Hopp til innhold

Avviser at fredsprisvinneren nekter å svare på spørsmål – dropper likevel alle poster med pressen

Nobelkomiteen har reist til Addis Abeba i håp om å overbevise statsminister Abiy Ahmed til å la seg intervjue under Nobel-uken. Men fredsprisvinneren vil fortsatt droppe store deler av programmet.

Etiopias statsminister Abiy Ahmed

Etiopias statsminister Abiy Ahmed er årets fredsprisvinner.

Foto: ZACHARIAS ABUBEKER / AFP

– Det er galt å si at han ikke vil svare på noen spørsmål. Vi har fått mange mediehenvendelser og anerkjenner at dette er god profilering for Etiopia, sier statsministerens pressesjef Billene Seyoum.

NRK skrev i går at fredsprisvinner Abiy Ahmed dropper samtlige programposter der pressen vanligvis får stille spørsmål, når han kommer til Oslo neste uke.

Abiys pressesjef hevder det hele beror på en misforståelse. Hun viser til at landet er i en viktig demokratisk overgangsfase, og at dette krever mye tid av statsministeren, også mens han er i Oslo.

– La meg minne deg på at NRK møtte statsministeren helgen etter at prisen var kunngjort, og han tok godt imot NRKs reporter. Så han er den første til å svare mediene, sier hun.

Seyoum avkrefter imidlertid ikke at statsministeren dropper både pressekonferansene i Oslo, barnas fredsfest og Nobel-intervjuene med NRK, BBC og Aljazeera, slik NRK meldte i går.

De senere årene har det normalt sett vært fire seanser i løpet av Nobel-dagene hvor det er mulig å stille fredsprisvinneren spørsmål:

  • Pressekonferansen dagen før utdelingsseremonien
  • Skolebarn har intervjuet fredsprisvinneren på Redd Barnas fredsfest rett før utdelingen i Oslo rådhus
  • Det store Nobel-intervjuet med NRK, BBC og Al Jazeera
  • Pressekonferanse etter at fredsprisvinneren har møtt den norske statsministeren, hvor pressen har kunnet stille spørsmål

Abiy Ahmed har sagt nei til alle disse.

– Råder ham til å svare

Lederen for Den norske nobelkomité, Berit Reiss-Andersen, sier det er beklagelig at Ahmed ikke vil følge det vanlige programmet for Nobel-uken.

– Vi har tatt det såpass alvorlig at direktøren ved Det norske nobelinstitutt har reist til Addis Abeba og hatt et møte med Abiy Ahmed. Han ble rådet å følge tradisjonen til nobeldagene og være i dialog med pressen, men han gir uttrykk for at han ikke ønsker det, sier hun.

Reiss-Andersen sier det er en høyst uvanlig situasjon, og mener det aldri før har skjedd at fredsprisvinneren ikke har villet snakke med pressen.

Lederen for Den norske nobelkomité, Berit Reiss-Andersen.

Lederen for Den norske nobelkomité, Berit Reiss-Andersen, beklager situasjonen og synes den er uheldig.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Kjersti Løken Stavrum, leder i norsk PEN, sier hun ikke ble noe særlig klokere etter pressesjefens siste uttaleser om presidenten.

– Vi kan ikke akspetere det. Det at man snakker om hvorfor man har fått prisen, mener jeg er en intergrert del av fredsprisen. Det er synd hvis folk ikke får svar og ikke får bli kjent med vinneren, og det er synd for prisen, sier Stavrum.

Spent situasjon

Abiy Ahmed har vært svært sparsommelig med å uttale seg om fredspristildelingen. Han ga ikke intervjuer eller kalte inn til pressekonferanse.

Da NRK møtte ham i den etiopiske hovedstaden Addis Abeba to dager etter at det ble kjent at han er årets fredsprisvinner, ga han sitt første intervju og gjorde det klart at han ville kommentere fredsprisen skikkelig når han kommer til Oslo.

Situasjonen i Etiopia er svært spent. Uro og opptøyer har blusset opp den siste tiden.

Bare et par uker etter at han ble tildelt Nobels fredspris i midten av oktober, advarte statsminister Abiy Ahmed om mer ustabilitet i Etiopia. Da hadde rundt 70 mennesker blitt drept bare den siste uken i den etiopiske regionen Oromo.

Isaias Afwerki og Abiy Ahmed feirer slutten på den 20 år gamle konflikten

Abiy Ahmed får fredsprisen for sitt arbeid med å ende krigen med Eritrea. Her feirer president i Eritrea, Isaias Afwerki og statsminister i Etiopia, Abiy Ahmed slutten på den 20 år gamle konflikten mellom de to landene.

Foto: Mulugeta Ayene / AP

Abiy mente at det som begynte med protester mot regjeringens hans, raskt hadde blitt til sammenstøt utløst av etniske og religiøse spenninger.

Organisasjonene Amnesty Internasjonal og Flyktninghjelpen er blant organisasjonene som mener årets fredsprisvinner må gjøre mer og prioritere en løsning på de etniske spenningene.

SISTE NYTT

Siste nytt