NRK.no omtalte i 2012 saken til Sohail Akbar som mener seg forfulgt i hjemlandet og urettmessig anklaget for drap.
I 2002 ble to personer skutt og drept i Gujarat. To personer er dømt til døden for dette, mens Akbar er etterlyst.
36-åringen frykter dødsstraff i Pakistan, men Utlendingsnemnda (UNE) mener han kan betale seg fri ved en avtale om blodpenger (se fakta), og at han derfor ikke har beskyttelsesbehov.
UNE mener blant annet at asylsøkerens familie er så rik i forhold til avdødes familie at de kan betale seg ut.
Etter fem års kamp mot UNE og den norske stat har mannen nå fått medhold i Borgarting lagmannsrett
Forsvarer Farooq Ansari i in Solidum Advokatfirma sier de tok oppdraget pro bono, fordi de anså saken som viktig å få prøvd i en høyere domstol.
Foto: Privat– Dette forandrer livet mitt totalt. Jeg har hatt et veldig komplisert liv de siste ti årene. Jeg savner familien min hver dag, og er veldig sliten. Sønnen min på ni år har jeg aldri sett, sier Akbar.
– Politisk motivert
Mannen har hele veien ment at anklagene er politisk motivert, fordi hans politisk aktive far ikke ville støtte et bestemt parti.
Akbar hevder at myndighetene fremsatte falske anklager mot ham for å ramme faren.
Med trusselen om dødsstraff hengende over seg, flyktet Akbar fra Pakistan mens kona var gravid med parets fjerde barn.
I 2008 søkte han asyl i Norge, men UDI og senere UNE avslo, blant annet med den begrunnelsen at Akbars familie kunne kjøpe ham fri ved en avtale om blodpenger.
«Behandlingen av asylsaker kjennetegnes av at vi må forholde oss til at det er en rekke land som har lovgivning, rettspraksis, rettskultur, sedvanerett og eventuelt andre ordninger som muligens kan stride mot norsk lov og norske normer. UNE har derfor lagt til grunn som et faktum at en asylsøker, på samme måte som andre borgere i hjemlandet, kan «kjøpe seg fri» fra en dødsstraff,» svarte fungerende seksjonssjef Ingvild Bjørlin Solberg da NRK stilte spørsmål om hvorfor UNE anbefalte å betale blodpenger.
For risikabelt
Lagmannsretten godtok ikke UNEs forslag om å betale seg fri med blodpenger – Ikke fordi det er moralsk forkastelig, men fordi det var for usikkert om Akbar ville få en slik avtale.
Lagmannsretten mener UNE har lagt for stor vekt på muligheten til å inngå en avtale om blodpenger, og for liten vekt på faren for dødsstraff.
Fungerende seksjonssjef Ingvild Bjørlin Solberg i Utlendingsnemnda sier de trenger tid til å lese gjennom dommen før de kan avgjøre om de anker.
Foto: UNE«På bakgrunn av de reduserte beviskrav som kreves ved fare for dødsstraff, må det etter lagmannsrettens syn legges til grunn som mest sannsynlig at NN ikke har mulighet for å inngå blodpengeavtale,» skriver lagmannsretten i dommen.
«Så vidt lagmannsretten kan se, har UNE ved denne vurderingen heller ikke tillagt noen vekt av betydning at NN hevder at han ikke har hatt noe med drapene å gjøre.»
Dødsstraff i Pakistan
Ifølge UNEs vedtak ble 134 personer med dødsstraff henrettet i 2007. Fra 2008 har det ikke vært effektuert noen dødsstraff bortsatt fra en sak som gjaldt en militær person.
Pakistan skal ikke ha forpliktet seg etter internasjonale konvensjoner mot dødsstraff, men lagmannsretten utelukker ikke at de har lovet å avstå fra dødsstraff gjennom samarbeidsavtaler om bistand.
Lagmannsretten mener likevel at de må ta hensyn til den politiske utviklingen i landet, og sterke religiøse grupper som jobber for dødsstraff.
Det partiet som vant valget sommeren 2013, gikk til valg med program om å gjenoppta fullbyrding av dødsstraff, påpeker retten.
- Les også:
Håper på fremtid i Norge
Lagmannsretten mener derfor at 36-åringen har beskyttelsesbehov etter utlendingsloven § 28 (se fakta).
– Vi er meget fornøyd med dommen, men det betyr ikke nødvendigvis at saken er ferdig, kommenterer forsvareren.
UNE kan fortsatt prøve å anke saken til Høyesterett.
– Han håper nå på en fremtid i Norge. Å vende tilbake til et land med en mulig dødsstraff er overhodet ikke et alternativ, sier forsvareren.
UNE: – Så på bevisene annerledes
NRK.no har sendt flere spørsmål til Utlendingsnemnda, men seksjonssjef Ingvild B. Solberg ønsker kun å bli sitert på følgende:
«UNE har nettopp mottatt dommen og kan konstatere at retten så på bevisene i saken annerledes enn oss. Vi trenger nå tid til å lese og vurdere den før vi sier noe om ankespørsmål og eventuell betydning av dommen hvis den blir rettskraftig.»
