Barnevernssaker i Høyesterett: – Norge har fjernet seg fra EMDs praksis

Advokatene i barnevernssakene som nå behandles i Høyesterett mener dommene fra EMD viser at Norge avviker for mye fra europeiske prinsipper. – EMD holder fast ved en gammeldags tankegang, mener professor.

XYGECPHpM2U

Halvard Helle holder sitt innlegg tirsdag. Justitiarius har besluttet at sakene skal behandles av Høyesterett i storkammer med elleve dommere, noe som kun gjøres i særs viktige saker.

Foto: Håkon Mosvold Larsen

– Hvordan kan det ha seg at en rettsstat som Norge i løpet av kort tid har blitt dømt flere ganger i EMD? spurte advokaten til en av partene, Halvard Helle, i sitt innlegg tirsdag.

Det var enorm interesse da behandlingen av tre barnevernssaker begynte i Høyesterett tirsdag, og køen utenfor.

Normalt går barnevernssaker for lukkede dører, men når de tre sakene skal behandles de kommende ukene, har Høyesterett lagt til rette for åpne dører.

Sakene er henvist fordi de er egnet til å vurdere betydningen for norsk praksis av den siste tids avgjørelser fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i barnevernssaker om adopsjon, omsorgsovertakelse og fastsettelse av samvær.

Siden 2015 har domstolen tatt inn 35 saker som gjelder norsk barnevernspraksis. Sju av sakene er avgjort, med fellende dom mot Norge i fem av dem og frikjennelse i to saker.

– Følger ikke det biologiske prinsippet

Helle representerer moren i den første saken som skal behandles. Foreldrene har anket lagmannsrettens avgjørelse om å ikke tillate en anke i en sak om tvangsadopsjon – noe som skjedde etter en omsorgsovertakelse og opphold i fosterhjem.

BGuUamiG5j8

Steinar Jacob Thomassen mener EMD har en strengere praksis når det gjelder omsorgsovertagelse og tvangsadopsjon.

Foto: Håkon Mosvold Larsen

Han fokuserte i sitt innlegg tirsdag på hvordan han mener Norge i større grad de senere årene ikke har fulgt EMDs retningslinjer, og viste blant annet til «det biologiske prinsipp».

– Norsk barnevern har fjernet seg fra det prinsipp som har vært grunnleggende i EMDs praksis, sa han.

Det biologiske prinsipp går ut på at relasjonen mellom barnet og dets biologiske opphav har en egenverdi som må beskyttes.

I dommene fra EMD har Norge fått kritikk for blant annet å ensidig fokusere på barnet i adopsjonsspørsmål, uten å balansere dette mot hensynet til de biologiske foreldrene.

– Når det gjelder hva som skal til eller hvilke krav som må foreligge for å gjennomføre omsorgsovertagelse eller tvangsadopsjon, så synes praksis fra EMD å være strengere enn det man har lagt til grunn i norsk rett frem til nå, sier Steinar Jacob Thomassen, advokat i en av de andre sakene som skal opp til behandling i Høyesterett denne uken.

– Kan ikke iverksette tiltak som er til skade for barnet

Mette Yvonne Larsen, som representerer kommunene i to av sakene som behandles, sier Norge har en rettstradisjon med Grunnloven som har lovfestet barnets beste, og også barnekonvensjonen.

– Vi er først og fremst opptatt av å ivareta det barnet trenger, og ikke det at man kan iverksette tiltak som er til skade for barnet, for å eventuelt gjenforene barn og foreldre, sier hun til NRK.

Hun sier at fokuset deres under behandlingen blir å få fram det at «man er i en alvorlig situasjon når barnet blir tatt ut av hjemmet».

– Det blir veldig mye fokus på at barn og foreldre har sammenfallende interesser, og det vet vi jo nettopp i barnevernssaker at de ikke har, sier hun.

m-S0-AsXNn4

Halvard Helle (foran) representerer moren i den første saken som behandles av Høyesterett. Bak står Mette Yvonne Larsen, som representerer kommunen.

Foto: Håkon Mo

Professor: – Helt galt å vektlegge biologi

Professor ved Institutt for rettsvitenskap på BI, Ole Gjems-Onstad, mener det er «helt galt å vektlegge det biologiske prinsipp», som han kaller «foreldet».

Han sier de nordiske lands fagmiljøer forlot prinsippet for 10–15 år siden til fordel for moderne forskning.

– Det overordnete prinsippet er barnets beste, sier han og fortsetter:

– Barn er utrolig sårbare de første leveårene. Forskning viser at de kan utvikle gode relasjoner til foreldre som ikke er biologiske. EMD bagatelliserer den uroen og skadene som barn kan få gjennom samvær med uegnede, biologiske foreldre, sier han.

Ole Gjems-Onstad

Professor ved Institutt for rettsvitenskap på BI, Ole Gjems-Onstad, mener Høyesterett bør tørre å vektlegge forskning framfor EMDs «gammeldagse holdninger»

Foto: Pressefoto BI

Han mener EMD berører menneskerettigheter som ikke er skrevet i sten, og som det er stor uenighet om – spesielt mellom de nordiske landene og landene sør og øst i Europa.

– Danmark, Sverige og Norge. Vi har andre synspunkt på familieliv og oppdragelse. Vi er mer opptatt av forskning på psykologi og tidlige skader hos barn, sier Gjems-Onstad.

– Høyesterett må korrigere EMD

BI-professoren mener at EMD holder fast ved en gammeldags tankegang om at «foreldrene eier sine barn».

Derfor håper han at Høyesterett nå tar et standpunkt for å fremheve nyere forskning og «korrigere Strasbourg-domstolen».

– Norge blir for lojal mot EMD. Menneskerettighetene er under utvikling, og vi må hjelpe domstolen til å komme frem til gode dommer, og våge å stå for at domstolen tar feil, sier han.

Bufdir: – Barnet beste må alltid veie tyngst

Mari Trommald, direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), er også en av dem som følger behandlingen i Høyesterett med spenning.

Mari Trommald

Bufdir-direktør Mari Trommald sier foreldrenes rettigheter kan veie tyngre sørover i Europa enn det vi vanligvis er vant til i Norge.

Foto: Tine Poppe

Hun erkjenner at det er forskjeller på vektleggingen av foreldrenes rettigheter i Norge og lenger nedover i Europa.

– EMD tar opp både barnets beste og selvfølgelig foreldrenes rettigheter, men vi ser en tendens til at de reflekterer noen strømninger som vi ser i Europa, om at foreldrenes rettigheter kanskje kan veie tyngre enn det vi vanligvis er vant til i Norge. Da er vi opptatt av at vi i Norge må holde barns rettigheter høyt, sier hun til NRK.

Hun sier at dersom det er konflikt mellom barnets beste og foreldrenes ønske, så må alltid barnets beste veie tyngst.

– Når det gjelder samvær generelt så er vi som fagdirektorat for det kommunale barnevernet opptatt av at det for hvert enkelt barn blir gjort en egen vurdering for hva som er barnets beste, sier Trommald.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger