NRK Meny
Normal

Asylspørsmålet UDI ikke stiller

Til tross for at UDI skal ta hensyn til kommunene ved etablering av asylmottak, spør de ikke om kommunene faktisk kan tilby det asylsøkerne har krav på.

Anne Siri Rustad

Siri Rustad i UDI sier kommunene får statstilskudd fra staten for å gi asylsøkere det de har krav på.

Foto: NRK

– Vi ble ikke involvert i dette i det hele tatt.

Ordfører Thorbjørn Fylling (Frp) forteller at det gikk mellom to og tre uker fra han hørte om at en driftsoperatør muligens ønsket å etablere et asylmottak i kommunen for første gang, til UDI ringte og fortalte at de kom til å godkjenne anbudet.

Ingen informasjon

Kommunen fikk ikke ett eneste spørsmål fra UDI om de var i stand til å tilby asylsøkerne lovpålagte rettigheter innen kommunale tjenester som helse, undervisning og barnevern.

De fikk ikke engang informasjon om hva slags type asylsøkere som kom eller om det var knyttet spesielle behov til noen av dem.

I etterkant fikk ordføreren sågar høre at UDI hadde vært på befaring i det som skulle bli asylmottaket før anbudet ble vedtatt. Kommunen fikk ikke engang beskjed om at de var til stede.

– Da ble jeg opprørt. Jeg fikk høre at dette var en sak mellom driftsopratøren og UDI, men vi har jo også et stort ansvar for å gi dem som kommer til mottaket et ordentlig tilbud. Jeg synes dette er uhørt. Da det hadde begynt å komme asylsøkere tok kommunelegen ansvar og dro på befaring på mottaket. Han nektet dem å ta imot flere asylanter før mottaket hadde gjort en rekke utbedringer, sier Fylling.

Thorbjørn Fylling

Ordfører Thorbjørn Fylling mener UDIs oppførsel er uhørt.

Foto: Trond Vestre / NRK

Kjenner seg ikke igjen

I Hemsedal kommune sier ordfører Oddvar Grøthe (Sp) at han fikk vite om etableringen av mottak før beskjeden om at etableringen allerede var vedtatt. Nå kjemper kommunen med nebb og klør fordi de mener at bygningen som skal huse asylsøkerne er for liten til at 120 asylsøkere kan bo der. De mener også at mottaket ligger for avsides til for å sikre nødvendig integrering.

De har ikke blitt hørt på noe punkt.

Det står i grell kontrast til UDIs egen beskrivelse av rutiner rundt etablering av mottak. Direktoratet hevder selv at de ser på beliggenhet, boligmasse, det økonomiske tilbudet, tilbudet til beboerne, kommunens størrelse, hvordan nærmiljøet ser på mottaket og kommunens holdning.

Det er ikke Fyllings erfaring. Og han er ikke alene om ikke å kjenne seg igjen i UDIs glansbilde.

Ble ikke spurt

NRK har snakket med ordførerne i alle de 13 kommunene som har fått etablert eller vedtatt etablert mottak i sin kommune i 2009.

12 ordførere sier at de ikke har fått noe spørsmål om de er i stand til å svelge asylsøkerne i sitt eksisterende kommunale tjenestetilbud, eller om de er i stand til å utvide tilbudet dersom det skulle være behov.

Den siste ordføreren sier at vedkommende ikke har fått denne forespørselen, men at det ikke kan utelukkes at linjeledere har fått spørsmålet.

Det skyldes ikke slik at UDI ikke kjenner til utfordringene til kommunene. I en e-post til NRK heter det blant annet:

« UDI har forståelse for at mottaksetablering kan føre til utfordringer for vertskommunene. Vi er klar over at det kan gå raskt fra et mottak blir vedtatt opprettet til det åpnes. En del kommuner føler at de ikke kan gi et godt nok tilbud ved oppstart, blant annet når det gjelder helse og skoletilbud og det kan ta tid å rekruttere nødvendig personell. Dagens situasjon er slik at flyktningene trenger et sted å bo raskt mens noen av kommunene gjerne vil ha mer tid til å forberede seg.»

Må godkjenne uferdige mottak

Avdelingsdirektør i region- og mottaksavdelingen Siri Rustad i UDI avviser problemstillingen.

– Vi varsler kommunene om kravene og tilskuddene de får. Vi forutsetter at tilskuddet dekker dette slik at kommunene kan tilby de tjenestene de er pålagt, sier Rustad til nrk.no.

Direktoratet innrømmer i samme mail at de har så mange asylsøkere de må skaffe tak over hodet at de også må godkjenne mottak som ikke er optimale. UDI avviser at det betyr at de må gå akkord med sine kvalitetskrav.

– Det betyr at vi kan ha en trinnvis oppstart av mottak hvor ikke alle plassene er klare og hvor ikke alle mottakets tjenester er på plass, sier avdelingsdirektør i region- og mottaksavdelingen Siri Rustad i UDI.

De opplyser også at vedtak om oppretting av asylmottak er en saksbehandling der verken kommuner eller andre har noe de skulle ha sagt.

Direktoratet registrerer ikke engang de klagene som eventuelt måtte komme fra fortvilte kommuner.

Eksplosjon

For UDIs egen statistikk over antall bosatte i mottak viser et direktorat som settes under stadig større press for å bosette asylsøkere. Fra 2005 til 2007 gikk antall asylsøkere i mottak ned fra 8 950 til 7 606 beboere.

Så eksploderte det.

I 2008 hadde antallet asylsøkere i mottak nær doblet seg på ett år. Tallet hadde gått fra 7 606 til 13 641 beboere i asylmottak på ett år.

Og det stopper ikke der. I januar i år hadde UDI registrert 14 246 beboere, og i juli har de registrert 18 064 beboere.

Det er en økning på 3 818 asylsøkere i mottak det siste halve året.
Eller mer enn 25 nye asylmottak med 150 beboere siden nyttår.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger