Hopp til innhold

Atomreaktoren i Halden: Erkjenner omfattende juks

I den ferdige granskingsrapporten slår eieren fast at det foregikk omfattende forskningsjuks ved atomreaktoren i Halden.

Haldenreaktoren

HALDENREAKTOREN: IFE slår fast omfattende juks, men konkluderer med at forholdene ikke har ført til sikkerhetsmessige konsekvenser for Haldenreaktoren.

Foto: Thomas Andersen / NTB

IFE, Institutt for energiteknikk, som eier og driver atomreaktoren, har nå avsluttet sin egen uavhengige gransking. IFE etablerte granskingen i 2019 i forbindelse med forskningsjukset ved atomreaktoren i Halden.

Granskingen har dokumentert uredelighet i totalt fem prosjekter for fire kunder i perioden 1995 til 2003.

I granskingen skriver de at forholdene ikke har hatt sikkerhetsmessige konsekvenser for Haldenreaktoren, men om dette også gjelder for de utenlandske kundene, kan de ennå ikke konkludere med.

Bare et fåtall har gitt tilbakemelding

I en pressemelding skriver IFE: «Granskingen har fått informasjon fra noen berørte kunder at uredelighetene ikke har hatt sikkerhetsmessige konsekvenser for anlegg i utlandet, mens det ikke foreligger bekreftelse eller avkreftelse fra de øvrige berørte kundene».

– Det er altså ikke alle kundene som har kunnet avkrefte eller bekrefte at de har hatt sikkerhetsmessige konsekvenser?

Det er riktig forstått, sier Nils Morten Huseby, administrerende direktør ved IFE og forteller videre at når det gjelder konsekvenser for anlegg i utlandet, må IFE vente til kundene har konkludert.

Nils Morten Huseby, direktør IFE

Nils Morten Huseby, direktør IFE.

Foto: Cicilie Sigrid Andersen / NRK

– Det vi har levert fra oss, er data. Og hvordan de dataene er blitt brukt, er det som vil avgjøre om dette kan ha hatt sikkerhetsmessige konsekvenser eller ikke, legger han til.

– Hvor mange av kundene har ennå ikke svart bekreftende på at dette ikke har hatt sikkerhetsmessige konsekvenser?

– Et fåtall av kundene har konkludert på sine sikkerhetsvurderinger, men flertallet arbeider fortsatt med det, sier han.

Huseby sier han ikke vil ikke være presis, fordi han ikke ønsker å skape spekulasjon. Han vil ikke konkludere med noe før kundene har konkludert med sine sikkerhetsvurderinger, og både norske og utenlandske tilsynsmyndigheter har avsluttet sitt arbeid.

Har ført tilsyn med IFE

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) har ført tilsyn med IFE om granskingen.

– Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) har, siden det i 2019 ble opplyst om mulig uredelighet ved Institutt for energiteknikk (IFE), blant annet ved manipulering av data i forbindelses med IFEs oppdrag og leveranser til utenlandske kunder, hatt en pågående tilsynssak med IFE om forholdene, skriver konstituert fagdirektør i DSA, Victoria Marciuch Sevenoaks i en e-post til NRK.

De registrerer at IFEs gransking er avsluttet, men sier at de ikke har mottatt all informasjon fra IFE ennå. DSA har også behov for ytterligere informasjon fra IFE.

– Da DSA åpnet tilsynssak ovenfor IFE, var hovedgrunnen å få vurdert om atomsikkerheten kunne vært påvirket og eventuelt svekket i atomanlegg i utlandet eller i Norge. DSA har ikke konkludert i saken. DSAs tilsyn pågår fortsatt og vil ikke avsluttes før all forespurt dokumentasjon er mottatt og vurdert.

DSA sier de har hatt, og vil også ha ytterligere dialog med atomsikkerhetsmyndighetene i de berørte landene for å bidra til at de kan vurdere eventuelle sikkerhetsmessige konsekvenser av IFEs uredeligheter for atomanlegg i utlandet.

– DSA ser fortsatt alvorlig på saken og prioriterer dette arbeidet.

IFE anmeldte forholdet til Økokrim i mai 2020, og avventer tilbakemelding om det åpnes etterforskning av saken.

Har anmeldelsen til vurdering

– Økokrim har fortsatt anmeldelsen til vurdering. Blant annet avventer vi å sette oss inn i de siste rapportene fra granskerne som er ferdigstilt i disse dager og som vi ikke har mottatt ennå, skriver førsteadvokat Marianne Djupesland i Økokrim i en e-post til NRK.

Marianne Djupesland i Økokrim intervjues

Marianne Djupesland, førsteadvokat i Økokrim.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

Hun forteller at Økokrim har oversendt anmeldelsen til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) for blant annet å få direktoratets syn på anmeldelsen, og at Økokrim derfor avventer med å konkludere før slik informasjon foreligger.

– Økokrim har ikke konkludert med henhold til om det skal åpnes etterforsking. I vurderingen vil man se hen til blant annet at hendelsene ligger langt tilbake i tid (fra perioden 1995-2003) og kan være foreldet i henhold til strafferetten, sier Djupesland.

Videre sier hun at hvorvidt forholdene har hatt konsekvenser i Norge, eller eventuelt bare i utlandet, også vil være av betydning i vurderingen av om det er aktuelt for norsk politi å initiere en etterforsking.

Mottok varsel om uredelighet

Haldenreaktoren ble brukt til å teste materialer og brensel for bruk i kjernekraftverk.

IFE, Institutt for energiteknikk, besluttet i 2018 å legge ned forskningsreaktoren og forberede nedbygging og overføring av nukleære anlegg til staten.

I forbindelse med omorganiseringen etter at Haldenreaktoren ble besluttet stengt, mottok IFE våren 2019 varsler om mulig uredelighet i enkelte tidligere prosjekter.

– Selv om dette var forhold som ligger mange år tilbake i tid tok IFE saken svært alvorlig. Vi satte umiddelbart i gang en ekstern gransking ledet av Kvamme Associates AS, sier Nils Morten Huseby, administrerende direktør ved IFE i en pressemelding.

Atomreaktor Halden.

Dette skiltet møter deg før du går inn i Sone 2 inne i Månefjellet. Dette er sonen før Sone 3, hvor selve reaktoren holder til. NRK får omvisning i Haldenreaktoren under strenge vilkår. Reaktoren var en av to atomreaktorer i Norge. Den ligger inne i Månefjellet i Halden.

Foto: Eskil Wie Furunes / NRK

Granskingen har pågått i to faser. I første fase fra juli 2019 til mai 2020 avdekket granskingen vitenskapelig uredelighet i totalt fem prosjekter for fire kunder ved Haldenreaktoren i perioden 1995 til 2003. I disse prosjektene ble data eller testoppsett endret i strid med IFEs testprosedyrer og kundenes spesifikasjoner. Granskingen konkluderer med at uredelighetene ble skjult på en måte som gjorde det svært vanskelig å oppdage.

I den andre fasen fra mai 2020 til juni 2021 har granskingsteamet hatt dialog med berørte kunder for å gi dem informasjon og data.

– Vårt oppdrag har vært å få alle fakta på bordet. For å lykkes med det har vi foretatt intervjuer med mer enn 60 personer, gått gjennom om lag 30.000 e-poster og et enormt antall dokumenter. Vi har fått bistand fra eksterne tekniske sakkyndige og rekonstruert testresultater. Det har vært tidkrevende, men har ført til at vi har kunnet avdekke hva som har foregått, sier Helge Kvamme, partner i Kvamme Associates AS, som har ledet granskingen i en pressemelding.

AKTUELT NÅ