Dette er penger som hvert år kunne finansiert opp mot 25 ekstra barnevernsplasser, ifølge det offentlige som kjøper de private plassene.
Mens bestemor ikke skal på anbud, har det i mange år vært penger å tjene på barna. I dag har 600 barn et privat barnevernstilbud.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
Velferdstjenesten har vært på anbud under den rødgrønne regjeringen, og det er noe de private tjener gode penger på.
– Ja, man tjener penger, og det skal man gjøre for å kunne levere gode resultater og kvalitet i de tilbudene det offentlige etterspør, sier Erik Sandøy i Aleris Ungplan, som eier flere private barnevernsinstitusjoner.
Aleris Ungplan hadde i fjor et overskudd på over 20 millioner.
55 millioner i snitt
NRK har gjennomgått årsresultatene til de kommersielle barnevernsinstitusjonene, og resultatet ble 55 millioner kroner i pluss i snitt de siste årene.
Totalt er overskuddet 220 millioner kroner under den rødgrønne regjeringen.
Det er penger som uansett ikke ville kommet samfunnet tilgode, mener Sandøy.
– De pengene hadde jo sannsynligvis bare gått i et stort administrativt sluk innenfor det offentlige, sier Sandøy.
Avhengig av raske plasser
Avdelingsdirektør i Bufetat, Hild Elisabeth Berg, er avhengig av å få plasser raskere enn etaten selv kan tilby.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
Berg illustrerer at det årlige overskuddet på 55 millioner, tilsvarer flere plasser i offentlig regi.
– 20 til 25 helårsplasser ville man antakeligvis kunne finansiert, sier Berg.
Hun understreker at dette ikke er en betydelig del, sammenlignet med det totale innkjøpet som utgjør 600 private plasser årlig.
Å bygge ut det offentlige barnevernet såpass vil dessuten ta tid. Tid Bufetat og ikke minst barnevernsbarna ikke har.
Helga Pedersen.
Foto: Bjørn Sigurdsøn / ScanpixBarnevernsplasser på anbud er fortsatt noe helt annet enn bestemor på anbud, forsikrer Aps nestleder Helga Pedersen.
– Men, det er jo ikke et argument for å privatisere helse- og eldreomsorg og andre områder der vi har nok offentlig kapasitet, sier Pedersen.
