Hopp til innhold

Avviser uklarhet om ansvar

STORTINGET (NRK.no): 22. juli-kommisjonen mener det var uklart hvem som virkelig fungerte som politidirektør 22. juli. – Det er feil, mener Vidar Refvik.

Assisterende politidirektør Vidar Refstad sier ansvarsfordelingen mellom ham og Øystein Mæland var avklart 22. juli i fjor.

NETT-TV: - Alle visste hvem som hadde ansvaret

Øystein Mæland hadde bare vært i sin nye jobb som politidirektør i to uker da det eksploderte ei bombe i Oslo 22. juli i fjor.

Han var da på ferie, og Vidar Refvik var fungerende politidirektør.

– Uklart hvem som fungerte som politidirektør

Mæland hastet tilbake på jobb, men i de første timene etter at Norge ble rammet av terror hersket det ifølge rapporten fra 22. juli-kommisjonen full forvirring rundt hvem som var landets politidirektør.

Det skjedde imidlertid ingen formell registrering av når Mæland gjeninntrådte som politidirektør. Ingen av de to husker at dette ble avtalt spesifikt, og rollefordelingen ble ikke formidlet til andre instanser.

22. juli-kommisjonen

Men dette avviste Vidar Refvik under mandagens høring om 22. juli i kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget.

– Jeg ønsker å benytte anledningen til å si at det ikke var uklart hvem som hadde ansvaret 22. juli, sa han under sin innledning.

Både Mæland og Refvik har forklart til 22. juli-kommisjonen at de opplevde at Mæland fungerte som politidirektør fra det øyeblikket han ankom Politidirektoratet fredag ettermiddag.

Tidligere politidirektør Øystein Mæland sier han har problemer med å forstå at det var uklarheter rundt ansvarsfordelingen 22. juli.

NETT-TV: Tidligere politidirektør Øystein Mæland sier han har problemer med å forstå at det var uklarheter rundt ansvarsfordelingen 22. juli.

Dette ble imidlertid ikke kommunisert utad, hevder kommisjonen.

Resultatet ble at flere av dem som deltok i møter i Regjeringas kriseråd sammen med Refvik, trodde han satt der som fungerende politidirektør.

Også daværende justisminister Knut Storberget trodde Refvik fungerte som politidirektør 22. juli.

– Lederen for kriserådet var informert

Men ifølge Refvik kan verken han eller Mæland ta ansvaret for det.

Han hevder at Morten Ruud, som da var departementsråd i Justisdepartementet og leder av Regjeringas kriseråd, var den som informerte Mæland om eksplosjonen.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Refvik og Mæland

MÅ SVARE: Assisterende politidirektør, Vidar Refvik og tidligere politidirektør, Øystein Mæland, under mandagens åpne høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Han skal da ha fått beskjed om at Mæland skulle fungere som politidirektør når han kom tilbake på jobb.

– Det var ingen foranledning om at verken jeg eller Mæland skulle informere de andre medlemmene av kriserådet om det, når lederen for rådet visste om det, sier Refvik.

Politiets terrorplanverk ikke iverksatt

Mens Mæland satt i Politidirektoratets stab, tilbrakte Refvik terrorkvelden hos Regjeringas kriseråd hos Forsvarsdepartementet.

Ingen av dem sørget for at politiets eget planverk for terrorberedskap ble iverksatt.

Flere av kontrollkomiteens medlemmer boret i akkurat dette under den åpne høringa mandag.

Artikkelen fortsetter under videoen:

Fremskrittspartiets Anders Anundsen stilte Vidar Refvik og Øystin Mæland til veggs for å avklare hvem som tok ansvar 22. juli.

NETT-TV: Utfordret på ansvarsfordelingen

Refvik har tidligere forklart at han først ikke så på eksplosjonen i Oslo som et terrorangrep, og at han derfor ikke iverksatte planene før han reiste ned til Forsvarsdepartementet.

