Slik rettferdiggjør Putin invasjonen

– Målet er å beskytte folk som i åtte år har vært utsatt for folkemord av regimet i Kiev, sa Putin, like før Russland gikk til angrep på Ukraina natt til torsdag.

– Det er en slags parodi på vestlige begrunnelser for intervensjoner og regimeskifter siden krigen mot Serbia i 1999, forteller Julie Wilhelmsen. Hun er seniorforsker på NUPI og arbeider med russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Det finnes ikke noen uavhengige kilder på at det foregår et folkemord i Ukraina.

Parodierer vestlig utenrikspolitikk

Putin sier USA har gjort det greit å anklage noen for folkemord for deretter å invadere, og mener at om USA kan gjøre det, så må Russland også få lov.

Wilhelmsen forklarer at anklagene om at USA har innført en illegitim praksis med bruk av militærmakt for å endre regimer de ikke liker, går som en rød tråd i offisiell russisk retorikk.

– Snakken om humanitær krise og folkemord, og behovet for å beskytte sivile, er å finne i Putins retorikk under krigen i Georgia 2008 og mot Ukraina 2014 også.

– Med eksplisitt henvisning til at dette er en moderne praksis i verdenspolitikken som USA har innført, og som Russland nå må ta i bruk for å beskytte sine interesser i områdene som tidligere var Sovjetunionen.

Boken «The light that failed» tar for seg hvordan Russland har utviklet seg etter Sovjetunionens fall. Boken er skrevet av PRIO-forsker Stephen Holmes og Ivan Krastev ved Institute for Human Sciences i Wien.

Voldelig parodi

I boken skriver de at Russland siden 2012 har bedrevet en slags voldelig parodi på vestlig utenrikspolitikk.

Putin protesterte mot krigene i Irak, Serbia og Libya.

Ifølge Politico gjorde særlig drapet på lederen av Libya, Muammar Gadaffi, veldig intrykk på Putin, og han skal ha referert hyppig til videoen som viser Gadaffis voldelige død i flere møter.

Gadaffi ble drept av opprørere i forbindelse med at Nato gikk inn i Libya, etter at Gadaffi hadde begynt en etnisk rensing i Misrata-området og skutt med skarpt mot demonstranter som protesterte mot regimet hans.

Groteske videoer av drapet sirkulerte på nett.

I ettertid har Putin uttrykt at han så på krigen i Libya som et stort svik.

Det Putin opplever som en dobbeltmoral, hvor det er greit for Vesten å holde på slik, men ikke for Russland, er blitt en besettelse for Putin, skriver Holmes og Krastev.

– Til en viss grad kan man se på dette som dobbeltmoralsk, fordi vestlige kriger etter den kalde krigens slutt tidvis også har brutt folkeretten, har kriget uten FN-mandat, og har brutt det småstater som Norge er veldig opptatt av, nemlig en internasjonal rettsorden, forteller Tormod Heier, forskningsleder ved stabsskolen på Forsvarets høyskole til NRK.

– Da kan man se til hva Nato gjorde i Irak, i Libya, og mot en av Russlands nærmeste allierte i 1999, nemlig Serberne i Kosovokrigen, sier Heier.

Nato gikk inn med styrker og bombefly for å forhindre et folkemord i Kosovo, som da var en del av Serbia. I 2008 erklærte Kosovo seg selvstendig og er delvis anerkjent som en selvstendig stat.

– Anerkjennelse av utbryterrepublikker, som av Sør-Ossetia og Abkhazia, og nå sist Donetsk og Luhansk gjøres med referanse til Kosovo, forteller Wilhelmsen.

Ser på Nato-ekspansjonen som forræderi

– Putin har bestandig vært svært bekymret for opprør innad i naboland som lå tett på den russiske grensen, som opprørene i Georgia i 2003 og Ukraina i 2014. Han er redd de skal bli Nato-land, for da vil USA komme med sitt militærapparat og stille seg opp tett på de russiske grensene, forteller Heier.

Han forteller at Russland har grunn til å være bekymret for at USA nærmer seg grensene deres, siden de har verdens største militærstyrker og er en rivaliserende stormakt.

– Sett med russiske øyne vil de, i likhet med USA, ha en liten buffersone utenfor sine egne grenser, forteller han.

– Dette er klassisk stormaktsrivalisering mellom de største militærmaktene i verden, USA og Russland, og stakkars Ukraina har havnet i midten.

Allerede i 2007, på en sikkerhetskonferanse i München, uttrykte Putin sin frustrasjon over Natos ekspansjon østover. Han beskrev dette den gangen som et forræderi.

Putin hevdet da at Nato lovet å ikke ekspandere lenger mot Russland etter at Sovjetunionen kollapset i 1991. Dette er siden blitt avkreftet av Mikhail Gorbachev.

På en pressekonferanse i år, etter å ha snakket med Frankrikes president Emmanuel Macron i fem timer, forklarte Putin at han mente Ukrainas medlemskap i Nato kan lede til en tredje verdenskrig.

Dersom de prøver å ta tilbake Krim eller utbryterområdene, vil Russland måtte svare militært, og dette vil utløse artikkel 5. Det vil starte tredje verdenskrig mellom Nato og Russland, fortalte han.

– Dere vil bli dratt inn i krigen så fort at dere ikke vil få tenkt dere om, fortsatte Putin.

Han minnet om at Russland, til tross for at de er militært svakere enn Nato, er en atomvåpen-supermakt, og at ingen ville vinne dersom en krig oppstår mellom Nato og Russland.

Putin har i flere måneder insistert på at Nato må nekte Ukraina medlemskap, men Nato har stått fast ved at alle land selv står fritt til å velge sin egen utenrikspolitikk.

Bitterheten etter revolusjonen

Putin ser også på revolusjonen i Ukraina i 2014 som et statskupp satt i gang av USA og Vesten. Revolusjonen fjernet en Russlandvennlig regjering og satt inn en regjering som vendte seg mer mot Vesten. Den nye regjeringen ønsket tettere bånd til EU og Nato.

Dette likte ikke Putin.

Han mener Russland og Ukraina er samme landet, og anerkjenner ikke Ukrainas suverenitet eller selvstendighet.

Putin skrev i fjor et langt essay hvor han beskrev Russland og Ukraina som ett folk, og understreket at dette er noe han alltid har ment.

Han fortsatte denne historiefortellingen i en tale på mandag, hvor han hevdet kommunistene i 1917 separerte Ukraina og Russland, men at de i hans øyne opprinnelig er ett land.

Han uttrykte bitterhet over at Ukraina felte Lenin-statuer og omdøpte byer som hadde navn med referanser til kommunismen, noe han beskrev som «de-kommunismifisering», altså et forsøk på å kvitte seg med den kommunistiske arven.

Putin mener at dersom Ukraina ville «de-kommunistifisere», så ville det bety at de måtte forenes igjen med Russland.

– Vi skal vise dem hva ekte «de-kommunismifisering» vil bety for Ukraina, truet han. To dager senere gikk Russland til angrep.