Bare to partier er kritiske til veiprising

Transportøkonomisk institutt (TØI) mener at et nytt system for allmenn veiprising bør erstatte dagens bompenger og de aller fleste bilavgifter.

I en rapport skriver TØI at bilister heller skal betale kilometeravgift etter hvor de kjører, når de kjører, hvilken biltype de kjører og hvordan den er utstyrt. De legger til grunn for en basiskilometeravgift på 20 øre for bensin-, diesel- og elbiler.

– Dette er jo i grunn de tankene vi har hatt i Arbeiderpartiet, og faktisk det vi har fremmet forslag om at bør utredes i Stortinget tidligere. Dette er søt musikk i våre ører, det er bare så synd at vi ikke har fått flertall for det i Stortinget, sier transportpolitisk talsmann Sverre Myrli i Arbeiderpartiet.

– Hvis veiprising kommer opp i Stortinget, vil dere votere for eller imot veiprising slik det blir lag frem av TØI?

– Om vi skal gjøre det akkurat slik TØI forslår har vi ikke tatt stilling til, men Arbeiderpartiet er grunnleggende positive til veiprising. Derfor har vi også fremmet forslag i Stortinget om å utrede det. Det er mange detaljer det må ses nærmere på, sier han.

Les også: Ny rapport foreslår å fjerne bompenger og bilavgifter

«Mot enhver bompengebelastning»

Mens et flertall av partiene har uttrykt seg positivt til veiprising, er Fremskrittspartiet kritiske til TØIs forslag.

– Rapporten fra TØI er jo opptatt av hvordan de kan opprettholde og øke inntektene til staten for veibygging, mens Frp er jo primært mot enhver bompengefinansiering og jobber for å redusere bompengebelastningen, sier Morten Stordalen, nestleder i transport- og kommunikasjonskomitéen for Fremskrittspartiet.

– Primært så mener Frp at de må bygge vei uten å ha en sånn bompengebelastning eller veiprising, for det er rett og slett bare et annet navn på det samme.

Også FNB er skeptiske til forslaget.

– Det er vanskelig å si akkurat hvordan GPS-basert veiprising vil bli, men etter høring på Stortinget forrige tirsdag og flere artikler er jeg skeptisk, skriver Cecilie Lyngby i FNB i en e-post.

Hun peker blant annet på overvåkningsaspektet ved at man gir fra seg data, og personvernet knyttet til denne ordningen. I tillegg til at hun er skeptisk til avgift etter biltype og når på døgnet man kjører, og frykter at dette kan bli dyrere enn dagens takst ved bommene.

– Heldigvis er det ikke vedtatt, og sannsynligheten for at det går flere år før det eventuelt blir innført er stor. Motstanden mot bompenger fortsetter videre, sier hun.

Bompengeforliket står

Regjeringsflertallet har forpliktet seg til bompengeforliket fram mot neste valg.

Likevel sier leder for transport- og kommunikasjonskomitéen, Helge Orten i Høyre at partiet i samarbeid med fagmiljøene vil jobbe videre med veiprising og hvordan de kan bidra med et mer rettferdig avgiftssystem.

Han avviser imidlertid at det er naturlig at de igangsetter noe nå.

– I henhold til bompengeforliket vil det ikke bli etablert veiprising for personbiler i denne stortingsperioden, noe som heller ikke er praktisk gjennomførbart, sier han.

Stortinget vedtok tidligere i år å be regjeringen om å utrede ny teknologi som kan erstatte dagens bompengeordning, som en del av gjennomgangen av dagens avgiftssystem for bil.

– Dette er en oppfølging av Granavolden-plattformen, der utredning av et fremtidig bærekraftig bilavgiftssystem er et viktig punkt, sett i lys av at det blir solgt stadig flere nullutslippskjøretøy, sier Orten.

Også andre nestleder i transport- og kommunikasjonskomitéen for Venstre, Jon Gunnes er klar på at alle de fire regjeringspartiene har forpliktet seg til bompengeforliket i denne regjeringsperioden.

–Vi har forpliktet oss til å stemme mot veiprising de neste to årene, men en utredning vil uansett ta tid.

Han opplyser at partiet er for veiprising og ønsker en utredning, men er skeptiske til TØIs forslag om at bilister skal betale en basiskilometeravgift.

– Vi tror veiprising gir et mer rettferdig system, men ønsker kun veiprising på de byområdene og strekningene som er bompengefinansiert.

Lavere kostnader i distriktene

Ifølge rapporten til Tranportøkonomisk institutt vil allmenn veiprising innebære betydelige lavere veitransportkostnader i Distrikts-Norge.

– På bygda vil allmenn veiprising innebære en avgift på 20 øre pr. kilometer omtrent. I byene må vi regne med at det koster 4–5 kroner i rushtiden, og en god del lavere utenom rushtiden, sier Lasse Fridstrøm, forsker i Transportøkonomisk institutt til NRK.

Stortingsrepresentant for SV, Arne Nævra, i transport- og kommunikasjonskomitéen støtter det nye forslaget om veiprising fra TØI, og mener det skal være mye billigere å kjøre i distriktene enn i byene.

– Men også i distriktene skal fossilbiler koste noe. Det er avgjørende for å få klimagassutslipp ned. Men ladestasjoner må bygges ut i langt raskere tempo.

Han mener veien videre vil stå om kriteriene for veiprising.

– Med et slikt system kan biltype, utslipp, geografi – og til og med familieinntekt legges inn. Her blir det mange, gode politiske diskusjoner.

Bengt Fasterraune, som sitter i transport og komminikasjonskomiteen for Senterpartiet, opplyser at partiet var skeptiske til en nasjonal veiprising slik den ble lagt frem i Stortinget før sommeren, men er for en utredning.

– Vi ønsker at den skal utredes videre, men vi ønsker et system der de som bor et sted hvor det er god offentlig kommunikasjon og transport skal ta en større del av regninga enn de som er avhengig av å bruke bilen i distriktene, sier han.

Kristelig folkeparti skriver på sine nettsider at veiprising bør erstatte dagens bompengeinnkreving. En slik ordning er mer rettferdig, mer effektiv og mer presis enn dagens bompengestasjoner, står det i deres program.

«Ja til bomringene»

Arild Hermstad, nasjonal talsperson for MDG er positiv til forslaget fra TØI.

– Vi ser jo at vi trenger å ha et nytt betalingssystem når alle bilene skal bli elektriske, og da er jo dette et bra system som vi kan få i fremtiden.

Han mener likevel at dagens system med bomringer fungerer godt.

– Ja til bomringene rundt byene hvor vi kan bruke pengene til å bygge ut tilbudet rundt kollektiv og sykkel, og vi er skeptiske til høye bompenger i Utkant-Norge som skal gå til å finansiere rådyre motorveier som ødelegger natur og som øker trafikken.