Ytterligere 40.000 barn har foreldre med et moderat rusproblem. Forskere bak den nye studie slår nå alarm da de mener altfor få blir sett av samfunnet.
Studien «Når lyset knapt slipper inn» baserer seg på ca. 750 anonyme chatlogger fra tjenesten BARsnakk.no. Den konkluderer med at mange av disse barna ikke blir oppdaget eller får hjelp.
– Barna går under radaren overalt, og de har en hjemmesituasjon som er så ekstrem at vi kaller det å leve i fangenskap, sier forsker og prosjektleder i studien Bente Weiman.
«Alt er min feil»
I chatloggene beskriver barn og unge fysiske, psykiske og seksuelle overgrep gjort av noen av deres nærmeste. Medarbeiderne i Barn av rusavhengige sitter ofte i tøffe samtaler med barn som trenger noen å snakke med.
– Det er barn og unge som opplever i stor grad at det de føler ikke matcher med omgivelsene, sier generalsekretær Marius Sjømæling.
– Det at «alt er min feil» er en sannhet for mange av disse barna. Det er min skyld at det forekommer overgrep, det er min skyld at de ruser seg. Mens det vi kan gjøre for å hjelpe er å si at vi forstår den skyldfølelsen, men jeg kan også si at det ikke eer riktig at de skal føle det sånn.
Noen å snakke med
Filmskaper Steffan Strandberg har selv opplevd hvordan det er å ha en forelder med et rusproblem. Han reiser i disse dager rundt i landet med sin nye film «Natten pappa hentet oss». Den handler om hvordan det var å vokse opp med en mor som valgte alkoholen fremfor ham og broren.
– Når du er liten har du en enorm lojalitet til foreldrene dine. Da jeg var liten var det ingen som fikk lov til å snakke stygt om moren min selv om hun drakk og ruset seg, sier han.
OPPLEVD DET SELV: Steffan Strandberg turnerer i disse dager med filmen «Natten pappa hentet oss», som handler om en oppvekst med en alkoholisert mor.
Foto: Marten Krogstad / NRKStrandberg mener dette fører til at mange barn som trenger hjelp ikke blir oppdaget. Derfor tror han løsninger der man kan snakke med noen anonymt vil hjelpe.
– Om man som barn har foreldre som ruser seg så gjør man alt man kan for å skjule det. Det er knyttet veldig stor skam til det. Det er behov for at det kan lages noen rom der barn kan snakke om disse tingene.
– Må stille de vanskelige spørsmålene
Helsedirektoratet sier at helsevesen, skole og barnevern må ta ansvar for å forbedre livet til barna som faller utenfor.
– Vi må sette oss sammen og se på hva vi kan gjøre for hjelpe disse barna, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.
– Vi må forsikre oss om at vi tør spørre de vanskelige spørsmålene til barna som er urolige for, og kanskje også barn man ikke har umiddelbar mistanke om.
