Hopp til innhold

Bekymret for økte forskjeller i Skole-Norge

Koronakrisen har synliggjort forskjellene og har trolig bidratt til å forsterke dem. Det mener både kunnskapsministeren og Utdanningsforbundet.

Kunnskapsminister Guri Melby

ØKTE FORSKJELLER: Kunnskapsminister Guri Melby sier at et likeverdig undervisningstilbud over hele landet er en hovedoppgave for henne, og at en del skoler og kommuner ikke er dyktige nok.

Foto: Vidar Ruud

– Det er litt for store forskjeller i Skole-Norge, sier Guri Melby (V).

I dagens Sommerkvarter på NRK P2 snakker kunnskapsministeren om korona-stengningen, gjenåpningen og veien videre for norsk skole.

Varierende skoletilbud

Etter at skolene gradvis åpnet igjen fra 27. april var det bekymring for de store lokale forskjellene i undervisningstilbudet.

Hvor mange skoletimer elevene fikk varierte fra skole til skole og fra kommune til kommune. Det gjorde også hvordan undervisningen ble lagt opp.

Noen steder fikk elevene være mye i klasserommet, andre steder var det fortsatt mye hjemmeskole eller uteskole.

– Noen ikke like dyktige

– Det ble en understrekning av den situasjonen vi alltid har, sier Melby.

– Vi har mange kjempebra skoler som gjør en fantastisk jobb og som greier å både utjevne sosiale forskjeller, tilpasse undervisningen til enkeltelever, som ligger i front når det gjelder det digitale, og som har god faglig utvikling.

– Og så har vi en del skoler og en del kommuner som ikke er like dyktige. Forskjellene kom ekstra klart fram i en krisesituasjon.

– Jeg tror nok de forskjellene som var der til vanlig, egentlig ble forsterket, sier kunnskapsministeren.

– Unngå skolekutt

Stoltenbergutvalget.

ØKTE FORSKJELLER: Flere kvalifiserte lærere og bedre skoleøkonomi kan motvirke økende forskjeller, sier Utdanningsforbundets leder Steffen Handal.

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Også Utdanningsforbundets leder Steffen Handal sier at det er grunn til å tro at koronaen har forsterket forskjeller.

– Det er flere ting vi kan gjøre for å motvirke det. Vi kan satse på at alle elever har en kvalifisert lærer. Og regjeringen bør satse på kommuneøkonomi.

– Vi ser at det nå kuttes i skolebudsjetter i stedet for å satse på blant annet sårbare elever, sier Handal og viser til et eksempel som Adressa har omtalt i Trondheim.

Vil ha lærerne tilbake i skolen

Guri Melby sier at en av hovedjobbene hennes som kunnskapsminister nettopp er å bidra til at barn har et likeverdig tilbud over hele landet.

Handal sier at det første Melby må gjøre er å følge nøye med slik at kommunene ikke kutter i skolebudsjettene når svikt i skatteinntekter og økte korona-utgifter skal dekkes inn.

Dernest mener han at lærerne må tilbake bak katetrene og foran smartboard'ene.

30 prosent ukvalifiserte

– Vi har en lærermangel i norsk skole. Det er nok lærere i Norge, men de jobber dessverre ikke i skolen.

– Vi ser kommuner og skoler der opptil 30 prosent av dem som underviser ikke er kvalifiserte lærere. Det gjør noe med det likeverdige tilbudet. Her har Guri Melby en enorm oppgave foran seg, sier Steffen Handal.

Ap og SV kritiske

På Stortinget mener både Arbeiderpartiet og SV at Guri Melby og regjeringen ikke gjør nok for å motvirke forskjeller.

Aps utdanningspolitiske talsperson Torstein Tvedt Solberg mener at det uholdbart at lærere og rektorer må bruke tid på å planlegge for kutt fremfor å planlegge for skolestart i høst.

– Før sommeren foreslo Arbeiderpartiet en skole- og barnehagemilliard i Stortinget for å sikre at vi unngår kutt og nedbemanning i en tid der vi burde satse mer på skole, sier han.

– Det er vel og bra at ministeren har innsett alvoret, men Guri Melby har altså sittet på Stortinget og stemt ned hvert eneste forslag som ville løftet norsk skole vesentlig.

Det sier SVs skolepolitiske talsperson Mona Fagerås.

Hun viser til at Venstre stemte ned alle 13 punkter i et SV-forslag for å beholde og rekruttere flere lærere.

Spent på neste skoleår

Guri Melby og Steffen Handal er spent på hvordan skolene har greid å forberede kommende skoleår.

Stengning, tilrettelegging for hjemmeskole, gjenåpning og tilpasning til smittevernregler har vært en kraftanstrengelse for mange.

På toppen av det hele må lærerne sette seg inn i helt nye læreplaner som gjelder fra august, den såkalte fagfornyelsen.

Begge er likevel enige om at de nye læreplanene er en forbedring og at det var riktig å ikke utsette innføringen.

– Ha tålmodighet

– Det er veldig mange lærere og andre ansatte som har strukket seg utrolig langt denne våren, som har tøyd strikken og har et stort behov for ferie.

– Så jeg håper de greier å slappe av i sommer og lade batteriene, sier kunnskapsminister Guri Melby.

Artikkelen er oppdatert med kommentarer fra Arbeiderpartiet og SV.

AKTUELT NÅ