– Det som skjedde på Utøya er en nasjonal tragedie, da bør det være en nasjonal oppgave å få de beste inn på banen for å behandle de som trenger det i etterkant, sier Johan Hoem, som er far til overlevende fra Utøya.
Han forteller om fastlegen som har stilt opp for familien, som har sendt tekstmeldinger og tatt initiativ til samtaler. På den andre siden har han vært i kontakt med pårørende som ikke har opplevd den samme støtten.
– Vi har vært i kontakt med andre som ikke har den samme opplevelsen som oss i ettertid av tragedien, sier han.
– Får alle den hjelpen de behøver?
Kitty Eide og Johan Hoem forteller om andre overlevende etter tragedien som ikke har kommet i kontakt med fastlegen, som ikke får svar på krisetelefoner og som ikke blir fanga opp. De er også bekymra for om den hjelpa som blir gitt, er god nok.
– Jeg har to bekymringer. For det første, får alle den hjelpen de trenger? Blir det kvalitetssikra at alle får den hjelpa de trenger uten å måtte stå i kø for det? Og for det andre, er det rett kompetanse som blir satt inn? Vi vet ressursene i kommunene varierer, sier Eide.
Eide understreker at hun ikke er fagperson verken innen psykologi eller psykiatri, men ønsker likevel å slå et slag for at de unge som har vært gjennom det som skjedde på Utøya, skal få den beste oppfølgingen både raskt, og over tid.
– Jeg skjønner jo at det er forskjell på de daglige utfordringene som helsepersonell i kommunene står overfor og en hendelse som dette. Det de nå har fått i fanget må de håndtere på best mulig måte, sier hun.
– Forstår at mange er urolige
Fredag advarte psykologforeningen om at det er for få psykologer i Norge til å kunne dekke behovet for krisehjelp. Assisterende helsedirektør, Bjørn Guldvog er likevel ikke bekymret for oppfølgingen av de som er berørt av tragedien.
– Vi gjør det vi kan for at disse flotte menneskene, som har opplevd denne ekstreme situasjonen, skal få den aller beste hjelpen vi har å tilby, sier han.
Det er kriseteamene i kommunene som har ansvar for å ta imot de overlevende fra Utøya, og melde fra videre til Fylkesmannen dersom det er behov for forsterkninger. Helsedirektoratet har også mobilisert spesialhelsetjenesten som skal støtte kommunene.
– Jeg forstår at mange er urolige og ønsker at det skal være et veldig godt apparat til disposisjon. Vi gjør det vi kan, og jeg tror det finnes mer kompetanse der ute enn det mange er klar over. Dersom noen likevel skulle falle utenfor vil jeg råde dem til å ta kontakt med kriseteamet i kommunen og fastlegen for å snakke om det og sikre oppfølgingen, sier Guldvog.
– Mange kommuner tar dette svært alvorlig
Johan Hoem trekker fram at forsvarets stressmestringsteam står til disposisjon for soldater som kommer hjem fra oppdrag i utlandet. Han lurer på hvorfor ikke de trekkes inn i apparatet rundt de overlevende etter terroren.
– Vi har god kontakt med Forsvaret i andre sammenhenger og vil bruke deres kompetanse dersom det er behov for det, men det vi ser er at mange kommuner tar dette svært alvorlig og har et godt tilbud, sier Guldvog.