Akademikerne forventer reallønnsvekst for kommuneansatte

Akademikerne forventer reallønnsvekst for ansatte i kommunene. I dag leverte de og tre andre arbeidstakerorganisasjoner sine krav til KS.

Carl Hellstenius Heuch, lærer ved Løkeberg skole i Bærum.

KLAR FOR Å STREIKE: Carl Hellstenius Heuch er motivert for streik dersom ikke kravet om reallønnsøkning blir innfridd. FOTO: Nina Ruth

Foto: Privat

I dag starter lønnsoppgjøret i offentlig sektor, med kommunene først ut. De fire fagforbundene Unio, LO kommune, YS kommune og Akademikerne skal gi sine lønnskrav til kommunesektorens organisasjon KS.

– Vi forventer reallønnsvekst for våre medlemmer og reelle, lokale forhandlinger i kommunene der vi ikke får frontfaget tredd nedover hodet, sier Tonje Leborg i Akademikerne kommune til NTB.

Oslo kommune, som har sitt eget oppgjør, starter forhandlingene fredag, og mandag kommer oppgjøret i staten i gang.

Dersom partene ikke blir enige, går forhandlingene videre til Riksmekleren. Om også meklingen mislykkes, kan det bli streik for blant annet sykepleiere og lærere fra 27. mai.

Stor kampvilje

Det er Carl Hellstenius Heuch motivert for. Han er lærer ved 5. trinn på Løkeberg skole i Bærum og medlem i Utdanningsforbundet.

Han beskriver årets lønnsoppgjør som svært viktig for lærere i hele landet.

– Vi har lenge vært lønnstapere. Nå håper vi at vi får anerkjennelse for den viktige jobben vi gjør i samfunnet.

Læreren forteller at kampviljen lenge har vært stor blant kollegene på skolen.

– Vi mener at hvis unge mennesker skal velge læreryrket, må det bli mer attraktivt. Lønnsnivået må stå i forhold til hvor viktig jobben vi gjør er.

Dramatisk stor mangel på lærere og sykepleiere

Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet og forhandlingsleder for Unio kommune, står hardt på kravet om klar reallønnsøkning i forkant av forhandlingene.

– Vi var gjennom et oppgjør i fjor der offentlig sektor var de eneste som forholdt seg til frontfagets ramme på 1,7. Det betyr at våre medlemmer kom dårligere ut av tariffoppgjøret i fjor enn i privat sektor.

Handal beskriver i tillegg store rekrutteringsutfordringer i kommunal sektor.

– Lærermangelen og mangel på sykepleiere er nå dramatisk stor, forteller Handal.

Steffen Handal

STORE REKRUTTERINGSUTFORDRINGER: Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, mener det er en dramatisk stor mangel på lærere og sykepleiere. FOTO: Cornelius Poppe

Foto: Corneli Poppe

Les også: TBU: Lønnsveksten ble høyere enn ventet i 2020

Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør, der det kun vil bli forhandlet om lønn. 11 april ble det enighet i konkurranseutsatt privat sektor om en lønnsøkningramme på 2,7 prosent.

Ut fra den såkalte frontfagsmodellen skal dette være normgivende også for offentlig sektor der kommunene inngår.

Handal viser til at prisstigningen er beregnet til 2,8 prosent. Han mener det er krav om reell økt kjøpekraft til blant annet lærere og sykepleiere kan forsvares, også i en krisetid.

– Vi er nødt til å oppnå en klar reallønnsvekst for våre medlemmer i dette oppgjøret, sier Handal.

Han beskriver streikeviljen hos Unios medlemmer som større enn noen gang.

NRK forklarer

Hva er lønnsoppgjøret?

Først og fremst - hvorfor skal jeg bry meg?

Hvis du er en arbeidstaker som får lønn, bestemmes hvor mye du skal tjene i lønnsoppgjøret. Hvis du er en arbeidsgiver som betaler lønn til ansatte, så bestemmes deler av utgiftene dine i året som kommer, i lønnsoppgjøret. Derfor er lønnsoppgjøret viktig for de aller fleste nordmenn. 

Hva er et mellomoppgjør, og hvorfor er det annerledes enn hovedoppgjøret?

I partallsårene er det hovedoppgjør. Da forhandler partene om tariffavtalen, og andre bestemmelser, som arbeidsgivere og arbeidstakere må forholde seg til. En tariffavtale varer i to år.

 

I oddetallsårene har organisasjonene derfor mellomoppgjør - og forhandler bare om lønnen det året. I begge lønnsoppgjørene er det lov å bruke streik og lockout som virkemidler i forhandlingene. 

Hva skjer i lønnsoppgjøret?

I et lønnsoppgjør forhandler partene som representerer arbeidsgiverne, og partene som representerer arbeidstakerne, om hvilken lønn arbeidstakerne skal få det året. De to største organisasjonene som forhandler, er arbeidstakernes organisasjon LO, og arbeidsgivernes organisasjon NHO.

 

Hvis ikke partene klarer å bli enige, må de gå i mekling hos Riksmekleren. Her får de en frist til å finne en løsning på forhandlingene. Men de kan forhandle på overtid, hvis de trenger det. 

Hvorfor vil NHO at lønnsveksten skal være på 2,2 prosent i år?

