Arbeidstilsynet: Mange brudd på koronaregler

Arbeidstilsynet har avdekket omfattende brudd på smittevernregler i flere bransjer, viser nye tall. I ett av tre tilsyn fant Arbeidstilsynet mangler.

Fly frå Polen landar på Torp måndag 4. januar

De første dagene etter nyttår landet det mange fly fra Polen med arbeidsinnvandrere.

Foto: John-André Samuelsen

Nestleder i Fellesforbundet, Steinar Krogstad, sier til NRK at avvikene er alvorlige og omfattende. Fellesforbundet organiserer ansatte i byggebransjen og verftsindustrien, hvor det er mange arbeidsinnvandrere.

– Arbeidstilsynet har kun ressurser til å føre tilsyn med en liten del av arbeidslivet. Omfanget av bruddene og avvikene er så store at de må få tilført økte ressurser og reglene må forsterkes ytterligere. Hvis ikke er det vanskelig å få kontroll på importsmitte fra arbeidsinnvandrere, sier Krogstad.

Dette er første gang siden Arbeidstilsynet startet tilsyn med overholdelse av korona-forskriften, at det kommer tall på hvilke brudd og avvik de finner. Tilsynene ble gjort i perioden 12. november til 12. januar. Det er gjennomført vel 500 tilsyn over hele landet. I 34 prosent av tilsynene er det avdekt minst ett brudd på ivaretakelse av smittevern.

Les også: Hevder arbeidsgivere krever at bygningsarbeidere bryter karanteneregler

– Vi opplever at mange arbeidsgivere er opptatt av smittevern og at flere brudd skyldes manglende forståelse av eller kjennskap til regelverket. Derfor håper vi tilsynene våre, der vi både kontrollerer og veileder, kan være et nyttig bidrag for å få ned smittetrykket, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet i en pressemelding.

Ikke kartlagt risiko

I 31 prosent av tilsynene hadde ikke virksomheten kartlagt og risikovurdert faren for spredning av koronaviruset. I 24 prosent hadde ikke virksomheten utarbeidet tilstrekkelige planer for eller iverksatt tiltak for å fjerne eller redusere risiko for smittespredning.

Trude Vollheim. Direktør for Arbeidstilsynet oktober 2020.

Direktør i Arbeidstilsynet: Trude Vollheim.

Foto: Heidi Fjørtoft Klokk / NRK

– Selv om virksomheten har gjort noen tiltak for å unngå smitte, er ikke dette nødvendigvis tilstrekkelig dersom de ikke har kartlagt og risikovurdert smittefaren. Vi ser for eksempel at mange virksomheter er flinke til å ivareta smittevernkrav rettet mot kunder, men glemmer å kartlegge områder der egne arbeidstakere kan risikere å smitte hverandre, sier Trude Vollheim.

Innkvartering

I mange bransjer tilbyr arbeidsgiver innkvartering til arbeidstakere. Dette er særlig vanlig i bransjer med utenlandske arbeidstakere, som bygg og anlegg, industri, og verft og fiskeindustrien.

Det er strenge regler knyttet til oppholdssted for dem som er i innreisekarantene som arbeidsinnvandrere. Som en hovedregel skal karantenetiden på 10 dager være i karantenehotell.

Men denne gruppen slipper karantenehotell hvis arbeidsgiver sørger for et egnet oppholdssted der det er mulig å unngå nærkontakt med andre. Da skal de ha enerom med TV og internett, eget bad, og eget kjøkken eller matservering. Det må legges fram bekreftelse på alt dette.

Arbeidsgiver må sørge for at arbeidstakere i karantene ikke kommer i nærkontakt med andre.

– Mange arbeidsgivere har ikke satt seg godt nok inn i reglene som gjelder for innkvartering i karanteneperioden for arbeidstakere som kommer fra utlandet. Alle arbeidstakere skal ha eget rom, eget bad og eget kjøkken eller matlevering når de er i karantene. Kan ikke arbeidsgiver tilby dette, er karantenehotell alternativet, sier Trude Vollheim.

Fellesforbundet: – For høye tall

Tilsynene Arbeidstilsynet har hatt viser at det har vært 92 tilsyn med innkvartering siden midten av november. Det er avdekket mangler knyttet til smittevern i 38 prosent av disse tilsynene. Dette gjelder brudd både i karantenetiden, og kravene til smittevern etter at karantenetiden er over.

Steinar Krogstad i Fellesforbundet mener disse tallene er altfor høye, og viser at reglene må forsterkes.

– Dette viser at karantenehotell må være det stedet der arbeidsinnvandrere er i innreisekarantene. Der er det lettere å holde standard, og følge opp arbeidstakere, mener Krogstad.

