– I et land som Norge er det bekymringsfullt at en så stor andel sier de har vansker med å skaffe nok mat, sier Laura Terragni og Sigrun Henjum .
Forskerne ved OsloMet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus) intervjuet i fjor 205 voksne beboere ved åtte ordinære asylmottak i Sørøst-Norge der de selv må kjøpe inn og lage mat.
Klarer ikke å skaffe nok næringsrik mat
Nesten halvparten sier altså at de tidvis går sultne. Ni av ti sier de over tid ikke klarer å skaffe nok trygg og næringsrik mat.
Både asylsøkere og personer som har fått endelig avslag på asylsøknaden, men som fortsatt bor på mottak, er med i undersøkelsen. Denne siste gruppen får atskillig mindre penger enn asylsøkerne, fordi de forventes å forlate landet.
Enslige menn sliter mest
– Enslige har det vanskeligst. Noen sliter med å planlegge, og en del menn kan rett og slett ikke lage mat, sier Laura Terragni.
Det går bedre for familier. Men selv i barnefamilier sier 20 prosent av de spurte at de tidvis er sultne.
– Selvfølgelig er det ekstra alvorlig i familier med små barn, sier Terragni.
Pengebeløpet til beboere på asylmottak ble redusert med 20 prosent høsten 2015. Pengene skal dekke utgifter til alt fra mat til transport, hygiene og telefon.
2447 kroner i måneden
På Hobøl asylmottak bor den 19 år gamle asylsøkeren Mohamed Bakr, som sier han er fra Aleppo i Syria. Mohamed sier han klarer seg på de 2447 kronene han som voksen enslig får hver måned, hvis han prioriterer dem strengt på mat. Rettene er enkle.
– Tomat med løk, olje og egg. Eller pommes frites. Eller poteter.
– Hva med fisk eller kjøtt?
– Jeg vet ikke så mye om fisk eller kjøtt. Fisk har jeg prøvd én gang og det var godt.
Mest pasta og ris
Mottaksleder Ruth Kielland sier det går mye i pasta og ris for beboerne.
– Særlig er unge menn opptatt av å være lik andre. Da er ikke mat det de prioriterer høyest. Noen bruker også endel penger på røyk, sier hun.
Lite variert kosthold
Forsker Sigrun Henjum sier beboere på asylmottak jevnt over spiser mindre variert enn andre i Norge.
– I studien vår ser vi at det er særlig frukt, grønt, melk og meieriprodukter som det spises mindre av blant de som sliter med å skaffe nok mat, sier hun.
Forskerne mener tre forhold kan bedre kostholdet:
- Mer penger
- Bedre opplæring i hvordan lage sunn og rimelig mat
- Gjøre måltidene mer sosiale.
– Mange asylmottak har felleskjøkken som ikke er spesielt innbydende. På flere av dem er det ikke en gang et spisebord, sier Terragni.