Terrortiltalt om islamist-videoer: En måte å overleve på

Etter asylintervjuet sporet nemlig norske myndigheter opp en rekke videoer der Alajami figurerer. I to av dem omtales han som en feltkommandant.

I Oslo tingrett har Alajami forklart at han ble presset til å delta i videoene.

– Jeg skammer meg over å være involvert i slike grusomme ting, men for meg var det den eneste måten å overleve på.

– Hvordan er det mulig å være en frontfigur i disse videoene og si at du ble presset til det?

– Det var ikke sånn at jeg fikk en pistol mot hodet. Men når du lever i en situasjon som dette vil du forstå. Det er et ordtak som sier at bare de sterkeste og smarteste overlever i livsfarlige forhold. Og det er hva jeg gjorde, sier Fadi Bassam Alajami til NRK.

Påtalemyndigheten mener mannen var feltkommandant i Jabhat Al Nusra. Organisasjon er tilknyttet Al Qaida og ble terrorlistet i 2013.

– En måte å overleve på

Alajami sier han er statsløs palestiner fra Libanon. Han hevder planen var å komme seg til Europa, og at veien gikk via en bekjent i Syria. Men kameraten var tilknyttet Jabhat Al Nusra, en organisasjon som står på FNs terrorliste. Det hevder Alajami at han ikke visste.

– Etter en stund oppdaget jeg at han var fullt involvert med Al Nusra-fronten. Hvis du er en utlending som drar til Afrika eller Asia, må du på en eller annen måte holde deg til en du kjenner. Og det var slik det skjedde.

Alajami sier han ble fanget i et spill.

– Jeg sier ikke at det jeg gjorde ikke var galt. Men det var en måte å overleve på og oppnå mitt mål som var å komme til Europa. Det var som å være i en labyrint. Og i den situasjonen så jeg ingen annen utvei, sier han.

Selv hevder han å ha spilt med åpne kort hele veien. Under asylintervjuet i Norge fortalte han om deltagelsen i en av videoene. PST mener han bare fortalte deler av historien. Det tok seks måneder fra intervjuet til pågripelsen.

Videoer fra fronten

I januar omtalte NRK mannen som i et halvt år levde en tilsynelatende rolig tilværelse i Trøndelag. På sosiale medier publiserte han bilder av norsk natur, av at han bowlet, fløy med Widerøe, satte poteter og lagde mat.

Men videoer NRK fant viste at mannen hadde et helt annet liv i Syria. I 2015 og 2016 hadde asylsøkeren en sentral rolle i propagandamaterialet til terrorgruppa Jabhat Al Nusra, ofte omtalt som al-Nusra-fronten.

Videoene viser den militære fremgangen gruppa hadde i Idlib-provinsen. Mannen blir intervjuet flere ganger i gruppas propagandavideoer. Han fremstår som en lederskikkelse:

• I en video står han foran en styridsvogn og snakker om «frigjøringen» av byen Ain al Hamra i Syria. I videoen snakker han om at gud har gjort dem til sverd over nakken på den vantro. Døde og kvestede personer blir filmet, som ifølge mannen er soldater fra Assads hær.
• I en annen video holder 35-åringen en motivasjonstale til et stort antall soldater før et angrep på byen Ariha i Idlib-provinsen. I videoen sier han blant annet: – Kjære brødre, Gud har velsignet oss i dag fordi vi er samlet for å redde islam.
• På fremmarsjen mot Ariha filmes mannen igjen. Da er han tungt bevæpnet med et russisk maskingevær. Videoen viser det som ser ut som døde soldater. Mannen kommer med et budskap til sjiamuslimer: – Med Guds tillatelse kommer vi til dem i Iran, i Libanon og Irak.

Vil ikke svare om terrorliste

Etter to år i Syria, rømte Alajami via Tyrkia og Danmark til Norge.

Selv beskriver han rollen mer som en informasjonsmedarbeider som aldri deltok i krigshandlinger.

Han sier han hadde sympati for kampen mot Assad-regimet, men at han aldri har stått for radikal islamisme.

– Al Nusra regnes som en terrororganisasjon av FN, er du enig i det?

– Jeg er ikke her for å forsvare noen. De har likheter med andre islamistiske terrorgrupper, men jeg skal ikke avgjøre om de er en terrororganisasjon eller ikke.

Han mener dette handler mye om politikk, og trekker fram at USA støttet Al Qaida da de kjempet mot Sovjet. Han mener også at myndighetene ikke går etter kurdere som har kjempet mot Assad, eller Assad-soldater som også har begått drap og tortur.

– Spørsmålet er hvorfor jeg må være skyldig når kurdiske soldater i Norge ikke er terrorister aller Assad-soldater ikke er det. Det er sånn jeg føler det. Denne saken er ren politikk.

– Du sier i en av videoene at Gud har gjort dem til sverd over nakken på den vantro. Hva mener du med dette?

– Jeg vet ikke om jeg sa det akkurat slik du beskriver det, men det var ikke meg. Det var personen som forsøkte å gjøre hva som måtte til for å overleve og komme ut av situasjonen. Alle talene var rettet mot Assad-regimet og allierte. Ingen andre, sier Alajami.

Aktor: – Ikke troverdig

Aktor beskriver saken som «den mest alvorlige terrorsaken i fremmedkriger-komplekset».

– Vi mener tiltalte har vært tilknyttet Al Nusra som en militær leder for en tropp. En slags feltkommandant. Videoene er sentrale i bevisbildet. Det er en tiltalt som har nærhet til krigshandlinger, sier statsadvokat Frederik G. Ranke.

– Han sier han rømte?

– Han kom med sitt budskap i videoen. Det virker som dette er det han mener. Så er det klart det er belastende for han å bli konfrontert med slike meninger nå, og at det er grunn til at han distanserer seg fra det.

Aktor mener utgjør en sikkerhetsrisiko i Norge basert på nettverk, kamperfaring og avstumpethet.

– Han har sagt det var en form for tvang?

– Det er ikke troverdig. Jeg tenker som så at hvis det går som en and, snakker som en and og ser ut som en and, så kan det kanskje være en and. Altså en kommandant i Nusra.

Mener Norge ikke kan dømme

Alajamis forsvarer Brynjar Meling sier mannen ble brukt på grunn av språkkunnskapene og at Al Nusra trengte en med libanesisk aksent for å snakke mot Hizbollah i Libanon.

– Dette er en person som ikke har hyllet bin Laden, ikke har bakgrunn som terrorist, men en som havnet på feil sted til feil tidspunkt med feil mennesker, sier Meling til NRK.

Forsvareren kommer i sin prosedyre onsdag til å spørre om Norge i det hele tatt kan dømme en person uten tilknytning til landet på det aktuelle tidspunktet.

– Vi kommer til stille spørsmål ved om Norge har mulighet til å dømme i denne saken. Det var en mann som ikke hadde tilknytning til Norge da dette skjedde. Norge kan faktisk ikke dømme her.

– Det neste er hva hans deltagelse innebærer. Hva innebærer dette tvangselementet han har påpekt? Og har han hatt terrorhensikt? Det er veldig viktig, sier Meling.

Aktor avviser at Norge ikke kan dømme.

– Vi mener vi har internasjonal jurisdiksjon i denne saken og at en norsk domstol fint kan dømme i denne saken. Det vil vi behandle nærmere på onsdag.

Øvre strafferamme er 16 års fengsel, og det er grunn til å tro at aktor vil legge påstanden tett opp mot dette.