Mæland på sin side var ikke engang klar over at terrorplanverket eksisterte.

– Hvorfor ga du ikke beskjed til Mæland?

Komitéleder Anders Anundsen (Frp) ville vite hvorfor Refvik ikke informerte Mæland om planverket:

– Mæland hadde vært ansatt i to uker. Jeg klarer ikke å forstå at du ikke opplyste din sjef om terrorplanverket? Klarer du å skjønne dette i ettertid?

Refvik mumlet et ikke hørbart svar, og Anundsen fortsatte med sin tøffe spørsmålsrekke.

Frp-politikeren ville vite hvem som bestemte at Refvik skulle delta i Regjeringas kriseråd, og Refvik svarte at han og Mæland aldri diskuterte dette.

Resultatet ble at Refvik – som hadde lang erfaring og kjente til planverket – ikke var til stede i Politidirektoratets stab før klokka 01.00 lørdag 23. juli.

Dette var også første gang han og Mæland igjen snakket sammen terrordøgnet.

Under dagens høring medgikk Refvik at han i ettertid ser at han «kunne ha brukt tiden sin annerledes».

Massiv kritikk etter egenevaluering

Politiets utskjelte egenevaluering etter 22. juli var også et hett tema under mandagens høring.

Flere reagerte på manglende selvkritikk da politiet offentliggjorde sin interne evaluering i desember 2011.

Olav Sønderland, som leder evalueringen, sa blant annet at politifolkene handlet så raskt som det var mulig.

Åtte måneder senere kom rapporten fra 22. juli-kommisjonen som konkluderte med det motsatte:

Myndighetenes evne til å beskytte menneskene på Utøya sviktet. En raskere politiaksjon var reelt mulig. Gjerningsmannen kunne ha vært stanset tidligere 22/7.

22. juli-kommisjonens rapport

Mæland hevdet først at årsaken til de ulike konklusjonene var at politiets egne folk ikke hadde tilgang på de samme GPS-dataene som politiet.

Men det viste seg og ikke stemme, og Mæland måtte beklage feilinformasjonen.

Tre dager etter den knusende rapporten fra 22. juli-kommisjonen varslet Grete Faremo at Mæland trekker seg.

Senere har det kommet fram at Mæland følte at Faremo presset han ut.

Grillet om at politiet tok omvei til Utøya

Mæland brukte store deler av sin innledning til komiteen til å understreke at han allerede før kommisjonen la fram sin knusende rapport hadde beklaget at liv gikk tapt og at politiet ikke hadde pågrepet gjerningsmannen tidligere.

– Dette var helt i tråd med beklagelsen jeg allerede hadde gitt, sier Mæland om kommisjonens konklusjoner om politisvikt.

Han sier videre at egenevalueringen og kommisjonen bygger på «to helt ulike prosesser».

Men Trine Skei Grande, som representerer Venstre i kontrollkomiteen, lot seg ikke avspise med dette svaret. Hun viste til at politiets evaluering inneholdt fire punkter som forsvarte hvorfor Storøya ble valgt som oppmøte sted for beredskapstroppen.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Sjøruter til Utøya

OMVEI: Til venstre ser du viser ruta politiet valgte. Alternativet var å ta båt fra Utvika - en nesten tre kilometer kortere sjøvei.

Foto: Illustrasjonskart / NRK

Noen måneder senere avslørte 22. juli-kommisjonen at oppmøtestedet skyldtes en misforståelse.

– Hvordan kan ulike prosesser endre en slik type konklusjon, og hva sier det om kulturen i politiet at man etter-rasjonaliserer på denne måten, ville Skei Grande vite.

– Jeg tror det er viktig å fastholde det jeg allerede har sagt, blant annet til Dagsrevyen i august, at vi må ta lærdom av det vi har sett, for å sikre at politiet i framtida evaluerer de mest kritiske punktene, svarer Mæland.

AKTUELT NÅ