Hopp til innhold

Bekymret for restaurantene utenfor kjedene: – Mange er nervøse

Serveringsbransjen er knallhardt rammet av korona. Floraen av restauranter utenfor de store kjedene står ekstra utsatt til, mener Virke.

Wilhelm Larsen (t.v) og Christian Witt (t.h).

VIL ÅPNE: Wilhelm Larsen (t.v) og Christian Witt (t.h), som er gründere og eiere av Oslo Street Food, sier at de ønsker å få en gradvis åpning av mathallen i Torggata Bad i Oslo.

Foto: Fredrik Kampevoll / NRK

– Normalt skulle det vært ganske mye folk her nå, sier Wilhelm Larsen, som er styreleder for Oslo Street Food.

Det er helt stille i de vanligvis travle lokalene til Torggata Bad i Oslo, hvor det vanligvis summer av folk rundt de 16 bodene og 4 barene i lokalene til den tidligere svømmehallen. I dag er det kun en av de rundt 200 ansatte som holder til i mathallen som ikke permittert, sier Larsen.

At Stortinget har kommet med en krisepakke som gjør at bedrifter får dekket en stor andel av sine faste kostnader, kommer godt med, sier Larsen.

– Men det er begrenset hvor lenge noen steder kan holde på uten inntekter. Foreløpig forholder vi oss til at myndighetene kan støtte oss så lenge de kan. Men det er klart, mange er nervøse.

Oslo Street Food drifter barene i mathallen på Torggata Bad og leier ut plass til matbodene, som igjen har egne eiere og ansatte.

BransjeAntall permitterteAndel permitterte
Overnattings- og serveringsvirksomhet1 939
1.35%
Transport og lagring1 854
1.28%
Industri1 484
0.65%
Forretningsmessig tjenesteyting1 058
0.6%
Bygge- og anleggsvirksomhet909
0.35%
Oppdatert 1. oktober

– Frykter for de små

Siden koronaviruset slo inn over norsk økonomi har overnattings- og serveringsbransjen fått knallhardt medfart. 55.000 ansatte er i dag permitterte. Det gjør de til bransjen som er klart hardest rammet.

– Situasjonen i serveringsbransjen er helt kritisk, sier Ivar Horneland Kristensen, som er administrerende direktør i Virke.

Norsk serveringsbransje består av mange små og uavhengige restauranter, som bodene i Torggata Bad.

– En del av de mindre aktørene har mindre økonomiske muskler, og er ofte personlig finansiert. Det er i verste fall snakk om privatpersoner som vil gå personlig konkurs, sier Kristensen.

Ivar Horneland Kristensen

PRESSET: Serveringsbransjen var svært presset økonomisk allerede før myndighetenes pålegg om stengning, som følge av svak inntjening i 2019, sier Virke-direktør, Horneland Kristensen.

Foto: Virke

– Kan vi komme i en situasjon hvor vi sitter igjen med de store kjedene, mens floraen av uavhengige restauranter blir kraftig kuttet?

– Ja, i verste fall kan det bli konsekvensen. Vi kan sitte igjen med et mindre mangfoldig uteliv.

Hvor mange restauranter som har bukket under den siste tiden er uklart, siden Brønnøysundregistrene ikke har komplett oversikt over konkursåpninger grunnet redusert drift hos tingrettene.

– Spent på situasjonen

Også Peppes Pizza, med sine 78 restauranter, rammes hardt. Sammenlignet med normalen, har Peppes et fall i omsetningen på rundt 40 prosent.

Per nå ser de ikke for seg at restauranter blir å forsvinne med det første, forteller administrerende direktør, Marianne Lund.

– Vi er selvsagt spent på situasjonen fremover, og hvor lenge kontantstøtten fra regjeringen blir gitt. Samtidig vil ikke kontantstøtten dekke alt av tap. Om dette varer i mange måneder blir situasjonen selvsagt tøffere, enn om vi sakte med sikkert kan begynne å åpne i mai.

Marianne Lund

DUGNAD: Peppes Pizza holder mye av driften i gang med take-out og levering hjem, sier administrerende direktør, Marianne Lund.

Foto: Peppes Pizza

En av deres største fordeler som stor kjede for å komme gjennom krisen er merkevaren, sier Lund, som tross alt er optimistisk for fremtiden.

– Målet er helt klart å komme å komme tilbake til der vi var før korona, og på sikt vokse med enda flere utsalgssteder.

De siste ukene har de kommet inn i et stabilt sideleie, sier Espen Hoff, som er direktør for Umoe Restaurants, som eier blant annet Peppes og Burger King.

– Det ser ut som vi har landet på bunnen, og sakte kan begynne å tro at vi beveger oss litt nærmere overflaten igjen, sier han.

Ut mot maksgrense

Tilbake på Torggata Bad sier Larsen at de har lyst til å bidra til økonomien ved å kunne åpne dørene og få deler av arbeidsstokken tilbake på jobb.

– Men det er ikke et godt nok økonomisk utgangspunkt for å åpne uten å tape penger. Vi har vurdert take-away, men det er ikke nok alene til en lønnsom drift.

Med et lokale på 2000 kvadratmeter lokale, mener Larsen at de kunne hatt minst to meter avstand mellom gjestene, og samtidig ha mer enn 50 stykker i lokalet.

– Jeg er ikke uenig i at det skal finnes en maksgrense, men at veldig store steder kan slippe inn litt mer folk, så lenge vi overholder de andre restriksjonene.

Må tjene penger

Selv om regjeringen har kommet med en kontantstøttepakke, hvor bedrifter kan få dekket faste utgifter, er ikke Virke-direktøren trygg.

– For virksomhetene er det avgjørende at de kan komme i gang igjen. De har fått nødhjelp, men det er først når de selv kan tjene penger at de kan sikre sine ansatte og bedriften videre, sier Kristensen.

Dagens restriksjoner krever under 50 personer i et lokale, minst to meter mellom grupper og det kan ikke være mer enn fem personer i en gruppe. I tillegg er det skjenkestopp i blant annet Oslo.

Virke vil gjerne ha oppmykninger av regelverket. Hvorvidt det er forsvarlig med en oppmykning for serveringssteder, sier Kristensen er opp til helsemyndighetene å vurdere.

– Dersom det fra et helsemessig perspektiv vurderes å være forsvarlig, forventer vi at politikerne følger opp.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger