Hopp til innhold

Seriemorder snakker ut etter 40 års taushet

Han ble dømt for å ha drept 22 sykehjemsbeboere i Trøndelag for over 40 år siden. Nå mener seriemorder Arnfinn Nesset at hans sak bør belyses på nytt.

Arnfinn Nesset fotografert våren 2024

Arnfinn Nesset bor i dag på et omsorgssenter med nytt navn.

Foto: Petter Larsson / NRK

Den tidligere sykehjemsbestyreren ved Orkdal alders- og sykehjem ble dømt til lovens strengeste straff – 21 års fengsel og ti års sikring. I dag viser han til saken mot fetteren til Birgitte Tengs.

Jeg har hørt litt om saker som er blitt tatt opp, og da tenker jeg som så: Min sak burde også ha vært tatt opp og belyst mer, eller hvordan den har vært, sier han i et eksklusivt intervju med NRK.

I en ny podkast forteller han om sitt liv som dømt seriemorder.

Nesset er blitt 87 år og har for lengst sonet ferdig dommen. Et selvheklet kors har fulgt ham i mange år.

Hjemmeheklet kors i bibel

Han har heklet sitt eget kors som personlig bokmerke.

Foto: Petter Larsson / NRK

Jeg har en sterk gudstro. Den har holdt meg oppe. Jeg har vært vant i alle disse årene å gå til Gud med alle ting. Og det har styrket meg, sier han.

Tilstår å ha tatt liv

Det er hans egne tilståelser som felte ham for over 40 år siden. I politiavhør innrømmet Nesset å ha tatt livet av eldre beboere med giftsprøyter med Curacit.

Både i forhørsretten og overfor politiet erkjente han å ha tatt livet av pasienter ved sykehjemmet.

For å finne bevis for bruk av giftstoffet, vurderte politiet å åpne graver i Orkdal.

Småflasker med giftstoffet Curacit

Slik så flaskene med giftstoffet Curacit ut på 1980-tallet.

Foto: NTB arkiv / NTB

Men politiet lot være siden Nesset kom med sine uforbeholdne tilståelser.

Jeg husker godt at jeg tilsto. De truet meg med at de skulle grave opp disse menneskene som var døde. Det synes jeg var så forferdelig at jeg sa at da er det bedre at jeg tar det på meg, hevder den dømte seriemorderen.

Trekker tilståelsene

Men like før rettssaken startet, trakk Arnfinn Nesset alle tilståelsene. I retten svarte han tydelig nei på skyldspørsmålet. Han nektet for å ha drept noen.

Lagmannsretten festet lit til politiavhørene, og la hans tilståelser til grunn i sin dom.

Arnfinn Nesset satt ofte i avhør imellom 10 og 12 timer i strekk. Til sammen ble han avhørt i nærmere 1.000 timer.

Avhørene var mange, de var lange og de var harde. Det var slettes ikke noe hyggelig. Jeg var helt alene. Det var et par ganger jeg hadde advokat til stede, ellers var jeg alene, forteller han.

Arnfinn Nesset i rettssalen

Arnfinn Nesset i Frostating lagmannsrett på rettens første dag 18. oktober 1982.

Foto: Erik Thorberg / NTB

Nesset hevder at han ble presset til å tilstå i avhørene.

Jeg ble såpass kjørt at jeg tilsto uansett. Når du sitter i slike avhør hver eneste dag, så kanskje du gjør ting for å komme deg ut av det. Og du tror kanskje at du har gjort det, forteller han.

Politi og påtalemyndighet tilbakeviser at de har lagt press på Nesset. De påpeker at han ofte på eget initiativ og uoppfordret fortalte om hvordan beboerne var tatt livet av.

Kritiserer avhørsmetodene

Forsvareren til Arnfinn Nesset, Morten Gunnes, undrer seg over de mange tilståelsene. Han fikk ikke være til stede under avhørene på lensmannskontoret. Først i fengslingsmøtene fikk Gunnes innsyn i dokumentene.

Jeg leste jo at han hadde tilstått. Men når jeg møtte med ham i fengselet, så sa han aldri til meg at han hadde tilstått å ha tatt livet av noen, forteller den tidligere forsvareren.

Arnfinn Nesset i vitneboksen med forsvarerne foran seg.

Nesset med sine forsvarere sittende foran. Alf Nordhus (til venstre) og Morten Gunnes (t.h.).

Foto: Erik Thorberg / NTB

Forsvareren mener Nesset er lett å lede. Han omtales som svært autoritetstro. Det er avhørssituasjonen som Morten Gunnes mener bør undersøkes på nytt. Han peker på saken mot fetteren til Birgitte Tengs.

