Bare én av fem deler data fra Smittestopp-appen

Folkehelseinstituttets app Smittestopp hadde i forrige uke 899.142 aktive brukere, ifølge nye tall fra FHI.

Det er registrert totalt 1.458.000 nedlastinger av appen på ulike plattformer. Dette tallet dekker både de som har lastet ned, slettet og eventuelt lastet den ned igjen.

Dermed er det om lag 600.000 brukere som enten ikke har klart å logge seg på, har skrudd av lokasjonsdata eller slettet appen.

FHI beregner at hver femte person (20,5 prosent) over 16 år deler data, men har tidligere sagt at 60 prosent må bruke appen for at den skal kunne fungere effektivt.

I en pressemelding uttaler likevel fungerende assisterende direktør Gun Peggy Knudsen i FHI at de er glade for at så mange har lastet ned appen og deler data.

– Dette betyr at vi nå snart kan analysere dataene for å se på hvordan smitteverntiltakene i samfunnet fungerer, sier Knudsen i pressemeldingen.

På spørsmål fra NRK om antallet brukere vil påvirke hvordan appens mulighet til å bistå i varslingsarbeid og gi myndighetene informasjon om hvilke tiltak som fungerer, svarer Knudsen følgende:

– Vi mener vi kan få stor nytte av data fra dem som har valgt å delta allerede nå til analyser av kontaktmønstre, og så tror vi at vi trenger en større andel for å få enda mer nytte i smittesporingen.

Data om bruk i befolkningen

FHI regner en aktiv bruker som noen som har godkjent å sende data, og gjort dette i løpet av de siste syv dagene. Det foreligger ikke mer detaljerte opplysninger om data fra Smittestopp.

– Vi er fortsatt helt i starten av en trinnvis innføring, validering har akkurat startet i tre kommuner og vi vil komme med mer informasjon og resultater underveis, noe vi håper vil motivere til økt bruk, sier Knudsen til NRK.

Dataene FHI så langt har delt, viser hvor i landet appen er tatt i bruk. I de to testkommunene Drammen og Trondheim er andelen brukere 25 prosent, mens i den tredje testkommunen Tromsø er andelen 23 prosent.

Testkommunene prøver også ut varslingsfunksjonen i Smittestopp-appen, som innebærer at innbyggerne i disse kommunene vil få en SMS hvis de har vært i nærheten av noen som er smittet.

Helt på topp blant dem som sender inn data fra appen, ligger kommunene Bykle og Sirdal, hvor andelen er henholdsvis 58 og 47 prosent.

– Det er først når vi har en lengre periode med innsamling av data, at systemet vil kunne brukes til smittesporing og varsling i alle kommuner, skriver lederne i selskapet som utvikler appen i en kronikk i VG.

Vid definisjon av «aktiv bruker»

Medieviter og teknologi-spaltist Ida Aalen skrev tidligere i april en kronikk i Aftenposten om at mye må klaffe for at appen skal bli et effektivt verktøy for smittesporing. Aalen er overrasket over mangelen på detaljer om data samlet inn fra Smittestopp.

Den vide definisjonen av en aktiv bruker gjør det vanskelig å si hvor mye data ulike brukere har sendt fra seg.

– Det hjelper lite om en app har sendt data én gang. Dette virker som et forsøk på å blåse opp tallene, sier Aalen til NRK.

FHI sier at de kun har rapportert om antall nedlastinger til nå, fordi dette var det mest åpenbare anonyme og enkleste tallet å hente ut.

– Nå har vi kommet litt lenger og kan gi noe mer data, som dette med aktive brukere – hvor mange telefoner som leverer GPS- og Bluetooth-data, og i hvilke kommuner. Dette er viktig informasjon når vi er i valideringsfase med enkelte kommuner, sier Knudsen.

Tekniske utfordringer

I dag krever mange mobiltelefoner at applikasjonen er åpen til enhver tid for å benytte bluetoothsignaler. Dette kan være vanskelig å sørge for, og krever mer strøm. Forskning gjort på nøyaktigheter i GPS-signaler, viser også at en iPhone har en nøyaktighet på mellom 7 og 13 meter.

– Formålet er å varsle om du har vært i nærheten av en smittet, men siden «nær» kan bety inntil 13 meter, så er det en enorm sannsynlighet for falsk alarm, sier Aalen.

Aalen mener at selv om appen blir tatt i bruk av 60 prosent av befolkningen, vil de tekniske utfordringene kunne føre til at mange blir varslet om mulig smitte av en bekreftet smittet person, selv om de selv ikke er smittet.

– Om det viser seg at den store majoriteten av dem som får beskjed om at de har vært nær en smittet, faktisk ikke er smittet, betyr det at den har ført til unødvendig bekymring hos folk og økt belastning på helsevesenet, sier Aalen.

FHI sier seg enige med Aalen i at det er viktig å ha god treffsikkerhet og ikke få mange falske positive. Dette oppgis som grunnen til en trinnvis innføring med utprøving og validering først i noen få kommuner.

– Vi er også enige i at GPS alene ikke er nøyaktig nok, og derfor bruker vi bluetooth i kombinasjon med GPS, som per i dag er den teknologiske løsningen vi tror gir best presisjon. Dette kan jo endre seg dersom andre finner enda bedre teknologiske løsninger, noe vi da vil kunne ta inn som forbedring i vår løsning, sier Knudsen.

Personvern- og sikkerhetshensyn oppgis som årsaken til at mer data ikke kan deles på det nåværende tidspunkt.

– Arbeidet med analysedelen, hente ut aggregert informasjon om grad av kontakt i befolkningen, er ikke startet ennå, vi håper å snart komme i gang med dette arbeidet og vil da gi mer informasjon om hvilke data som er samlet inn, og hvordan de kan gi nytteverdi, sier Knudsen.