– Vi fikk ingen innvendinger og etterpå fikk vi en gratulasjon

Tidligere administrerende direktør i Westerdals eierselskap, Nicolai Løvenskiold, har vært tilbakeholden med å gi intervjuer etter at Dagens Næringsliv i fjor høst skrev saken «Slik hentet skolebaronene ut 100 mill. tross utbytteforbud».

I dag var spørsmålet tema i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, og Løvenskiold gikk offensivt ut. Han avviser kategorisk at transaksjon fra selskapets statsstøttede skoler til morselskapet var ulovlig.

Ifølge Løvenskiold ble summen på over hundre millioner tilbakebetalt for å skape ro etter DNs avsløring, ikke fordi Anthon B. Nilsen Utdanning AS (ABNU) er enig i at transaksjonen bryter utbytteforbudet.

– Eierne har ikke foretatt utbytte av egenkapital fra skoler med statsstøtte, sa han under den åpne høringen.

Kunnskapsdepartementet har senere slått fast det motsatte, altså at pengeoverføringen i kjølvannet av skolefusjonen er i strid med regelverket (se faktaboks).

– Fikk ingen gule eller røde kort

Ifølge Nicolai Løvenskiold er det «mildt sagt oppsiktsvekkende».

– Vi fikk ingen innvendinger og etterpå fikk vi en gratulasjon, sier han og viser til en e-post fra embetsverket i Kunnskapsdepartementet da fusjonen ble gjennomført.

I e-posten fra 15. januar 2014, som NRK har fått innsyn i, skriver en seniorrådgiver i departementet «Gratulerer med et nytt skritt på veien —så også at det ble oppslag i Aftenposten».

Under høringen sa Løvenskiold at departementet fikk detaljert informasjon om transaksjonen gjennom fire møter og en skriftlig redegjørelse i 2013. Her skal også departementet ha fått beskjed om at overføringen ville utløse en gevinst.

– Vi fikk ingen røde eller gule kort, sa Løvenskiold.

Ap: Burde grepet inn

Selv om Kunnskapsdepartementet ikke formelt forhåndsgodkjenner slike fusjoner, står Løvenskiold fast på at de de i dialogen med departementet opplevde at de fikk grønt lys for å fortsette som planlagt.

Som NRK fortalte i går blir nettopp dette sentralt når kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen skal forklare seg for komiteen onsdag ettermiddag.

Kontrollkomiteens mål er blant annet å finne ut om kunnskapsministeren burde avdekket og stanset dette allerede i 2013.

Etter Løvenskiolds forklaring er Arbeiderpartiets Jette Christensen konklusjon at svaret på det er «ja».

– Det er greit at man har et system med ettergodkjenning. Likevel er det lov å reagere når man i fire møter blir orientert om at det vil skje en fusjon og transaksjon som kan medføre et mulig lovbrudd, særlig når ABNU har bedt om innspill på om denne prosessen ser grei ut, sier hun til NRK.

I et brev til kontrollkomiteen 16. desember i fjor skriver Isaksen at departementet i 2013 ikke fant «grunnlag for å slå fast at transaksjonene ABNU planla ville være i strid med regelverket».

I høringen stilte både Løvenskiold og økonomidirektør Kjell Ørnulv Hallbing seg uforstående til dette.

– Det ble ikke gitt noen annen informasjon i etterkant enn det vi ga i 2013, sa Hallbing.

– Ikke fulgt opp Stortingets vedtak

Christensen i Ap mener dette viser at statsråden har gitt feil opplysninger til Stortinget.

– Det viser også at departementet, og da også kunnskapsministeren, har fått informasjon om at her vil det skje en transaksjon som vil lede til at noen tar ut over hundre millioner kroner i utbytte. De blir orientert om et potensielt lovbrudd, uten å reagere. Dermed har de ikke fulgt opp Stortingets vedtak om at skolepenger og statstilskudd skal komme elevene til gode, sier hun.

Isaksen: Driver ikke med muntlig saksbehandling

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) var sistemann ut i høringen. Han tar selvkritikk på at departementet ikke fulgte opp transaksjonen godt nok i 2013, men avviser at ABNU fikk noen form for grønt lys.

– Departementet driver ikke med muntlig saksbehandling. Det er ikke slik at kroppsspråk som nikking eller stillhet innebærer en godkjenning fra departementets side.

Han sier at departementet ikke har som oppgave å dele ut verken røde eller gule kort, men erkjenner samtidig at de kunne gjort mer.

– Rutinen vår er å følge opp etterskuddsvis, men departementet burde stilt flere kontrollspørsmål og gått grundigere inn i saken, sa Isaksen.

Om gratulasjonen Løvenskiold trakk fram, mener Isaksen at dette ikke kan tolkes som en formell gratulasjon fra departementet.

– Dagen før fusjonen skulle kunngjøres i pressen, fikk en saksbehandler pressemeldingen i en e-post.I svaret ble det satt på et «gratulerer».