Kreftmedisin er for dyr: – Blir gående som en tikkende bombe

– Det viktigste er at jeg får følge datteren min gjennom oppveksten og livet. Det er det aller viktigste, sier Bente Solberg.

Hun er erklært kreftfri, men hun blir aldri frisk for alltid.

For ett og et halvt år siden fikk hjemmesykepleieren fra Farsund beinmargskreft.

Det ble satt i gang behandling. Cellegiftkurer, stamcellebehandling og nye runder med cellegift.

Selv om hun nå er frisk, vet hun at kreften kan komme tilbake på et tidspunkt.

– Litt satt på spissen så blir du jo gående rundt som en tikkende bombe. Jeg vil jo ha jevnlig kontroll, men du vet aldri når tilbakefallet kommer. Det er vanskeligere å kontrollere omfanget uten vedlikeholdsbehandling, sier Solberg.

For det finnes noe som kan bremse utviklingen.

– Koster mer enn nytten

Medisinen Revlimid blir blant annet brukt som såkalt vedlikeholdsbehandling til pasienter som har gjennomgått en stamcelletransplantasjon.

Medisinen holder kreften i sjakk og forlenger levetiden i snitt mellom to og tre år.

– Med Revlimid som vedlikeholdsbehandling vil jeg kunne fungere i lengre perioder i jobb, som mamma, og jeg kunne gå tilbake til en aktiv hverdag som jeg hadde før jeg ble syk.

– Vedlikeholdsbehandling er – sånn som i mitt tilfelle – snakk om en lavdose med cellegift som jeg vil stå på fast for å holde produksjonen av kreftceller nede. Samtidig vil jeg ved å unngå de store cellegiftkurene med sykehusinnleggelse og alt det der, kunne ha et normalt liv og fungere i jobb, som mamma og ellers ha et aktivt liv, sier Solberg.

Mange beinmargskreftpasienter behandles med medisinen Revmilid. Men for pasientgruppen til Bente Solberg, som har hatt stamcellebehandling, har Beslutningsforum bestemt at den er for dyr.

Beslutningsforumet består av de fire administrerende direktørene i de regionale helseforetakene. I tillegg deltar en observatør fra brukerutvalgene og en sekretær fra Helse Nord.

Avslaget fra sykehusdirektørene rammer rundt 200 pasienter hvert år.

– Vår oppgave er å arbeide for likebehandling mellom pasientgrupper. Og i dette tilfellet ser vi at firmaet har valgt å sette en pris som er for høy i forhold til den nytten de har klart å dokumentere på det legemiddelet. Hvis vi skulle investert i dette legemiddelet, så ville det gått på bekostning av andre pasienter, sier Audun Hågå, direktør i Statens legemiddelverk.

Beinmargskreft rammer stort sett pensjonister. Blodkreftforeningen reagerer på at det ikke blir gjort individuelle vurderinger.

Mener yngre pasienter taper

– Det vi vil er at de ser mer individuelt på pasienter og pasientgrupper. Å se alle pasienter under ett, blir urettferdig for en del, mener Olav Ljøsne, leder av Blodkreftforeningen.

Han vil derfor endre systemet, men møter motstand hos Statens legemiddelverk, som har anbefalt sykehusene å si nei til den aktuelle medisinen.

– Burde ikke de som er yngre ha muligheten til å få det?

– Norge er kanskje det landet i verden som har vært nøyest på å vurdere prioritering innen helsevesenet. Her har det vært utvalg, meldinger og til slutt en stortingsbeslutning som sier at vi ikke skal ta hensyn til alder i våre beregninger, sier Hågå.

– Det er litt brutalt?

– Ut fra de store diskusjonene, er det det som gir mest likebehandling, svarer han.

– Et paradoks

Beinmargskreft arter seg forskjellig fra pasient til pasient. Noen kan leve lenge, og bedre medisiner har forlenget levealderen generelt.

Bente Solberg reagerer på at medisinen regnes som for dyr.

– Hva er mest samfunnsøkonomisk? Er det å få meg som er under 40 år tilbake i jobb og jobbe i 15-20-30+ år til, eller skal jeg bli satt på sidelinjen som sykepleier og mamma? spør Solberg.

Statens legemiddelverk sparker ballen over til legemiddelfirmaet.

– Det er veldig viktig å huske at dette er et prisspørsmål. Dette er et spørsmål om den prisen legemiddelfirmaet har valgt å sette på dette legemiddelet, som vi da mener ikke står i forhold til den nytten det har. Jeg er helt sikker på at denne saken raskt kan løses dersom legemiddelfirmaet er villig til å gå ned i pris, sier direktør Audun Hågå.