Hopp til innhold

Baneheia-saken fører til gjenopptakelses-kø

Gjenopptakelseskommisjonen mottok 200 nye saker i fjor, men rakk bare å behandle 161 av dem. Baneheia-saken har krevd nesten halvparten av kommisjonens møtetid det siste året.

Krimtekniker på jobb i Baneheia

19.mai 2000 ble det satt i gang omfattende leiting etter to jenter som seinere ble funnet drept i Baneheia

Foto: NRK

Sakene hoper seg opp på Gjenopptakelseskommisjonens bord.

– De store mediefokuserte sakene tar mye tid, sier leder for kommisjonen Siv Hallgren.

– Men vi mener ikke det går ut over rettssikkerheten til de andre som har bedt om å få sin sak gjenopptatt, sier hun.

Ny Baneheia-utsettelse?

Det er særlig en sak som har dominert arbeidet til Gjenopptakelseskommisjonen det siste året. Det er drapsdømte Viggo Kristiansens sjuende begjæring om å få sin sak opp på ny.

Begjæringen har vært diskutert på åtte heldagsmøter i 2020, og to heldagsmøter i 2019. I tillegg er den behandlet på fem andre møter der det også har vært andre saker på dagsorden.

Kommisjonen som vanligvis møtes en gang i måneden sliter med å komme fram til en konklusjon i Baneheia-saken.

På møtet nå i slutten av januar er den 20 år gamle kriminalsaken en av flere saker som skal vurderes av kommisjonen.

– Jeg vet ikke om vi blir ferdig. Det er en omfattende dokumentbunke, sier Hallgren.

Siv Hallgren, Gjenopptakelseskommisjonen

-Baneheia er en svært omfattende sak. Det er ikke sikkert at vi konkluderer på vårt møte nå i januar, sier kommisjonsleder Siv Hallgren

Foto: Eirik Pessl-Kleiven / NRK

LES OGSÅ: Var Viggo i bua eller Baneheia? Detaljert bevisgjennomgang.

– Fungerer ikke

– Det er helt håpløst. Kommisjonen fungerer ikke, sier Viggo Kristiansens advokat Arvid Sjødin.

– Det er en belastning for alle parter at saken ikke blir ferdig, sier han.

Men har ikke du et medansvar fordi tidsbruken fordi du har kommet med stadig nye innspill, innsigelser og krav om nye utredninger?

–Jeg har vært opptatt av å få saken best mulig belyst. Kommisjonen er ansvarlig for framdriften, sier han. Han har skrevet brev til Justisdepartementet og bedt om en ny evaluering av hele ordningen som ble opprettet i 2004.

– Kommisjonen har et lovpålagt ansvar for å prioritere kagesakene på vegne av folk som sitter i fengsel. Lang saksbehandling er spesielt alvorlig for de som soner på feilaktig grunnlag, sier han.

Advokat Arvid Sjødin

-Kommisjonen fungerer ikke, sier Viggo Kristiansens advokat Arvid Sjødin

Foto: Eirik Pessl-Kleiven / NRK

– En belastning

Kommisjonen består av fem medlemmer. Alle unntatt lederen har ordinære jobber ved siden av sitt verv i kommisjonen. Det er i tillegg 13 ansatte.

Et av formålene med opprettelsen av kommisjonen var å skape en ordning som var grundig, objektiv og effektiv.

Men noen saker tar veldig lang tid. Den siste begjæringen om å gjenoppta Baneheia-saken ble levert sommeren 2017. I de to neste årene kom det jevnlig nye skriv og krav om nye sakkyndigvurderinger, før kommisjonen startet sine drøftinger.

For foreldrene til de to jentene som ble drept har alle utsettelsene og all medieomtale vært en belastning.

– Jo mer kjør det er i media, jo sterkere er det. Det er tidvis et liv som ikke er så mye å skryte av, sa faren til en av jentene, Arnt Bent Paulsen da NRK intervjuet foreldrene i mars 2020.

Ada Sofie Austegaard stilte da spørsmål ved om det ikke burde være en grense for hvor mange ganger en sak kan bli gjenopptatt.

Foreldrene til de drepte jentene i Baneheia

Foreldrene til jentene som ble drept i Baneheia håper saken snart kan avsluttes. - Det bør være en grense for hvor mange ganger en sak kan kreves gjenopptatt, mener Ada Sofie Austegaard

Foto: Mads Nielsen

Frykt for dissens?

Det er nå sjuende gang dobbeltdrapssaken i Baneheia behandles i Gjenopptakelseskommisjonen. Dersom det skal bli ro om saken er det viktig at den blir belyst grundig, og at konklusjonen er enstemmig. Mange har lurt på hvorfor det tar så lang tid.

– Jeg tror at det kan være frykten for dissens som gjør at kommisjonen ikke greier å bli ferdig, sier advokat Arvid Sjødin.

– Hvert kommisjonsmedlem får tilsendt en omfattende mengde sakspapirer. Vi skal vurderer alt nøye, og enes om en skriftlig begrunnelse. Men jeg vil ikke si noe om synspunktene til medlemmene i kommisjonen, og om det er uenighet om konklusjonen, sier kommisjonsleder Siv Hallgren.

Hun sier at det er beklagelig at det tar så lang tid. Hun har forståelse for at det er en belastning for domfelte, og særlig for de etterlatte som aldri får lagt saken bak seg.

Politiet arbeidet på stedet Baneheia

Det var en omfattende politietterforskning i Baneheia våren 2000. Nå skal Gjenopptakelseskommisjonen vurdere saken for sjuende gang

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

– Bør være høyere terskel

Det er ikke bare Baneheia-saken som har tatt mye tid i Gjenopptakelseskommisjonen. Saken til spiondømte Arne Treholt har vært behandlet og avslått i kommisjonen fire ganger. Kravet om å få gjenopptatt saken mot drapsdømte og avdøde Fredrik Fasting Torgersen er fortsatt til behandling i kommisjonen, for fjerde gang. Det er også levert en omfattende begjæring på over 1000 sider om gjenopptakelse av Orderud-saken.

I de nordiske landene er det bare Norge som har et kommisjonssystem. I de andre landene er det domstolen som bestemmer, med strenge krav til gjenopptakelse.

– Jeg tror det hadde vært en fordel om terskelen for tredje eller fjerde gangs behandling hadde vært noe høyere, sier professor i strafferett Ulf Stridbeck.

– De store gjenganger-sakene fører nødvendigvis til at kommisjonen bruker mindre mye tid og ressurser på dem slik at de mindre sakene fort kan bli en salderingspost, sier han. Stridbeck ledet et utvalg som evaluerte gjenopptakelseskommisjonen i 2012, og han har nylig publisert en artikkel om gjenopptakelse i de nordiske landene i tidsskriftet Lov og Rett.

– I Danmark forstår de knapt hva vi snakker om. De har ikke gjenganger-saker i Klageretten, sier han.

I alle de nordiske landene er det et krav om at det skal foreligge vesentlige nye momenter. Likevel er det langt færre klagesaker i Sverige og Danmark, mens finnene nylig har endret lovverket for å hindre at gjengangersakene tar for mye plass.

-Det kan skyldes at vi har en annen forsvarerkultur i Norge, sier Stridbeck.

– For de etterlatte er det en sterk belastning at saken ikke får en slutt. Et betimelig spørsmål for de etterlatte er når nok er nok. Hvor mange ganger bør en domfelt kunne begjære gjenåpning i samme sak? Hvor mange ganger bør en person eller advokat kunne kreve gjenåpning og bygge på varianter eller nytolkninger av tidligere vurderte bevis, spør Stridbeck.

Portrettbilde av professor emeritus i jus Ulf Stridbeck som står utenfor juridisk fakultet i Oslo.

-Vi bør ha en høyere terskel for gjenopptakelse, sier professor i strafferett Ulf Stridbeck

Foto: Svein Ommundsen / NRK

– Må ikke gå ut over andre klagesaker

– Gjenopptakelsekommisjonen har en veldig viktig funksjon i samfunnet. Den er i seg selv en erkjennelse av at det blir avsagt feilaktige dommer i Norge, sier leder av forsvarergruppen i Den norske advokatforening Marius Dietricsson.

– Men hvis antall saker hoper seg opp på grunn av enkelte store gjengangersaker må kommisjonen gjøre noe med arbeidsmåten sin, sier han.

Privatetterforsker og tidligere Kripos-medarbeider John Chr Grøttum har levert flere gjenopptakelsesbegjæringer til kommisjonen.

– Det er veldig viktig at alle får en lik sjanse. Slik er det ikke. Noen saker får en lemfeldig og rask behandling uten at det blir gjort skikkelige undersøkelser. Saksbehandlingstiden kan være lang, og jeg stiller spørsmål ved kompetansen til de som utreder sakene for i kommisjonen, sier Grøttum. Han representerer privatetterforskerne i Norsk Forening for Etterforskning og Sikkerhet, en bransjeforening som i hovedsak består av tidligere politiansatte.

Stort etterslep

Gjenopptakelseskommisjonen har som uttrykt målsetting at antall ubehandlede saker ikke skal vokse. Enkelte år har kommisjonen greid å holde tritt, og behandlet omtrent like mange saker som det antallet som har kommet inn. I 2020 kom det inn 200 nye saker. Kommisjonen behandlet 161. Året før kom det inn 153 nye saker. Kommisjonen behandlet 131.

En av årsakene til at det kom så mange nye begjæringer i 2020 var NAV-saken, der en rekke trygdemottakere er dømt for å ha svindlet til seg urettmessig støtte. Kommisjonen har mottatt 32 NAV-saker fra påtalemyndigheten, og har gitt 18 av de medhold.

To jurister har vært midlertidig ansatt i kommisjonen for å ta unna disse sakene. Men NAV-sakene er relativt like, og det er ikke NAV-sakene som har ført til at det nå er et stort etterslep.

– 2020 var et spesielt år. Vi måtte ha møter på Teams på grunn av koronaen. Etterslepet er stort, men vi har som mål å forbedre statistikken, sier Hallgren.

Badebrygga i 3. Stampe i Baneheia

Brygga i Baneheia der jentene badet. Det er uvisst om Gjenopptakelseskommisjonen blir ferdig med saken på sitt møte i januar.

Foto: Thomas Sommerset / NRK

Lyspunkt

AKTUELT NÅ