Fellesforbundet krever at et annet oppholdssted enn karantenehotell må godkjennes på forhånd, for å få kontroll. Det vil være uproblematisk for de seriøse virksomhetene med tariffavtale, men nærmest uoverkommelig for de useriøse, sier Krogstad.

Krogstad oppfordrer også kommunene til å anmelde arbeidsgivere.

– Vi vet flere kommuner vurderer dette nå, sier han til NRK.

Steinar Krogstad

Nestleder i Fellesforbundet, Steinar Krogstad, sier til NRK at avvikene er alvorlige og omfattende.

Foto: Vigdis Wågø-Wares / NRK

I tillegg skal vanlige smittevernregler etter karantenetiden være oppfylt, ifølge krav fra Arbeidstilsynet. Tallene for brudd og mangler på innkvartering omfatter også dette. Det dreier seg om å holde avstand, håndvask, hostehygiene, og en del andre krav.

I tillegg er det krav til rutiner for ansatte som får symptomer på akutt luftveisinfeksjon med feber, hoste eller tung pust. Ansatte med symptomer bør testes og ikke komme i nærkontakt med andre frem til eventuelt negativt prøvesvar er klart.

Det er også konkret krav til arbeidsgiver for ansatte som er i smittekarantene, og at arbeidstakere skal få opplæring i smitteverntiltakene på et språk de forstår. Smittevernrutiner kan gå fram av husordensreglene.

Hvis ikke disse tiltakene er mulig å gjennomføre er ikke innkvarteringen forsvarlig under et pågående smitteutbrudd som koronapandemien, skriver Arbeidstilsynet på sine nettsider.

Tvangsmulkt

I tilsynene som har vært gjort, har Arbeidstilsynet gjort ett eller flere vedtak i 69 tilsyn. Det betyr at bedriften har fått mulighet til å uttale seg, og det er fattet et vedtak om å rette på forholdene innen en frist.

Det er gjort fire tilsyn med ett eller flere vedtak om tvangsmulkt, og tre tilsyn med vedtak om stans med overhengende fare. To gjelder innkvartering som ikke tilfredsstilte regelverket, og ett brudd på smittevernregler på tiltak og plan.

Bransjene som er undersøkt er overnatting og servering, varehandel, og industri-, bygg- og anleggsbransjene.

Advarer mot stigmatisering

– Vi har forståelse for at folk er bekymret for importsmitte, men vil advare mot at utenlandske arbeidstakere blir uthengt som de skyldige. Her er det myndighetene og arbeidsgiverne som har ansvaret, sier Steinar Krogstad til NRK.

Vil følge opp gjennom styrket arbeidstilsyn

– Vi vil følge opp gjennom et styrket arbeidstilsyn som har kraft og muskler til å gå ut å sjekke på arbeidsplasser, gjør det. At de har myndighet og mulighet til å pålegge bedrifter til å rette opp. I verste fall gi tvangsmulkt, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen til NRK Nyhetsmorgen.

Erna Solbergs andre regjering med nye statsråder.

Arbeids- og sosialminister: Torbjørn Røe Isaksen.

Foto: Lise Åserud / NPK

Han sier det er helt avgjørende å få smittevernsreglene på plass i næringslivet for å holde smitten nede.

– Betyr det flere kontroller?

– Det betyr at kontrollvirksomheten vil være høy også i en pandemisituasjon.

– Men høyrere enn i dag?

– Ja, det betyr at arbeidstilsynet har fått et oppdrag om at de skal gå ut å kontorllere at virksomheter følger smittevernsreglene. Da skal de sikte seg særlig inn mot virksomheter som har mange utenlandske arbeidstakere, fordi vi er bekymra for importsmitte, sier han og legger til at funnene viser at tilsynet gjør jobben sin.

Arbeids- og sosialministeren mener at mulighetene for at det kan komme inn importsmitte har vært klar for regjeringen hele veien.

– Det som er min oppgave nå, er å sørge for at vi har kontrollinnstansene og arbeidstilsynet, som ikke bare nå sørger for at vi følger reglene i norsk arbeidsliv, men også sjekker at du gjør det du skal som arbeidsgiver når det gjelder smittevern.

Vil intensivere tilsynsvirksomheten

Arbeidstilsynet vil nå intensivere tilsynsvirksomheten med norske virksomheter.

I løpet av januar og februar planlegger Arbeidstilsynet å gjennomføre i overkant av 1500 tilsyn hvor ivaretakelse av smittevern er ett av flere tema som kontrolleres.

– Det viktigste med våre tilsyn, er at vi skal bidra til godt smittevern. Smitteverntiltak på arbeidsplassen er viktig både for den enkelte arbeidstaker og for å hindre ytterligere smittespredning i Norge. Det er også viktig for virksomhetene, for det kan bli kostbart om mange av de ansatte blir syke eller må i karantene og dermed ikke kan bidra i produksjonen, sier Trude Vollheim.

SISTE NYTT

Siste meldinger