2,2 prosent er lønnsveksten som organisasjonen OECD anslår vil være i landene som Norge handler med dette året. NHOs argument er at en lønnsvekst høyere enn 2,2 prosent, altså høyere enn Norges handelspartnere, vil ramme de norske bedriftene som handler med utlandet. Det kan true norske arbeidsplasser, fordi bedriftene kanskje må si opp folk for å få råd til å betale ansatte mer i lønn. 

Hvorfor vil LO at lønnsveksten skal være på 2,8 prosent i år?

2,8 prosent angir forventet prisvekst i Norge i 2020. LO ville altså at lønningene skal stige like mye som prisene – et såkalt nulloppgjør. Argumentet til LO er at en lønnsvekst under 2,8 prosent betyr reallønnsnedgang. Altså at folk får lavere kjøpekraft i år enn de har hatt ifjor.

Hva er et nulloppgjør?

I et nulloppgjør stiger lønnen like mye som prisene. Da får man verken mer eller mindre penger å rutte med i året som kommer. Hvis lønnsveksten er høyere enn prisveksten, blir varer og tjenester billigere i forhold til lønnen. Da øker kjøpekraften din. Hvis lønnsveksten blir lavere enn prisveksten, blir varer og tjenester dyrere i forhold til lønnen. Da blir kjøpekraften din svakere.

Hva er greia med lavtlønnstillegget?

LO mener at de som jobber i yrker med lav lønn har vært ekstra hardt rammet av koronakrisen. Mange av de som er permittert eller har mistet jobben, har lav lønn. Derfor mener de at alle som tjener under 90 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn (rundt 500.000 kr), må få et eget tillegg.

 

Men NHO er uenig. De vil ikke ha noe lavtlønnstillegg i det hele tatt. Eventuelt må det omfatte færre enn det gjør i dag. Argumentet til NHO er at mange bransjer med lavtlønnede ansatte sliter hardt i koronapandemien. Bedriftene i de bransjene vil ikke ha råd til å betale lønnstillegg - da kan det hende de må si opp folk, sier NHO. 

Hva er frontfagmodellen?

I 1966 ble det bestemt at lønnsveksten ikke kan være større enn det norske bedrifter som er utsatt for konkurranse fra utlandet tåler. Derfor mener man at disse næringene bør forhandle om lønn først, og legge rammene for lønnsveksten i andre næringer.

 

Tanken er at dersom andre næringer forhandler om lønn først, og lønnen øker mer enn de konkurranseutsatte næringene tåler, legger det press på forhandlingene i de såkalte frontfagene. Frontfaget har tradisjonelt bestått av industribedrifter som handler med utlandet.

 

I årets lønnsoppgjør var organisasjonene LO, YS og NHO først ut. LO og YS vil ta ut streikende i transportnæringen, bygg og anlegg, mat- og drikkeproduksjon, og enkelte industribedrifter, dersom det ikke blir enighet. 

Hva er den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret?

Den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret regner ut de totale kostnadene for den nye tariffavtalen som har blitt fremforhandlet. I tillegg til lønnstillegg, kan det innebære kostnaden av ekstra feriedager, og annet som innebærer en kostnad for arbeidsgiver. 

Hva er lønnsoverheng?

Lønnsoverhenget er en beregning som beskriver hvor mye høyere lønnen din mot slutten av året er enn hva lønnen din var i gjennomsnitt hele året. Hvis du for eksempel tjente 111 kroner i timen gjennomsnitt i 2020, men 115 kroner i timen i desember, får du et lønnsoverheng på 3,6 prosent.

 

Grunnen til at man regner ut dette, er for å finne ut av hva lønnsveksten vil bli fra et år til det neste. Lønnsoverhenget brukes når man skal bestemme den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret. 

Mener en lokal lønnspott kan være løsningen

En lønnsramme angir hvilket startslønnstrinn en stilling har. Forhandlingsleder på arbeidsgiversiden, arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i KS, understreker at lønnsrammen for oppgjøret i privat sektor bør legges til grunn også for oppgjøret i kommunene.

– Vi konstaterer at frontfaget har kommet fram til en ramme på 2,7 prosent for oppgjøret i inneværende år. Vi er av den oppfatning at frontfagstenkningen har tjent etter landets økonomi i mange tiår, sier Gangsø.

Tor Arne Gangsø

SAMME LØNNSRAMME FOR OPPGJØR I PRIVAT SEKTOR: Arbeidslivsdirektør, Tor Arne Gangsø, mener lønnsrammen for oppgjøret i privat sektor bør legges til grunn for oppgjøret i kommunene. FOTO: Vidar Ruud, NTB

Gangsø mener en lokal lønnspott som kommunene kan forhandle på, kan sikre god rekruttering av sykepleiere og lærere i kommunene.

–Slik vil man klare å lage en lønnsutvikling som ivaretar det behovet den enkelte kommune har. For variasjonene er ganske store i rundt om i landet, sier han.

Les også: Storstreik avverget: – Kan ikke ta ut landet i storstreik for en differanse på 30 øre

På Løkeberg skole mener Heuch det er på tide å slå hardt mot hardt. Derfor er han klar for streik dersom partene ikke blir enige.

– Vi har ventet lenge på dette oppgjøret, og vi har ikke fått annet enn klapp på skulderen fra politikerne. Nå må kravene frem. Vi er lei av å bli fortalt at vi må vente på tur, det har vi gjort i 12–13 år nå.

SISTE NYTT

Siste meldinger