Bekymret over at barn bruker skrittellere

– Jeg synes det er en skummel utvikling at barnas hverdagsaktivitet blir nok et område der de skal måles og prestere, og dermed også kan mislykkes, sier Hanne Netland Øxnes, spesialfysioterapeut ved Regional seksjon spiseforstyrrelser (RASP), OUS.

Øxnes, som daglig møter barn og unge med spiseforstyrrelser, er svært skeptisk til at barn teller skritt med apper på mobiltelefonen eller med aktivitetsklokker.

– De kan bli mer opptatt av hva klokken forteller, enn sine egne behov. Det kan bli et mønster man bare må gjennomføre. Problemet er den dagen man bli invitert i bursdagsselskap eller er syk. Hva skjer da? Da kommer ubehaget og følelsen av å ikke være bra nok.

– Bruker forsvarlig

10 år gamle Amaan Malik, som spiller fotball for Lyn, bruker en app for å måle egen aktivitet i hverdagen.

– Jeg bruker den når vi leker ute i skolen for å finne ut hvor mye vi har løpt. Og så har jeg et mål om å gå 5000 skritt om dagen. Det er gøy, sier han.

Også lagkameraten Ulrik August Daae Hrenovica (10 år) har nytte av en treningsapp når han er på løpetur.

– Det er gøy å se hvor langt man løper og se om man får løpt lenger neste gang, sier Daae Hrenovica.

Pappa, Haris Hrenovica, forstår betenkelighetene mot at barn måler egen aktivitet:

– Men så lenge det ikke tar overhånd, synes jeg det er greit. Så må vi voksne sette noen premisser for bruken. Min sønn er veldig idrettsinteressert, og han bruker det på en forsvarlig måte til egentrening.

Lokker med premier

I Norge selges både Fitbit og Garmin aktivitetsklokker for barn, som måler hvor mye de beveger seg. En av Garmins klokker, som fortsatt selges i Norge, er anbefalt ned til fireårsalderen. Fitbits klokke anbefales fra seks år.

En av klokkene premierer barna med spill og eventyr når de har beveget seg i 60 minutter.

Frykter «Regnestykkehelvete»

Også Bente Sommerfeldt, spesialpsykolog ved Institutt for spiseforstyrrelser, Villa Sult, er kritisk til at barn teller skritt:

– Det er urovekkende og litt trist. Dette med tall og måling kan være forførende. I begynnelsen kan det gi motivasjon eller en form for kontroll. Men plutselig mister man kontrollen og det kan for noen føre til en type «regnestykkehelvte» som mange kan oppleve ved spiseforstyrrelser, sier hun.

Hun understreker likevel at det å bruke treningsapper og aktivitetsklokker i seg selv ikke er nok til å utvikle en spiseforstyrrelse.

Garmin og Fitbit stilte ikke til intervju, men skriver i sine svar til NRK at deres mål er at barn skal bevge seg med. De mener det er trygt å bruke klokkene under veiledning fra voksne.

Les hele svarene deres her: