Varsler høye krav ved årets lønnsoppgjør

– Det peker i retning av at vi vil se lønnskrav på 5 prosent. Det vil være veldig høyt i forhold til det vi har sett de tidligere årene.

Det sier Hans Erik Skjæggerud, nestleder i arbeidstakerorganisasjonen YS. Han sier kravene er noe de jobber med og at det er medlemmene som vil vedta dem.

Skjæggerud begrunner det høye lønnskravet med flere punkter:

• Høyere prisstigning enn det de la til grunn i lønnsopprøret 2021, noe som har betydd betydelig mindre kjøpekraft for YS sine medlemmer. Dette vil de ha kompensasjon for.
• Prisstigningen i år
• Renteøkningen
• Drivstoffprisene
• Strømprisene

I tillegg mener Skjæggerud de har grunn til å tro at lønnsutviklingen i deler av privat sektor, ble høyere enn det man la til grunn i lønnsoppgjøret i fjor.

– Det vil da bli en ytterligere forhandling i år, dersom det slår til og viser seg å være riktig. Da vil vi ha en situasjon der andre deler av privat sektor, men også særlig offentlig sektor, da har fått lavere lønnsutvikling enn det deler av privat sektor fikk, sier Skjæggerud.

Opprettholdelse av kjøpekraft

– Vårt krav vil være reallønnsvekst for alle medlemmer.

Det sier leder i arbeidstakerorganisasjonen Parat, Unn Kristin Olsen.

Reallønn er den mengde varer og tjenester en lønnsmottaker kan kjøpe for lønnen sin.

Olsen sier Parat er i startfasen av å utforme kravene sine og at de må se an til TBU-tallene kommer, altså Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene.

– Men reallønnsvekst til alle og opprettholdelse av kjøpekraft, det kommer nok til å være tydelige punkter i våre krav, sier Olsen.

Så lenge TBU-tallene ikke er kommet, vil ikke Olsen gi et mer konkret tall på hvor stor lønnsvekst Parat vil kreve.

– Men vi skal ikke utelukke at det vil ligge mellom 3,5 og 4 prosent, men igjen så vil TBU-tallene være retningsgivende, sier Olsen.

Også Olsen begrunner Parats potensielt høye krav med økte strømpriser, høy prisvekst og renteøkning.

KS: For tidlig å kommentere

En måte å måle prisveksten i landet på er konsumprisindeksen. Den er et mål for prisnivået og utvikling for prisen på varer og tjenester. Fra desember 2020 til desember 2021 steg konsumprisindeksen med 5,3 prosent. Skjæggerud sier denne indeksen har spesiell betydning for hvilke krav YS stiller.

– Den handler nettopp om kjøpekraften til medlemmene og har direkte innvirkning på lommeboka til folk flest, sier Skjæggerud.

Olsen sier ytterlige renteøkninger også vil gå utover kjøpekraften til den enkelte.

– Særlig går det utover de med lavest- og middels inntekt. Da må vi se på tallene som kommer fra TBU, om dette vil slå inn slik at det blir mindre å rutte med for den enkelte, når de faste utgiftene er betalt, som huslån og den ting. Det må vi også ta høyde for i våre krav, sier Olsen.

Arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i kommunesektorens interesseorganisasjon (KS) skriver i en e-post til NRK at de høye forventningene til årets tariffoppgjør fra flere arbeidstakerorganisasjoner viser at vi må forberede oss på krevende forhandlinger til våren. Det gjelder alle parter.

«Forhandlingssammenslutningene i LO, Unio, YS og Akademikerne må gjøre sine prioriteringer. Det er bare én pengepott å fordele i kommunesektoren. Skal noen få mer, må noen få mindre. Det må skje rundt forhandlingsbordet. Det er altfor tidlig å kommentere forventninger til oppgjøret. Mange størrelser er ennå ukjente. Frontfaget i industrien forhandler først. Det gir ingen absolutt fasit, men er en tydelig ledetråd.» skriver Gangsø.

Frp: Lønningene må holde tritt med prisutviklingen

NRK møter Frp-leder Sylvi Listhaug på en bensinstasjon lørdag formiddag. Da viste bensinprisen over 20 kroner literen.

– 20 kroner, er det en milepæl?

– Det er jo det, og noe som merkes av alle sammen selvfølgelig. Det kommer på toppen av veldige høye matpriser, en ekstrem strømprisutvikling og økende renter. Økonomien til vanlige folk blir smadret, slik som dette er nå, og det ser også ut til å fortsette, sier Listhaug.

Listhaug støtter arbeidstakerorganisasjonene i at de skal ha kompensasjon for de økte prisene.

– Ellers vil dette bli vanskelig fremover for folk, når vi ser at prisutviklingen bare løper løpsk. Da må også lønningene holde tritt med det, ellers får vi dårligere råd alle mann, sier Listhaug.

– Men kan vi betale for lønnskrav opp mot 5 prosent?

– Ja, det er klart at hvis ikke man kompenserer, så vil folk få dårligere råd. Mest går det ut over dem som har minst, men dette er noe som alle merker nå, både at det er svindyrt å fylle diesel og bensin, det er svindyrt å kjøpe mat og ikke minst kommer det forferdelige regninger i posten på strøm og så er renta på veg oppover. Så privatøkonomien til mange er nå under sterkt press, sier Listhaug.

Ap: Dette skal vi politikere holde oss langt unna

Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Trine Lise Sundnes, sier det er LO, YS og de andre partene i arbeidslivet som skal forhandle i lønnsforhandlingene.

– Det skal vi som politikere holde oss langt unna, men det vi som politikere kan bidra til er lavere skatt, bedre pensjon og ryddigere forhold i arbeidslivet, sånn som denne regjeringen leverer på, sier Sundnes.

Med tanke på den økte prisveksten, mener Sundes noe av det viktigste politikere kan bidra med, er å legge til rette for et organisert arbeidsliv.

– Det har neppe Frp gått i bresjen for, all den tid jeg kan huske. Fra vår side har vi gått til valg på dette, sier Sundnes.

– Men vil det hjelpe mot høy prisvekst?

– Det vil hjelpe i de forhandlingene som man nå skal inn i, at det er et organisert arbeidsliv, hvor det er partene som står for lønnsforhandlingene, sånn som det alltid har vært og som det skal være. Det skal ikke vi som politikere blande oss inn i, sier Sundnes.

– Har avlyst avgiftshopp

Statssekretær Lars Vangen i finansdepartementet (Sp) mener Fremskrittspartiet har lite å vise til gjennom flere år i regjeringen og til slutt som støtteparti. Han skriver til NRK:

Regjeringen har avlyst avgiftshoppet til Solberg-regjeringen. Det generelle avgiftsnivået er 2,3 mrd. lavere enn i budsjettforslaget til Solberg. Avgiftene på drivstoff er også lavere. I årets budsjett har vi blant annet redusert trafikkforsikringsavgiften, redusert deler av veibruksavgiftene, økt pendlerfradraget og kuttet i ferjeprisen.