I dag kom regjeringen med sine nye retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for boliglån. De beholder det generelle kravet om egenkapital på 15 prosent, men ber bankene legge seg på en mer liberal linje.
«Departementet klargjør at det i en del tilfeller kan være forsvarlig å gi boliglån til førstegangs boligkjøpere med en egenkapital ned mot ti prosent,» skriver Finansdepartementet i en pressemelding.
Ber bankene se på lønna
Under et foredrag hos Eiendomsmeglerforetakenes Forening varslet Siv Jensen at hun gjerne ser at bankene i visse tilfeller gir lån også til dem som ikke har klart å spare opp 15 prosent av kjøpesummen selv.
Hun vil at bankene skal legge mer vekt på lånesøkernes fremtidige evne til å betjene lånet.
– Vi gjør det også klart at det kan være forsvarlig å gi boliglån til låntakere med en egenkapital ned mot ti prosent dersom låntakeren har tilfredsstillende betjeningsevne, har vist at de kan spare og beskytter seg mot renteøkning gjennom å binde renten, sier Jensen i pressemeldingen.
- Les også:
- Les også:
Påstander om løftebrudd
Før valget gikk de borgerlige partiene inn for å senke kravet til egenkapital for boligkjøpere fra 15 til ti prosent. Det skjedde ikke, og boligbransjen har anklaget regjeringen for løftebrudd.
Ifølge Finanstilsynets vurdering er bankene allerede fleksible når det kommer til kravet om egenkapital. Tilsynet advarer imidlertid regjeringen mot å senke kravet til hva boligkjøpere må ha av egne midler før de kan få lån.
Det kan snarere bli aktuelt å skjerpe kravet, fordi husholdningens gjeldsvekst overgår lønnsveksten, påpeker tilsynet.
Men regjeringen har flere hensyn å ta. Boligprisveksten har i lang tid vært en sentral drivkraft i den norske økonomiens vekst. I tillegg har sterke krefter i Frp og regjeringens støtteparti Venstre gått inn for å skrote egenkapitalkravet.
Vil ha lik praksis i bankene
Siv Jensen sier til NRK torsdag at kravet om 15 prosent består, men omtaler det nå som et «normkrav».
Finansdepartementet ber Finanstilsynet se an den økonomiske utviklingen når de utformer retningslinjer og praksis for krav til boliglån.
De understreker samtidig at den fleksible praktiseringen de nå ber om stiller strenge krav til «forsvarlighetsvurdering fastsatt av styret i den enkelte bank, og gjennomgått av Finanstilsynet».
Videre ber departementet Finanstilsynet passe på at bankene ikke konkurrerer på ulik praktisering av retningslinjene.
