Hopp til innhold

- Hagen burde taklet dette annerledes

Even Benestad, som selv er sønn av en transperson, mener Carl I. Hagens utspill mot sin tidligere svigersønn er langt over streken.

Even Benestad (tv) sammen med sin far Esben Esther Pirelli Benestad etter Amanda-utdelingen i 2002.

Even Benestad (tv) sammen med sin far Esben Esther Pirelli Benestad etter Amanda-utdelingen i 2002.

Foto: Bjørnflaten, Thomas / SCANPIX

– Hvis jeg som barn skulle nektet min far å gå i dameklær, ville han gått til grunne, sier Benestad til NRK.no, som mener de voksnes holdninger til andre mennesker er et større problem enn voksne menns klesvalg.

Overfører fordommer

– Problemet er at man overfører fordommer til sine barn.

I en kronikk i Aftenposten gikk tidligere Frp-formann og stortingspresident Carl I. Hagen hardt ut mot sin ekssvigersønn som var med i NRK-serien «Jentene på Toten» tidligere i år.

Hagen skriver at noen av transpersonene «bevisst lurer og/eller bedrar sine omgivelser og sine nærmeste i stedet for å oppføre seg ordentlig og skikkelig».

– Jeg synes Hagen burde taklet dette på en annen måte. For dette er med på å skape frykt og fordommer. For vi har en tendens til å gå imot alt som er annerledes, og det avler bare fordommer, sier Benestad.

Falsk flagg

Hagen forklarer sitt eget engasjement med at han er tidligere svigerfar til en transeperson, som valgte å fortelle hans datter om sin legning da hun var gravid med deres siste barn.

– I dokumentaren Jentene på Toten uttaler han at han visste om sin legning fra han var seks år gammel. Min anklage er ikke at han er transvestitt, det er ikke hans feil, det er medfødt og det er fullt akseptabelt og intet grunnlag for fordømmelse eller diskriminering. Min anklage og bebreidelse er at han burde, skulle og hadde et overordnet ansvar for å fortelle min datter om sin legning da deres forhold begynte å bli alvorlig. Han visste om sin legning, men valgte selv å lyve om det, og han valgte selv å innynde seg overfor min datter under falskt flagg, skriver Hagen i kronikken.

Hagen mener at transpersonene som unnlater å fortelle om sin legning, og dermed skjuler og forleder andre til å tro at de er vanlige heterofile, selv må ta ansvar for eventuelle senere konsekvenser.

Fra en annen planet

– Transepersoner har gjerne et større eksponeringsbehov enn andre mennesker, og hvis man da blir nektet å være den man er vil dette føre til en ond sirkel der man ikke er til noen glede eller nytte for sine nærmeste, sier Benestad, som selv opplevde at hans far tok ham tilside som 10-åring og forklarte ham hvordan ting hang sammen.

– Jeg husker det klart som solen. Jeg var 10 år, og fikk annenhver helg beskjed om å besøke besteforeldrene mine. En helg ble jeg stående å så pent kledde folk komme hjem til oss på kvelden. Jeg har en ganske livlig fantasi, så jeg trodde foreldrene mine var med i en eller annen sekt og fra en annen planet.

– En helg sa jeg til min far at jeg vet det er noe. Han tok meg til siden og fortalte at det er noe vi må snakke om.

Han var ganske rett på sak og sa: Det er slik at din far liker å kle seg som en dame.

Even Benestad

– Da husker jeg at jeg spurte om det var slik som på karneval, og han nikket.

– Min far tvang aldri på meg en annen forklaring og var helt åpen om sin person, sier Benestad.

Feil å pålegge

Benestads far, Esben Esther Pirelli Benestad, er sexolog og en av Norges første åpne transpersoner, han mener det er feil å pålegge alle transpersoner å informere sine nærmeste om legningen når de går inn i et forhold.

– Veldig mange transpersoner har opp gjennom sitt liv fått høre at de vil vokse legningen av seg. Derfor er det ikke alle som ser det som naturlig å snakke om det som en fremtidig livsstil til potensielle partnere, sier Esben Benestad.

– Jeg har selvfølgelig hatt et turbulent forhold til min far, men det har ingenting med klesvalg å gjøre. Og det har vært mye lettere å akseptere han som den han er nå enn det ville vært hvis han ikke hadde vært åpen om det, sier Even Benestad.

AKTUELT NÅ