Sykepleierforbundet: Dårligere stilt enn i mars til å møte en korona-topp

Forbundet mener sykehusenes kapasitet til å behandle korona-pasienter er dårligere nå, enn den var i mars.

De får støtte av anestesilege Jon Henrik Laake, mens assisterende Helsedirektør Espen Rostrup Nakstad er uenig.

Både i Europa og her hjemme øker smitten raskt. Det mange spør seg om, er hvordan norske sykehus er forberedt på det som kan være en bølge nummer to.

Lederen i Sykepleierforbundet, Lill Sverresdatter Larsen, sier det ikke er tvil om at leger og sykepleiere er blitt bedre enn i mars til å få folk friske og unngå et opphold i respirator. Dødeligheten i Norge er svært lav, for dem som havner på intensivavdelinger på grunn av korona.

– Men vi er ikke blitt flere intensivsykepleiere på jobb, og de som har vært på jobb i disse månedene er slitne, og mange frykter det som ligger foran dem, sier Sverresdatter.

Hovedutfordringen, ifølge Sykepleierforbundet, er at tallet på intensivsykepleiere som utdanner seg, ikke står i forhold til alle dem som pensjonerer seg.

39 flere intensivsykepleiere

I år er det bevilget penger slik at tallet på intensivsykepleiere som starter utdanning, øker med 39 plasser i forhold til året før. Beregninger Sykepleierforbundet har gjort for NRK viser at rundt 100 intensivsykepleiere vil gå av med pensjon i år og de neste årene.

– Hovedutfordringen er at en av seks intensivsykepleiere er godt over 60 år, og det rammer oss nå, sier Larsen.

Det er ikke noe nasjonalt register over tallet på intensivsykepleiere, men ifølge Riksrevisjonen er det rundt 3200 intensivsykepleiere i Norge. 17 prosent av disse er over 60 år. Det betyr at 544 sykepleiere vil nå pensjonsalder (65 år) i løpet av de neste fem årene.

– Hvis vi legger til grunn en lik fordeling på årskullene mister tjenesten over 100 intensivsykepleiere hvert år, som går over i pensjonistenes rekker, sier Larsen.

– Gjort mye

Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad sier det er gjort mye for å være bedre forberedt til høsten og vinteren.

– Det er lært opp mer personell i ventilasjonsstøtte-behandling og det er laget systemer for tildeling for areal- og personell-ressurser for å skalere opp intensivkapasiteten ved behov, sier Nakstad.

Paula Lykke er leder foreningen for intensivsykepleiere i Sykepleierforbundet. Hun mener ekstrakursene som ble gitt til andre sykepleiere i sommer, i ventilasjonsstøtte-behandling som Nakstad snakker om, ikke kommer til gjøre den helt store forskjellen.

– Det øker ikke kapasiteten. Det å sette inn sykepleiere som ikke har jobbet som intensivsykepleiere kan ødelegge mer enn det løser, mener Lykke.

Hun understreker at sykehusene har gjort en god jobb med å forberede seg.

– Men hovedproblemet er tallet på kvalifiserte hender, der er vi på samme nivå som i mars, mener Lykke.

Få meldte seg til innsats

Når pandemien traff Norge i mars ba helsemyndighetene blant annet sykepleiere med intensivutdanning, men som jobbet i private bedrifter eller hadde andre jobber, om å melde seg til tjeneste for sykehus og kommuner. NRK har spurt Helsedirektoratet om hvor mange intensivsykepleiere som meldte seg.

«I registeret, www.nasjonalthelsepersonell.no, har 97 personer registrert seg med videreutdanning i intensivsykepleie. 90 opplyser å ha fullført videreutdanningen, og av disse opplyser 22 å være tilgjengelig på få dagers varsel», skriver Helsedirektoratet i en e-post til NRK.

– Dette viser at vi har en begrenset reservekapasitet. Jeg lurer også på hvor mange som faktisk er tilgjengelige i dag. Dette tallet er fra mars, da mange private ble stengt ned. I dag er private klinikker igjen åpne, for normal drift. Så jeg lurer jo på hvor mange av disse som i dag er reelt ledige, sier Lykke.

Helsedirektoratet viser til at også de som er under utdanning nå som intensivsykepleiere er en ekstra ressurs, det tallet er 437 studenter, viser en kartlegging.

– Vi er klare

Intensivsykepleier Linn Christina Aalefjær har vært på jobb siden første bølge av korona traff oss i mars. Hun mener sykehusene er bedre forberedt nå, blant annet fordi smittevernutstyr nå er på plass, og at operasjons- og anestesisykepleiere skal hjelpe til med påkledning og vasking av utstyr.

– Men vi har jo ikke noen bedre kapasitet nå enn vi hadde i mars. Så vi håper jo at det norske folk er flinke med smittevernreglene framover. Men vi er klare til å brette opp ermene og ta imot det som skulle komme, sier Aalefjær.

– Det er laget noen papirplaner

Overlege Jon Henrik Laake ved Rikshospitalet regnes som en av landets fremste spesialister innenfor intensivmedisin. Han er også leder i Norsk anestesiologisk forening, en fagmedisinsk forening under legeforeningen.

– Mitt øyeblikksbilde nå er at det ikke er gjort noe substansielt for å øke kapasiteten. Det er lagt noen papirplaner for å øke kapasitet, men så lenge det ikke er nye stillinger og økt bemanning så er vi der vi var i mars, mener Laake.

Om kursene på to-tre uker i sommer, for å få andre sykepleiere til å avlaste intensivavdelinger, sier Laake:

– Det er litt pussig tilnærming, å tro at du skal få fagfolk opp å gå på så kort tid, sier Laake.

Laake sier vi nå har smittevernutstyr, og at legene og intensivsykepleierne vet bedre hvordan de skal behandle korona-syke.

– Men ressurser til å ta oss av pasienten, er ikke blitt flere. Vi burde satt av ressurser som stod klare, slik at det ikke påvirker andre oppgaver vi har. Antall kvalifiserte hender er og blir problemet, sier Laake.

Mye slitasje, ifølge fagforening

Intensivsykepleiere melder til sin fagforening at det er mye slitasje, på grunn av et tøft år.

• Nødturnus ble iverksatt i sommer, jobb annenhver helg blant annet, uten at sykehus hadde noen covid-19 pasienter.
• Det var fravær av vikarer på grunn av korona, på avdelinger som normalt baserte seg på vikarer om sommeren.

– I medlemsundersøkelser sier våre medlemmer at det har vært et høyt arbeidspress, og at de gruer seg til en ny bølge med tungt smittevernutstyr fire timer i strekk, sier Lill Sverresdatter Larsen til NRK.

Hun viser blant annet til forskning gjort på Modum bad, som viser at en av fire som jobbet med koronasyke pasienter har symptomer på PTSD (Posttraumatisk stress).