Barneombudet: Barn utsatt for overgrep får ikke nok hjelp

Barn som har blitt utsatt for vold og overgrep får ikke god nok hjelp til å bearbeide opplevelsene sine, advarer Barneombudet. Tirsdag overleverer ombudet en rapport om temaet til barne- og likestillingsministeren.

Bilde på veggen i Barnehuset Hamar

HER HJELPER DE BARN: Rundt omkring på landets barnehus har politifolk spesialtrening i å avhøre barn som er utsatt for vold eller overgrep. Dette er et bilde fra Barnehuset Hamar.

Foto: Jo E. Brenden / NTB scanpix

Etter å ha intervjuet rundt 50 barn som er blitt utsatt for vold og overgrep, peker Barneombudet på det de mener er store hull i systemet som skal hjelpe barn som er utsatt for vold og overgrep.

Det er særlig etter at barna har fortalt om overgrepene på krisesentre og barnehus, og så skal begynne hverdagen igjen, at de ikke blir fulgt god nok opp, mener ombudet.

Ifølge barneombudet er det snakk om barn mellom 9–10 og 18 år som har alvorlige voldserfaringer med seg.

– De har vært utsatt for seksuelle overgrep og fysisk vold, stort sett hjemmefra. Det gjør at de har økt risiko for å få psykiske utfordringer, fysiske sykdommer, falle ut fra skolen, senere komme i konflikt med loven eller ruse seg. Og vi har sett at knapt noen av disse barna har fått en skikkelig oppfølging i etterkant av det de har vært utsatt for, sier barneombud Anne Lindboe til NRK.

Mener barn overlates til seg selv

«Når hverdagen kommer og man skal leve videre i en familie preget av traumene etter et liv med vold, blir mange i stor grad overlatt til seg selv», skriver barneombud Anne Lindboe i rapporten.

Hun sier de kommunale tjenestene ofte er fraværende, og at ingen tjenester har et definert ansvar for å følge opp barn som er utsatt for vold og overgrep.

«Basert på det barna forteller ser vi at det er svært tilfeldig hvem som har hjulpet dem, og om de i det hele tatt har fått nok hjelp til å bearbeide opplevelsene og lære hvordan de skal gå videre i livet», skriver Lindboe.

– Dette er alvorlig, og sånn kan det ikke være, sier Lindboe.

Barneombudet mener den manglende hjelpen bryter med FNs barnekonvensjon, og barns rett til helsehjelp.

Barneombud Anne Lindboe overrekker rapporten til barneminister Linda Hofstad Helleland på universitetet OsloMet tirsdag.

Lindboe etterlyser at noen tar ansvar og sier at den naturlige instansen er helsetjenesten.

– Her må politikerne i regjeringen handle og instruere helsetjenestene til å få på plass et tilbud. Og så må lederne i kommunen ta ansvar og sørge for at alle barn i deres kommune som er utsatt for vold og seksuelle overgrep får hjelp. Hvis ikke blir det et dobbelt svik, og mange klarer ikke å komme seg videre med livene sine, sier hun til NRK.

Portrettbilde av Anne Lindboe

MENER BARN MÅ FØLGES OPP BEDRE: Barn som er utsatt for vold og overgrep må få bedre hjelp i ettertid, mener barneombud Anne Lindboe.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Beskriver møtet med hjelpeapparatet

Hvert 20. barn i Norge har opplevd alvorlig fysisk vold fra foreldrene, de fleste gjentatte ganger, ifølge Barneombudet.

Et barn beskriver volden slik:

«Første gang jeg husker at faren min banket meg, var jeg fem år. Jeg hadde fortalt i barnehagen at jeg skulle bli storebror».

En annen Barneombudet har intervjuet, mener hjelpeapparatet burde ha blitt koblet inn langt tidligere.

«Hadde vi fått hjelp tidligere, hadde alt vært annerledes».

Les også: Barnevoldsutvalget: – Et svik mot barna

Les også: Slik snakker du med barn om overgrep

Vil bruke rapporten i arbeidet videre

Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) sier hun er glad for å få en slik rapport hvor ekspertene selv er snakket med, nemlig barna som har vært utsatt for vold og overgrep. Hun sier at rapporten blir viktig i arbeidet med å styrke innsatsen rettet mot barna.

– Rapporten peker på at det er viktig å få på plass et overordnet ansvar for barn og unge som er utsatt for vold og overgrep. Det er et godt innspill. Derfor utreder regjeringen muligheten av en lovfesting i kommunene for å koordinere hjelpetjenestene til barn og unge, sier hun og legger til:

– Barn og unge skal ha én dør inn til hjelpetjenestene. Jeg vil ikke at det skal være noen tvil om hvor de skal henvende seg.

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Maria Jahrmann Bjerke (H) sier de skal utrede hvorvidt det må være en som har hovedansvar i kommunene for å koordinere tjenestene for barn som har opplevd vold og overgrep.

– Barn og unge som utsettes for vold og overgrep har rett til og skal få hjelp når de trenger det. Vi har bidratt til dette ved å styrke helsestasjonene og skolehelsetjenesten med over en milliard kroner de siste fire årene, sier hun og legger også til at kommunene fra 2020 har plikt til å ha psykologkompetanse.

Bjerke sier likevel at rapporten viser at det arbeidet de har satt i gang ikke er nok.

– Mange barn i rapporten forteller om en opplevelse av at de faller mellom flere stoler, og at ingen har hovedansvar for å følge opp disse barna.

Hun sier at det derfor har vært viktig å tydeliggjøre dette ansvaret gjennom endringer i helselovene.

– Vi har fra 1. januar i år endret helselovene for å gjøre det klart at kommuner og helseforetak har et systemansvar for å gjøre forebygging, avdekking og avverging av vold og overgrep til et sentralt tema i helsetjenestene. Alle helsetjenestene skal ha vold og overgrep på dagsorden, sier hun.

SISTE NYTT

Siste meldinger