Bane Nor mente feil som førte til full stopp, ikke var meldepliktig

Milliardprosjektet Follobanen har nå vært stengt i over tre uker. Den ble stengt 19. desember i fjor, etter kun å ha vært åpen en ukes tid.

I starten het det fra Bane Nor at banen ble stengt på grunn av varmgang og røykutvikling i et teknisk anlegg ved Ski.

Siden har Bane Nor sagt det er jordingsfeil og problemer med returstrømanlegget. I en pressemelding i desember skrev de selv at:

«Det er store skader på strømforsyningsanlegget til Blixtunnelen.»

Fredag ble det klart at en rapport fra Norconsult hadde pekt på svakheter med systemet for returstrøm på forhånd.

Fortsatt er det usikkert når Follobanen kan åpne igjen, men Bane Nor sa onsdag at det tidligst skjer 1. februar.

Kjent gjennom mediene

DSB sa i forrige uke til flere medier at de ventet på en rapport fra Bane Nor om problemene på Follobanen. Teknisk Ukeblad skrev for noen dager siden at DSB ble kjent med hendelsene gjennom mediene, og at Bane Nor kan brutt regelverket.

DSB er tilsynsmyndighet for elektriske anlegg på mange ting, også jernbanen. De forvalter lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektriske utstyr.

NRK har nå fått innsyn i Bane Nor sitt svarbrev til DSB. I brevet legger Bane Nor ved en kort rapport om skadene i det elektriske anlegget på Follobanen.

Ikke «større materielle skader»

I brevet, datert 6. januar i år, skriver de blant annet til DSB.

«De kjente materielle skadene i det første feiltilfellet (19. desember) var:

• En isolator
• En skjøt på 30 kV høyspenningskabel
• Fire endeavslutninger på 30 kV høyspentkabel.

Ved feilen 23. desember var det kun en skjøt som hadde synlige skader.»

Bane Nor skriver videre at deres vurdering på dette tidspunktet var at dette ikke kvalifiserte til betegnelsen «større materielle skader», og derfor ikke var meldepliktig.

«Dersom DSB er av en annen oppfatning av hvordan §3.4 (relevant paragraf, journ.anm. skal tolkes, imøteser vi nærmere informasjon om dette», heter det i brevet.

– Ikke fare for liv og helse

– Det var ikke fare for liv og helse og de materielle skadene vi hadde oversikt over like etter hendelsene 19. desember og 23. desember mente vi var begrensede, og ikke utløste krav om melding til DSB.

Det svarer Lars Berge, områdedirektør for område øst i Bane Nor til NRK.

– Nå etter at banen har stått stille i drøyt tre uker – mener dere fortsatt at det er en riktig vurdering at hendelsene ikke ble meldt inn til DSB uoppfordret?

– Nå i ettertid ser vi arbeidsomfanget og vi har fått oversikt over de materielle skadene. Nå ville det vært naturlig for oss å informere DSB. Vi er i kontakt med DSB nå, opplyser Berge.

Bane Nor er nå enige i at driftsstansen har opphav i feil i det elektriske anlegget, men den første vurdering var at skadene ikke var så omfattende at det betinget varsling til DSB, fortsetter Berge.

– Ulik vurdering

I «Forskrift om elektriske forsyningsanlegg», under paragraf «§3.4. Melding av ulykker/uhell», heter det:

«Eier/ driver av et elektrisk anlegg skal snarest mulig melde til tilsynsmyndigheten personskader og større materielle skader som er forårsaket direkte eller indirekte av elektrisk anlegg.»

– Mener Bane Nor at regelverket utydelig?

– I dette tilfellet har vi hatt litt ulik vurdering av regelverket. Vi skal ha en dialog med DSB for å få en felles forståelse for når vi skal melde, og vi skal se gjennom prosedyrene våre for når vi skal melde, skriver Berge i en e-post til NRK.

– Hvor ofte har dere meldt inn feil på elektriske anlegg inn til DSB tidligere?

– Det er svært, svært sjelden at vi har hatt så store hendelser at vi har meldt formelt videre til DSB, svarer Berge.

Uheldig om virksomheter ikke rapporterer hendelser

DSB skal nå vurdere om de er fornøyde med svaret de har fått fra Bane Nor.

Men for å vurdere om Bane Nor har brutt rapporteringsplikten, må de vite mer skriver avdelingsdirektør, Johan Marius Ly i DSB til NRK.

– For å vurdere dette må vi vite mer om hendelsesforløp og konsekvenser av de materielle skadene. Rapporten vi har bedt om fra Bane Nor og eventuell oppfølging gjennom møter/tilsyn vil kunne gi oss tilstrekkelig informasjon.

DSB har ut fra hva de har lest i mediene grunn til å tro at hendelsene skulle vært meldt. De har derfor bedt om en forklaring fra Bane Nor.

– Brudd på rapporteringsplikten vil avklares når vi har vurdert informasjonen vi har bedt om, skriver Ly.

– Hvor alvorlig ser dere eventuelt på det?

– Det er uheldig dersom en virksomhet ikke rapporterer ulykker/hendelser til DSB. Som tilsynsorgan er det viktig for DSB at det gis informasjon om hendelser som gir oss mulighet til å følge opp, skriver Ly i DSB til NRK.

NRK har stilt spørsmål til Bane Nor om de er for tilbakeholden med å rapportere til tilsynsmyndigheten DSB.

– Vi ønsker ikke å være tilbakeholdne og vi forsøker etter beste evne å oppfylle forventningene de har gjennom lovverket. DSB er en viktig sparringpartner for oss og som vi opplever at vi har en god dialog med, skriver Berge til NRK.

DSB mener at både økonomiske og driftsmessige konsekvenser bør ligge til grunn for om man skal melde fra til DSB eller ikke.

Ly opplyser at direktoratet nå ønsker å vite mer om hendelsesforløpet til skadene og er i dialog med Bane Nor rundt dette.

Kan gi straff

Om man ikke melder inn hendelser etter regelverket kan man få straff, opplyser Johan Marius Ly i DSB.

Overtredelse av krav i regelverket (her forskrift om el. forsyningsanlegg), herunder plikten til å melde fra om ulykker/uhell, kan gi grunnlag for både forvaltningsmessige reaksjoner og straff.

I den grad straff er aktuelt, håndteres slike saker av påtalemyndigheten/politiet.

Overtredelser av krav gitt i eller i medhold av el-tilsynsloven, kan straffes med bøter.

Samferdselsministeren har varslet en ekstern gransking av Follobanen. I tillegg iverksetter Bane Nor to egne granskinger, meldte NRK onsdag.