur.

Blant dem som har gitt deler av hagen sin tilbake til naturen er Kongehuset. I Slottsparken i Oslo er det blomstereng i en femtedel av parken.

Har du droppet plenklippen i mai?

Ja 49%

Nei 36%

Har ikke plen 15%

Avstemningen er lukket. 36744 stemmer totalt

Slottsparken

FÅR STÅ: I Slottsparken i Oslo har kongehuset bestemt at det skal være blomstereng i en femtedel av parken.

Foto: Ismail Burak Akkan / NRK

Også det næringslivsdrevne klimainitiativet Skift har utfordret sine medlemsbedrifter til å droppe plenklippen på sine ofte gigantiske grøntområder.

Den livløse pynteplenen

Anne Sverdrup-Thygeson er forfatter av boka «Insektenes planet», og professor i bevaringsbiologi.

Hun forteller at plenen pleide å være et statussymbol som viste at du var rik nok til å ha et uteareal uten dyr og liv. Den var kun til pynt.

– Naturen er en hengekøye vi mennesker ligger i, og trådene den er laget av er artene våre. Mister vi en art, altså en tråd, blir det et hull. Noen hull greier vi. Men hvis det blir for mange hull, rakner hele hengekøya.

Sverdrup-Thygeson er tydelig på at insektene er slike arter vi er helt avhengig av.

De bryter ned dødt materiale og er mat for andre dyr. De produserer honning og lager silke. Men viktigst er pollinering. Takket være insektene har vi mat på bordet.

En gardist holder vakt ved Slottet

NATURLIG: Slottsgartneren har ikke glemt å klippe gresset. Det gir dobbelt så mye honning i Slottets bikuber å la plenen stå.

Foto: Iselin Fjeld / NRK

Beskyttes av blomsterenger

Globalt står fire av ti insektarter i fare for å dø ut. 22 prosent av norske sommerfugler og 30 prosent av villbiene og humlene er på rødlista.

Det skyldes hovedsakelig tap av natur, bruk av kjemikalier, mer intensivt jordbruk og mer ustabilt klima.

I 2018 kunne ikke mer enn 12 prosent av Norges areal defineres som villmark. Og presset på naturen bare øker.

– Insektene forsvinner i et alarmerende tempo. Mange husker kanskje hvordan det var i «gamle dager» på biltur. Da måtte frontruta vaskes med jevne mellomrom fordi det var så mange flyvende insekter som krasjet i den. Nå er det knapt noen insekter på frontruta igjen, og det er en skremmende utvikling, sier generalsekretær i WWF, Karoline Andaur.

Blomster i Slottsparken
Foto: Iselin Fjeld / NRK

Artikkelen er oppdatert etter publisering med en presisering om at anslaget på en million kvadratmeter er basert på hva folk selv har meldt inn til WWFs kampanje.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger