Arbeidsministeren om ledighetstallene: – Denne krisa er ikke ferdig ennå

Arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen mener arbeidsledighetstallene for juli viser at krisa langt fra er over. Da er det ingen grunn til å somle med flere tiltak, mener Arbeiderpartiet.

Erna Solbergs andre regjering med nye statsråder.

Arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen sier koronakrisa i økonomien ikke er over enda.

Foto: Lise Åserud / NPK

– Det er bra at det er 40.000 færre ledige, men det er jo fortsatt mange er permitterte og mange som er helt arbeidsledige. Så det viser at jobb nummer en nå det er få folk tilbake i jobb, og sørge for at næringslivet kan ansette flere, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen til NRK.

232.700 personer i Norge er nå helt ledige, delvis ledige eller arbeidssøkere på tiltak hos Nav. Det tilsvarer en ledighet på 8,2 prosent av arbeidsstyrken i juli, mot 9,6 prosent i juni.

Samtidig har tallet for helt arbeidsledige økt noe, fra 4,8 prosent i juni til 4,9 prosent i juli. Det har sammenheng med at flere delvis ledige har mindre arbeid i juli, og dermed blir helt ledige, ifølge Nav.

Krisa er ikke over

– Tallene sier noe om at koronakrisa i økonomien ikke er over, sier Isaksen.

– Det er en internasjonal koronakrise i verdensøkonomien. Det vil også påvirke oss. Men jeg mener at vi kan håpe på at ledighetstallene kan gå ytterligere ned, og vi skal gjøre vårt fra regjeringas side for å få det til.

Da koronakrisa inntraff i mars, var ledigheten historisk høy. Rundt 450.000 nordmenn var helt ledige, delvis ledige eller arbeidssøkere på tiltak. Da innførte regjeringen nye permitteringsordninger for å sørge for færre oppsigelser.

En synkende ledighet betyr at noen av dem som har blitt permitterte i koronatiden har vendt tilbake til jobb.

Ap etterlyser flere tiltak

Men langt fra alle har returnert til arbeidslivet, og det er store sprik mellom de ulike bransjene, sier stortingsrepresentant Elise Bjørnebekk-Waagen i Ap.

– Det er store variasjoner innenfor ulike bransjer, og det har jo tallene vist en periode, at krisen rammer ulikt. Det at det varierer så mye mellom bransjene betyr kanskje at det ikke er en medisin som funker, sier hun til NRK.

Elise Bjørnebekk-Waagen

Elise Bjørnebekk-Waagen i Ap mener ulike tiltak til ulike næringer må til – i tillegg til å utvide dagens permitteringsordning.

Foto: PETER MYDSKE / Stortinget

Bjørnebekk-Waagen sier partiet venter i spenning på hva regjeringen beslutter å gjøre med permitteringsordningen.

– Ingen grunn til å somle

– Det er ingen grunn til å somle med å utvide permitteringsordningen. Nå har regjeringen sagt de skal sette seg ned med partene i august, og jeg forventer at det møtet gir resultater. Vi var klare til å samles i sommer men regjeringspartiene nekta, så nå er det ingen tid å miste, sier hun.

Fra før har regjeringen har forlenget permitteringsperioden slik at de permitterte kan få dagpenger under permitteringen til og med 31. oktober.

Den opprinnelige maksperioden var på 26 uker, men regjeringen har forlenget dette to ganger allerede.

NHO, LO, Ap og Frp har alle sagt at de ønsker en forlengelse av permitteringsordningen på 52 uker.

Isaksen sier regjeringen skal bestemme seg snart for om permitteringsordningen skal utvides eller ikke.

Permitteringsordningen kan forlenges

– Vi skal komme tilbake nå kort tid etter sommeren når vi ser hvordan økonomien har utviklet seg. Og vi er innstilt på en utvidelse av permitteringsordningen hvis ikke norsk økonomi viser klare tegn til bedring.

– Hva er klare tegn til bedring?

– Klare tegn til bedring er at veldig mange av dem som ble permittert under koronakrisen kommer tilbake på jobb. Men fortsatt er det jo sånn at vi har en veldig høy arbeidsledighet, og verdensøkonomien har fått koronasjokk, så jobb nummer en nå fremover er å sørge for at næringslivet kan komme seg gjennom krisen, og kan begynne å ansette folk igjen, sier Isaksen.

Bjørnebekk-Waagen sier at det ikke bare er permitteringsordningen som bør utvides. Andre tiltak må også på plass.

Trenger å skape arbeidsplasser

– Vi trenger helt klart å skape arbeidsplasser, og folk trenger å få kompetanse. Det gjør at man står stødigere i arbeidslivet, sier hun.

Arbeids- og tjenestedirektør i Nav, Kjell Hugvik, ser positivt på tallene.

– Samlet sett går ledigheten ned, vi ser nesten 40.000 færre ledige enn i utgangen av juni, men fortsatt har vi et historisk høyt ledighetsnivå, sier han.

Hugvik peker på at det også er store geografiske forskjeller i ledigheten. Nordland er fylket med lavest ledighet, og Oslo er fylket med høyest ledighet.

– I Nord-Norge nå så er ledigheten lavest. Og det skyldes jo også at det er relativt høy aktivitet nå innenfor reiseliv i Nordland, sier Hugvik, og legger til:

– Det bør arbeidssøkere merke seg, at det finnes jobbmuligheter i andre deler av landet enn der du befinner deg.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger