Akademikerne forventer reallønnsvekst for kommuneansatte

Hvis du er en arbeidstaker som får lønn, bestemmes hvor mye du skal tjene i lønnsoppgjøret. Hvis du er en arbeidsgiver som betaler lønn til ansatte, så bestemmes deler av utgiftene dine i året som kommer, i lønnsoppgjøret. Derfor er lønnsoppgjøret viktig for de aller fleste nordmenn. 

I partallsårene er det hovedoppgjør. Da forhandler partene om tariffavtalen, og andre bestemmelser, som arbeidsgivere og arbeidstakere må forholde seg til. En tariffavtale varer i to år.

I oddetallsårene har organisasjonene derfor mellomoppgjør - og forhandler bare om lønnen det året. I begge lønnsoppgjørene er det lov å bruke streik og lockout som virkemidler i forhandlingene. 

I et lønnsoppgjør forhandler partene som representerer arbeidsgiverne, og partene som representerer arbeidstakerne, om hvilken lønn arbeidstakerne skal få det året. De to største organisasjonene som forhandler, er arbeidstakernes organisasjon LO, og arbeidsgivernes organisasjon NHO.

Hvis ikke partene klarer å bli enige, må de gå i mekling hos Riksmekleren. Her får de en frist til å finne en løsning på forhandlingene. Men de kan forhandle på overtid, hvis de trenger det. 

2,2 prosent er lønnsveksten som organisasjonen OECD anslår vil være i landene som Norge handler med dette året. NHOs argument er at en lønnsvekst høyere enn 2,2 prosent, altså høyere enn Norges handelspartnere, vil ramme de norske bedriftene som handler med utlandet. Det kan true norske arbeidsplasser, fordi bedriftene kanskje må si opp folk for å få råd til å betale ansatte mer i lønn. 

2,8 prosent angir forventet prisvekst i Norge i 2020. LO ville altså at lønningene skal stige like mye som prisene – et såkalt nulloppgjør. Argumentet til LO er at en lønnsvekst under 2,8 prosent betyr reallønnsnedgang. Altså at folk får lavere kjøpekraft i år enn de har hatt ifjor.

I et nulloppgjør stiger lønnen like mye som prisene. Da får man verken mer eller mindre penger å rutte med i året som kommer. Hvis lønnsveksten er høyere enn prisveksten, blir varer og tjenester billigere i forhold til lønnen. Da øker kjøpekraften din. Hvis lønnsveksten blir lavere enn prisveksten, blir varer og tjenester dyrere i forhold til lønnen. Da blir kjøpekraften din svakere.

LO mener at de som jobber i yrker med lav lønn har vært ekstra hardt rammet av koronakrisen. Mange av de som er permittert eller har mistet jobben, har lav lønn. Derfor mener de at alle som tjener under 90 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn (rundt 500.000 kr), må få et eget tillegg.

Men NHO er uenig. De vil ikke ha noe lavtlønnstillegg i det hele tatt. Eventuelt må det omfatte færre enn det gjør i dag. Argumentet til NHO er at mange bransjer med lavtlønnede ansatte sliter hardt i koronapandemien. Bedriftene i de bransjene vil ikke ha råd til å betale lønnstillegg - da kan det hende de må si opp folk, sier NHO. 

I 1966 ble det bestemt at lønnsveksten ikke kan være større enn det norske bedrifter som er utsatt for konkurranse fra utlandet tåler. Derfor mener man at disse næringene bør forhandle om lønn først, og legge rammene for lønnsveksten i andre næringer.

Tanken er at dersom andre næringer forhandler om lønn først, og lønnen øker mer enn de konkurranseutsatte næringene tåler, legger det press på forhandlingene i de såkalte frontfagene. Frontfaget har tradisjonelt bestått av industribedrifter som handler med utlandet.

I årets lønnsoppgjør var organisasjonene LO, YS og NHO først ut. LO og YS vil ta ut streikende i transportnæringen, bygg og anlegg, mat- og drikkeproduksjon, og enkelte industribedrifter, dersom det ikke blir enighet. 

Den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret regner ut de totale kostnadene for den nye tariffavtalen som har blitt fremforhandlet. I tillegg til lønnstillegg, kan det innebære kostnaden av ekstra feriedager, og annet som innebærer en kostnad for arbeidsgiver. 

Lønnsoverhenget er en beregning som beskriver hvor mye høyere lønnen din mot slutten av året er enn hva lønnen din var i gjennomsnitt hele året. Hvis du for eksempel tjente 111 kroner i timen gjennomsnitt i 2020, men 115 kroner i timen i desember, får du et lønnsoverheng på 3,6 prosent.

Grunnen til at man regner ut dette, er for å finne ut av hva lønnsveksten vil bli fra et år til det neste. Lønnsoverhenget brukes når man skal bestemme den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret.