Bekymret for terrorsikringen i norske byer

Terrorangrep med tunge kjøretøy har rammet Nice, Berlin, London og Stockholm det siste året. Flere forskere NRK har snakket med er redd for at byer i Norge ikke er godt nok sikret mot slike angrep.

– Jeg er bekymret for at de uklare ansvarsforholdene når det gjelder sikring av offentlige plasser gjør at kjøretøysperrer ikke blir bygd, selv om de burde bli det, sier sikkerhetsforsker Sunniva Meyer i Transportøkonomisk institutt (TØI).

Ingen sperrer

I Nordre gate i Trondheim kan en lastebil enkelt komme seg inn i gågaten.

Rådmann Morten Wolden hadde et møte med beredskapsrådgiveren etter hendelsen i Stockholm, og skal ha et nytt møte etter påske om hva de gjør fremover.

– Tunge, fysiske sperringer har vært drøftet tidligere, men det er foreløpig ikke iverksatt tiltak, og det må i utgangspunktet komme som en bestilling fra politiets side, sier Wolden til NRK.

Han sier tilgangen til torget, som er den store samlingsplassen, er redusert.

– Det er noen fysiske sperringer, men det er fortsatt mulig å komme inn på torget for vårt driftspersonell. Jeg er usikker på om dagens sperringer kan hindre et stort kjøretøy i stor fart. Torget skal oppgraderes, og da er det naturlig at man også ser på sperringer som kan heves og senkes. Det må i så fall skje etter en drøfting med politiet, sier Meyer.

Rådmannen sier kommunen må betale for fysiske sperrer i gågatene, med mindre det kommer et pålegg fra staten.

– Det er mange i gågatene hver dag, og vi har en rekke arrangementer av nasjonal og internasjonal karakter. Også vi må oppgradere vår tenkning. Vi har nå en kommunikasjon med de andre storbyene om dette, sier Wolden.

• Les også: – Ikke nødvendig med samme terrorsikring i Oslo som i London
• Les også: Revidert plan mot terrorhandlinger

– Frustrerende

Nasjonal sikkerhetsmyndighet stiller krav og fører tilsyn knyttet til bygg som inneholder skjermingsverdige funksjoner. Det finnes ingen tilsvarende krav for offentlige plasser der det samles større menneskemengder, påpeker sikkerhetsforsker Sunniva Meyer i TØI.

– De kjøretøysperrene som finnes, finnes først og fremst utenfor bygg som inneholder skjermingsverdige funksjoner. Og i den grad man har kjøretøysperrer, så er det mange som av sperrene som ikke fyller de kravene som trengs når en virkelig vil stoppe et kjøretøy i fart, sier Meyer.

– Det er frustrerende, og det vet jeg også fagmiljøene mener. Og en lurer på om de manglende tiltakene avspeiler om det er gjort ordentlige risikoanalyser i Norge, sier hun.

– Uansvarlig å ikke iverksette tiltak

Forfatter og journalist Kjetil Stormark leder fagnettverket Hate Speech International. Han mener vi trenger flere fysiske sikringstiltak i norske byer.

– Ja. Punktum. Det er en av de mindre problematiske tiltakene man kan iverksette for å redusere risikoen og eventuelt skadeomfang fra et terrorangrep, sier Stormark til NRK.

– Hvor mener du det bør sikres bedre?

– I alle store norske byer. Offentlige rom i store norske byer er tilfredsstillende sikret bare i veldig begrenset grad, sier Stormark.

– Vil ikke problemer bare flytte seg til der det ikke er sperret?

– Dersom en komplett overvåkingsstat ikke er noe alternativ, og det er det de færreste som ønsker seg, kan du aldri avverge terror som fenomen. Det vil alltid være terrorister og fanatikere som ønsker og kan påføre samfunnet skade. Men innenfor rimelighetens grenser må vi gjøre det en god del vanskeligere å angripe store folkemasser.

– Dersom det å kjøre en lastebil gjennom en større folkemengde, slik som i Nice, er litt vanskeligere å få til, må de finne på noe annet og som kanskje tar mer tid og krefter, og som igjen kanskje vil være lettere å oppdage og stanse. Det er uansvarlig å ikke iverksette ytterligere tiltak for å redusere risikoen gitt den økende frekvensen av lastebilangrep i Europa, mener Stormark.

Sperringer som kan heves og senkes

I Stavanger har de på tre steder sperringer, såkalte pullerter, som kan heves og senkes. Hvert punkt koster 1 million kroner fra prosjektering til ferdigstilling.

Normalt er sperrene nede, men de heves ved store arrangementer.

– De ble ikke satt opp som vern mot terror, men de brukes under festivaler for å hindre uønsket trafikk inn i sentrum, forklarer beredskapssjef Torstein Nielsen i Stavanger kommune.

Han bemerker at den neste trusselen kan bestå i noe helt annet enn lastebiler.

– Bare få år tilbake var knivangrep i store folkemengder den store trusselen. Dette forandrer seg, og vi må se beredskapen i et vidt perspektiv, der forebygging av radikalisering er det viktigste, sier Nielsen.

Han sier de har gjort nye vurderinger etter terrorhendelsene i London og Stockholm, men at det ikke har ført til nye tiltak.

– Å begrense en by slik at det blir 100 prosent sikkert – jeg vet ikke om vi ønsker oss et slikt samfunn, sier Nielsen.

• Les også: Vil tvinge regjeringen til å vise frem hemmelig terrorrapport
• Les også: Jonas: – Erna må forklare hvorfor hun har unnlatt å gjøre jobben

Bevæpning

Justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) trekker fram bevæpning og økt patruljering som sikkerhetstiltak etter terroren i Stockholm.

– Når PST hever sin trusselvurdering, slik de har gjort nå, så blir det iverksatt umiddelbare tiltak. I dette tilfellet, så har man økt patruljering i hele landet, og man har midlertidig bevæpnet politiet. Så er det en fortløpende evaluering av ytterligere tiltak, og spesifikt opp mot merkedagene i mai blir det gjort konkrete vurderinger, sier Amundsen til NRK.

Å sette ut midlertidige kjøretøysperrer i Oslo på 17. mai koster flere titalls millioner kroner, får NRK opplyst.

Forsker Sunniva Meyer i TØI mener derfor Norge må investere i faste sperrer.

– Når det gjelder kjøretøyangrep, så holder det ikke med bevæpnet politi, da må man faktisk ha noe som stopper det. Eller så må du fjerne redskapene, som er de tyngre kjøretøyene, sier Meyer.

«Fryktens arkitektur»

Førsteamanuensis Even Smith Wergeland ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo mener debattklimaet etter 22. juli har vært preget av at det er «vanskelig å komme med motforestillinger til den trygghetslogikken som har blitt utformet i etterpåklokskapens lys».

I en kronikk i Klassekampen i fjor advarte han mot en «militarisering av byrommet».

– Etter 22. juli var det mye snakk om at biler ikke skulle kunne plasseres under tak på grunn av sprengningsfare, nå er man opptatt av å stenge store offentlige rom. Terroren tar hele tiden nye former, og man risikere mange nye, dyre tiltak før det kommer noe annet, sier Wergeland til NRK.

Han trekker fram at enkelte aviskommentatorer i USA foreslo forbud mot skyskrapere i etterkant av 11. september 2001. I Norge ble det bygget idrettsanlegg som var sikret mot atombomber under den kalde krigen.

– Vi risikerer at mange rom i byen blir dyre hvis alt skal ha antiterrorstandard, sier Wergeland.