– En fysisk barriere mellom feltene er en sikrere variant enn forsterket midtoppmerking og rumlefelt. Men dette er ikke et spørsmål om enten eller, men både og. Vi satser mye på rumlefelt og forsterket midtoppmerking, men vi bygger også midtdelere, sier Astrup.
- Les også:
De siste årene er det ifølge Astrup bygget et betydelig antall rumlefelt og midtdelere.
Storsatsing på rumlefelt
– Vi ser at det har hatt en effekt. Antall drepte og hardt skadde i trafikken er fortsatt for høyt, men er nå på det laveste siden før krigen. I 1970 var det 4500 hardt skadde. I fjor var vi nede i 600 skadde og 125 trafikkdrepte. Det er selvsagt altfor mange, men likevel en dramatisk nedgang, sier Nikolai Astrup.
Han sier det nå satses på rumlefelt mange steder i landet der det ikke er mulig å bygge midtdeler fordi veien ikke er bred nok.
– Hvis veien likevel skal oppgraderes og utvides kan det være fornuftig å anlegge midtrekkverk. Da bygger man gjerne også forbikjøringsfelt, noe som gjør det mer effektiv for bilistene, påpeker Astrup.
– Fortvilet og opprørt
Assisterende generalsekretær i Personskadeforbundet, Per Oretorp, reagerer sterkt på trafikkforskerens utspill om midtrekkverk.
– Jeg blir fortvilet og opprørt over å lese dette. Etter min oppfatning er det en helt hinsides uttalelse som plasserer debatten om trafikksikkerhet på et nivå den ikke hører hjemme, sier Oretorp.
Helt siden organisasjonen startet opp i 1984 har han kjempet for midtdelere i kampen for å redusere antall møteulykker.
– Jeg er enig i at vi må kombinere tiltak, men da må også midtdelere være ett av tiltakene. Vi må tenke økonomi, men både forskere og politikere har et ansvar for å redde liv. Gul maling forhindrer ikke biler og motorsykler fra å komme over i feil kjørefelt, påpeker Per Oretorp.
– Å bruke penger på teknologi som vi kanskje kan bruke om 10–20 år, er håpløst. Sverige bygger i dag midtdelere selv på smale veier, fordi det har vist seg langt sikrere uansett konstruksjon, sier Oretorp.