Jeg har lest en god del om avhørene til fetteren. Det var samme avhørsmetoder som ble brukt mot Nesset. Men sammenlignet med fetteren, så var Nesset gjennom mye hardere avhør, hevder Gunnes.

Så du mener det er grunnlag for å se på saken på nytt?

Jeg mener det på grunn av avhørssituasjonen.

Les også Slaktet politiavhørene av fetteren: – Det var ingen tilståelse

Asbjørn Rachlew, politioverbetjent Politihøyskolen

Harald Stanghelle, kommentator og tidligere redaktør i Aftenposten, fulgte saken som journalist for Arbeiderbladet på begynnelsen av 80-tallet. Til NRK sier han at Nesset ble utsatt for massiv forhåndsdømming, og at avhørsteknikkene som ble benyttet på den tiden var omstridte.

Han tror imidlertid det er lite sannsynlig at saken vil bli gjenopptatt.

– Slik saken står i dag er det vanskelig å se at det er kommet frem noe nytt som ikke var fremme for retten den gang. Det er kravet for å gjenåpne en straffesak

Avviser gjenopptakelse

Olaf Jakhelln var aktor i saken. I retten var han aldri i tvil om skyldspørsmålet. Nå over 40 år senere mener han det ikke er grunnlag for noen gjenopptagelse.

Jeg kjenner ikke noen grunn til at man skulle se på saken på nytt.

Portrett Olaf Jakhelln

Olaf Jakhelln var aktor i Nesset-saken. Her fotografert i 2003.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Så det er ikke grunnlag for å hevde at Arnfinn Nesset er uskyldig dømt?

Ikke så langt jeg kan se. Jeg vet ingen ting.

Så dommen står seg i dag?

Det bør den gjøre, svarer den tidligere aktoren.

Under rettssaken levnet Jakhelln liten tvil om Nessets handlinger. I sin prosedyre sa han blant annet:

«Dette dreier seg om kald kvelning. Hvis ordet «kald kvelning» har noe innhold, så passer det utmerket til det som her var gjort.»

Barmhjertighet mulig motiv

I mars 1983 ble Arnfinn Nesset altså dømt for 22 overlagte drap på sykehjemsbeboere. Ingen tekniske bevis. Det var vitner som forklarte om hva de hadde sett og opplevd.
Barmhjertighet ble sett på som ett motiv. Dommeren trakk frem at Nesset ville hjelpe pasientene «over den siste kneika».


Det er ikke noe barmhjertighet å ta livet av noen, og det har jeg ikke gjort. Så noe barmhjertighet må dem bare glemme, svarer Nesset i dag.

Jeg hadde ikke noe motiv i å sette noen sprøyter og ta livet av dem. Det er andre som kommer med de motivene, påstår han.

Dommeren trakk frem at Nesset ikke viste noe tegn til anger. Han fant ingen formildende omstendigheter i saken.

Arnfinn Nesset i samtale med sin forsvarer Alf Nordhus

Arnfinn Nesset i samtale med sin forsvarer Alf Nordhus i retten.

Foto: Erik Thorberg / NTB

Brente dagbøkene sine

I flere år sonet han ved Ila landsfengsel. Før, gjennom og etter rettssaken skrev han dagbøker. De kan ikke lenger kaste lys over historien.

De dagbøkene puttet jeg i en svart sekk, og de brente jeg.

Hvorfor gjorde du det?

For jeg tenkte at alle minner etter meg skal viskes ut. Jeg har også tatt mine skoleeksamenspapirer og andre private papirer. Jeg har brent dem også.

Men folk vil lure på hvorfor?

Hvorfor skal andre drive og se gjennom dette her. Så jeg har brent det av den grunn, svarer han.

Taus i over 40 år

I over 40 år har han vært taus. Frem til nå.

Jeg synes det er riktig å få gjenopptatt saken min, for det er ikke riktig å gå bort med å ha den saken. Den bør komme til bunns, mener han.

På spørsmål om hvordan det har vært å leve med det han tross alt er dømt for, svarer han:

Jeg var jo nødt til å leve med det. Jeg har jo ikke hatt noe valg. Eller så måtte jeg ha tatt livet mitt. Vært ferdig med det.

Arnfinn Nesset 40 år etter drapene

Arnfinn Nesset 40 år etter drapene

40 år etter at han ble dømt som seriemorder lever han i dag med nytt navn og på hemmelig adresse. Hele historien om seriemorderen Arnfinn Nesset er ute i en ny podkast. Her forteller pårørende for første gang sine historier.

AKTUELT NÅ