17-åringen ble sammen med familien hentet av politiet i fjor etter å ha fått avslag på opphold i Norge. Tenåringen som følte et sterkt bånd til Norge, snakket norsk og gikk på skole her, reagerte kraftig på pågripelsen.
Ifølge NRKs opplysninger skal den svært nedbrutte tenåringen ha skadet seg selv fordi han ikke så noe håp eller framtid i det krigsherjede landet.
Politiets utlendingsenhet (PU) mente det var fare for at han ville skade seg selv mer, og plasserte tenåringen på en sikkerhetscelle, tilsvarende politiets glattceller.
Dermed tilbrakte 17-åringen 12 timer innelåst på en naken celle, kun i selskap med en gul madrass. I forbindelse med transport brukte PU også håndjernsystemet bodycuff der håndjern festet til et belte gir en viss mulighet til bevegelse.
Håndjernsystemet Bodycuff brukes på innsatte som man er redd for skal utagere under transport. Håndjernene er festet til et belte rundt livet, og kan justeres til ønsket lengde slik at innsatte kan ha en viss bevegelse.
Foto: Camilla H. Wernersen / NRKIngen særskilte regler for mindreårige
– Når du utsetter en ungdom som er i akutt krise, og som har store psykiske utfordringer, for både glattcelle og bodycuffs, så er det helt åpenbart psykisk tortur, sier barneombud Anne Lindboe.
Barneombud Anne Lindboe ber Justisdepartementet instruere Politiets utlendingsenhet om å ikke plassere mindreårige på sikkerhetscelle eller bruke håndjern ved uttransportering.
Foto: Camilla H. Wernersen / NRKHun mener PU heller burde ha brukt lengre tid på roe gutten ned og unngå tvangsmidler.
Nå ber barneombudet Justisdepartementet om å instruere UP om å ikke bruke sikkerhetsceller og håndjern på mindreårige. Hun etterlyser også egne retningslinjer for de under 18 år.
– Det er ekstremt viktig at vi får et godt regelverk på plass som sørger for at politiet ikke har mulighet for å bruke den typen tvangsmidler mot barn, sier Lindboe.
– Misvisende å kalle tortur
– Bruk av sikkerhetsavdelingen på mindreårige er absolutt siste utvei når vi har prøvd andre tiltak først, sier leder for utlendingsinternatet på Trandum, Kristina Lægreid.
Foto: Camilla H. Wernersen / NRK– Jeg opplever begrepet psykisk tortur som misvisende. Jeg er ydmyk for det store ansvaret vi har for å ivareta innsatte i sårbare situasjoner. Vi legger ned stor innsats for å håndtere hver enkelt situasjon så godt som mulig, svarer Kristina Lægreid, leder for Politiets utlendingsinternat på Trandum.
Politiet utlendingsinternat Trandum blir i hovedsak brukt til tvangsretur av personer som ikke har lovlig opphold i Norge. Internatet ligger i nærheten av Oslo lufthavn, og det passerer fly over internatet flere ganger daglig.
Foto: Camilla H. Wernersen / NRKHun medgir at de i dag ikke har egne retningslinjer for mindreårige.
– Men vi har strenge retningslinjer for bruk av tvangsmidler for alle innsatte. Vi tar selvfølgelig ekstra hensyn når vi har med mindreårige å gjøre.
Hun sier de ansatte på Trandum er trent for å ta seg av personer i krise, og at de bruker mye tid for å unngå at de tas ut av fellesskapet.
– Det er i svært sjeldne tilfeller slike tvangsmidler blir brukt. Bruk av sikkerhetsavdelingen på mindreårige er absolutt siste utvei når vi har prøvd andre tiltak først. Da er det fare for liv og helse som veldig ofte er hovedgrunnen, sier Lægreid.
Justisdepartementet skriver i en e-post til NRK at de må innhente informasjon før de tar stilling til Barneombudets krav. Den omtalte familien har ikke ønsket å stille til intervju.
Psykologspesialist Silje Ormhaug ved NKVTS forteller om hva forskning viser om hvordan bruk av glattceller og håndjern kan virke på mindreårige.
