Bedt om å betale egen kreftmedisin

– Se her ... Den kurven der var på vei oppover. Etter første behandling med Jevtana stupte den.

Det er en digresjon, men han heter Finn, og han har funnet nesten alle materialene i huset på Kampen. Ikke bare interiøret, men hele huset. Og han har bygget det selv.

Etter at han fikk diagnosen prostatakreft med spredning for syv år siden har han stort sett forsøkt å bygge opp seg selv.

Med vekslende hell.

– Når man har en alvorlig kreftdiagnose så er man ganske sikker på hvilken vei det går. Jeg kan aldri bli helt frisk, men vi forsøker å holde verdiene under kontroll. Hvis de kommer ut av kontroll blir det vanskelig, sier Alsos.

• Les: Vil ha et eget fond for kreftmedisin

Ble dårlig da han fikk beskjeden

I 2013 begynte behandlende lege å gi Alsos Jevtana. Det var da verdiene stupte. Eller som det heter i legeterminologien: Pasienten svarte godt på medikamentet.

På vei til behandling i januar i år skled Alsos på isen. Resultatet var at han måtte opereres, og at kreftbehandlingen måtte utsettes.

I juli hadde verdiene steget drastisk. Det ble derfor besluttet at han skulle etter planen fortsette med cellegift. I mellomtiden hadde imidlertid Beslutningsforum for nye metoder, et råd der direktørene i helseforetakene sitter, bestemt at Jevtana ikke var kostnadseffektivt nok til at det offentlige skulle ta regningen. Det til tross for at medikamentet betales av det offentlige i både Sverige og Danmark.

– Det er for kostbart i forhold til effekt, og dokumentasjonen rundt effekt er veldig tynn, sier administrerende direktør Lars Vorland i Helse Nord, som var med på å bestemme at det offentlige ikke skulle ta regningen.

Han forteller at det kommer stadig flere medisiner på markedet og at mange av dem er dyre. Samtidig sier Vorland at de som er under behandling med for eksempel Jevtana skal få fortsette behandlingen.

– Allerede i september skal vi vurdere hvilke nye medisiner som skal godkjennes, men Norge har ikke råd til å ta i bruk alle. Vi må prioritere, også innenfor medisin, legger han til.

Det med prisen var den samme beskjeden Alsos fikk av sin lege. Samtidig fikk han beskjed om at det fantes en utvei dersom han ønsket å fortsette å bruke legens anbefalte medisin; han kunne betale selv.

40 000 kroner per behandling, rundt 800 000 for ett år.

Pluss moms.

– Jeg ble dårlig da jeg hørte det. Jeg kunne nok klart å betale for én eller to behandlinger. Eventuelt kunne jeg tatt opp lån, men som minstepensjonist sier det seg selv at det vil låse seg ganske raskt, sier Alsos.

Han sier han er skremt hvis denne tankegangen skal være gjeldende for norske helsevesen i fremtiden.

– Høyre og Frp vil jo ha et større privat innslag i helsevesenet og når det gjelder finansiering av behandling, men vi har jo allerede en helseforsikring i dag. Den tar vi over skatteseddelen, sier Alsos.

Plukket ut spesielt for å bruke Jevtana

Andreas Stensvold er leder i Norsk urologisk cancergruppe og til daglig overlege på Radiumhospitalet. Han er ikke Alsos behandlende lege, men er gjort kjent med Alsos situasjon.

– Dette er en pasient som er vurdert nøye før han er plukket ut til å bruke Jevtana, og han har svart veldig godt på medikamentet. Han har hatt en pause i behandlingen på et knapt halvår, og skulle startet opp igjen, men nå har man ikke anledning til å bruke medikamentet lenger, sier Stensvold.

Han sier det er utfordrende å gi pasienter beskjed om at medisiner legen anbefaler, og som er godkjente og har vært i bruk i Norge, ikke lenger skal betales av det offentlige.

– Når jeg velger å jobbe i det offentlige må jeg være lojal mot de vedtak som fattes. Jeg kan være enig eller uenig, og jeg skulle gjerne sett at man kunne bruke denne medisinen, men det kan man ikke.

– Hvorfor må dere bruke akkurat denne medisinen når den er så dyr?

– For akkurat denne pasienten har vi brukt andre medisiner med god virkning tidligere, men kreften har blitt resistent. Da svarer han ikke på medisinen lenger. Det er derfor man skifter medisiner med jevne mellomrom så man klarer å lure kreftcellene litt lenger.

– Hvordan er det å informere en pasient om at det finnes godkjente og anbefalte medisiner, men at det offentlige ikke dekker disse?

– Det er utfordrende. Samtidig mener jeg det er en etisk plikt i forhold til å informere om at disse medikamentene mot deres sykdom finnes og er godkjent i Norge, sier Stensvold.

Og at norsk helsevesen kommer til å bli hjemsøkt av problemstillingen om hvilken vekt man skal legge på kost/nytte i medisinsk behandling.

– Dette kommer det bare til å bli mer av i tiden som kommer, sier Stensvold.

Han sier at Alsos nå får tilbud om en annen livsforlengende kreftmedisin.

– Han har gått på dette tidligere, og nå får vi håpe at vi får en ny runde med effekt også denne gangen, sier Stensvold.