Barneombudet bekymret: Antallet barn som blir satt i arrest øker

Økningen ser også ut til å fortsette i 2019, viser tall fra Politidirektoratet.

Anders Cameron, seniorrådgiver i Barneombudet, advarer mot konsekvensene av å holde barn innelåst.

– Arrest, og særlig glattcelle, er skadelig etter ganske kort tid. Det vet vi. Derfor er det viktig at det tallet holdes lavt.

Merete Johansen, ledende arrestforsvarer i sentralarresten i Oslo, sier mange reagerer sterkt på å bli plassert i glattcellene. Inventaret består i hovedsak av en brisk, et toalett av stål og et callinganlegg. I tillegg har de innelåste tilgang til rent vann.

– Noen er veldig tøffe, kanskje helt til celledøren går igjen. Da kommer tårene, da kommer virkeligheten.

– Ytterste konsekvens

Etter flere års nedgang i antall barn som havner i politiarrest, er tallene igjen økende. Mens 366 barn ble satt i arrest i 2017, var antallet i 2018 594, viser en oversikt fra Politidirektoratet.

Årsrapporten for 2019 er ennå ikke klar, men bare i løpet av de første fire månedene av fjoråret ble 322 barn satt i arrest. Seksjonsleder i Politidirektoratet Elisabeth Rise sier dette er noe man forsøker å unngå.

– Vi ønsker i utgangspunktet ikke å sette barn på glattcelle. Det er noe man gjør i ytterste, ytterste konsekvens for vår del. Da er det snakk om barn som har begått svært alvorlig kriminalitet, sier Rise.

Men også ungdom som blir pågrepet for alvorlige kriminelle handlinger øker, ifølge oversikten.

Oslo politidistrikt setter mindreårige i arresten hver uke, forteller Frode Andreassen, seksjonsleder i Arrestseksjonen.

– Det skjer oftere enn det burde ha gjort. Det er avhengig av de handlingene som er begått. Man skal alltid handle til barnets beste, og av og til er det faktisk at man må ta vare på barnet en kort periode, ved å sette det på en celle. Dessverre.

– Ny trend

Det gjelder egne regler for barn i arrest, for eksempel skal barn under 15 år ikke settes på en celle.

Disse blir ifølge Oslo politidistrikt i stedet overlevert til barnevernsvakten, selv om de registreres i samme statistikk.

Det er også en særregel om at mindreårige ikke skal sitte mer enn 24 timer på glattcelle. Likevel går det fram av oversikten at 24 mindreårige satt mer enn ett døgn i 2018, mens tre satt over fristen de første fire månedene i fjor.

Cameron i Barneombudet mener en del av økningen skyldes det han omtaler som en ny trend.

– En god del flere nå blir tatt inn i kort tid i arresten, for ordensforstyrrelser, som at de ikke oppgir ID, og at de motarbeider politiet. Det er den trenden vi ser nå, som er litt nytt fra 2018, uten at jeg vet hvorfor det er sånn.

– Like ille med 16-17-åringer

Elisabeth Rise sier Politidirektoratet tar bruddene på 24-timersfristen på alvor.

– Det tenker jeg at vi er nødt til å gå inn og se nærmere på. Om det er brudd på særregler som omhandler unge, så synes jeg det er en alvorlig sak som vi selvfølgelig vil vurdere.

Ifølge Rise er oversitterne som oftest 16-17-åringer som er pågrepet for alvorlig kriminalitet. Dersom de pågripes i helgen må mange vente til mandag før de kan framstilles for fengsling, sier hun.

Cameron i Barneombudet mener generelt at politiet bør unngå å sette barn i arrest.

– For det første tenker jeg at det er omtrent like ille at det er 16-17-åringer som blir låst inne, som at det er 14-15-åringer. Det er uansett barn, og de skal uansett beskyttes mot den type behandling.

• Les også: Sivilombudsmannen refser norske myndigheter for isolasjonsbruk
• Les også: Politi-«reklame» for glattceller fengsler i sosiale medier