Hopp til innhold

Det blir tvungen lønnsnemnd mellom KS og Unio

Regjeringen innfører tvungen lønnsnemnd mellom Unio og KS etter kommunestreiken der mer enn 22.000 kommuneansatte ble tatt ut. Årsaken er brannfare ved et avfallsanlegg i Fredrikstad. – Dette var det mulig å finne en løsning på, sier streikelederen.

UNIO i streik. Tromsø sentrum.

Fagforeningen Unio representer blant annet lærere, helsearbeidere, barnehageansatte og bibliotekarer.

Foto: Hege Iren Hanssen / NRK

På grunn av brannfare på et prosessanlegg i Fredrikstad der de ansatte var tatt ut i streik har arbeidsminister Thorbjørn Røe Isaksen innført tvungen lønnsnemnd mellom Unio og KS.

Beslutningen har ingen effekt for streiken i Oslo, der Unio og Oslo kommune heller ikke har kommet til enighet. Det gjelder heller ikke streiken i helseforetakene, da dette er egne tariffområder.

Brannsikkerhet er årsaken

Arbeids- og inkluderingsminister Torbjørn Røe Isaksen

Arbeidsminister Thorbjørn Røe-Isaksen sier at møtet med partene i konflikten viste at de ikke var villige til å finne en løsning på en akutt situasjon. – Og da har ikke vi noe annet valg enn å gripe inn, selv om det er noe vi overhodet ikke ønsker.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen mener beslutningen var helt nødvendig av hensyn til brannfare på et prosessanlegg i Fredrikstad.

– Vi griper inn fordi det er akutt fare for liv og helse. Helt konkret er det knyttet til en veldig alvorlig situasjon ved et avfallshåndteringsanlegg i Fredrikstad, hvor brannvesen, støttet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, mener at faren for en svært alvorlig brann er overhengende, sier han til NRK.

Røe-Isaksen mener at hele streiken måtte stanses på grunn av denne ene situasjonen fordi hele Unio var ute i streik som en enhetlig gruppe.

– Grunnen er rett og slett at det er ikke enkeltforbundene som streiker, men Unio som streiker som sådan. Og det betyr at når hele Unio streiker under samme paraply, så betyr det også at en alvorlig fare for brann, og en alvorlig brann et avfallshåndteringsanlegg i Fredrikstad betyr at hele streiken avsluttes, sier han.

Frevar, Fredrikstad

En brannfare på prosessanlegget FREVAR i Fredrikstad, der de ansatte er tatt ut i streik, er årsaken til at Regjeringen nå innfører tvungen lønnsnemnd for å få en slutt på streiken.

Foto: Rainer Prang / NRK

Hadde innvilget dispensasjoner for de ansatte på anlegget

Begrunningen til Røe Isaksen mener streikeleder Steffen Handal er for dårlig.

– Vi innvilget selvfølgelig dispensasjoner for de ansatte på anlegget så snart vi ble kjent med dette, og vi har også vært villige til å innføre andre tiltak for å forhindre at det skulle skje noe galt der nede, sier han til NRK.

– Dette var det mulig å finne en løsning på, men det var det ingen som var villige til i det møtet, sier en skuffet Handal.

Lønnsoppgjør kommunene

– En streik kan utløse fare for liv og helse på mange områder. Det kan også skje med bare én person, sier Tor Arne Gangsø.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Arbeidslivsdirektør i KS, Tor Arne Gangsø, ledet forhandlingene for KS. Han sier at Unio har seg selv å skylde for at det ble tvungen lønnsnemnd.

– Fredrikstad kommune søkte om å få dispensasjon for disse ansatte hele tre ganger. Unio har avslått disse søknadene, og har hatt rikelig anledning til å unngå at Regjeringen måtte gripe inn, sier han.

Arbeidsministeren mener at uenigheten mellom KS og Unio gjorde at han ikke hadde noe annet valg.

– Det er jo ikke noe vi ønsker. For det å ha retten til å streike for bedre lønn og bedre vilkår er en sentral rettighet i et land som Norge. Men i en sånn situasjon, så har vi ikke noe annet valg, sier Røe Isaksen.

Partene har ifølge meldingen sagt at de nå skal avslutte streiken slik at alle kan gå tilbake til jobb så snart som mulig.

Steffen Handal

Streikeleder for Unio, Steffen Handal, er skuffet over arbeidsministerens beslutning om å gå inn for tvungen lønnsnemnd.

Foto: Line Tomter / NRK

– Dette begynner å bli alvorlig

Regjeringen bekreftet beslutningen om tvungen lønnsnemnd litt over kl. 17. i en pressemelding.

– Møtet viste klart at det ikke var mulig for partene å finne en løsning på denne akutte situasjonen, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen.

Streikeleder i Unio, Steffen Handal, sier til NRK at han er oppgitt over at det blir tvungen lønnsnemnd.

– Jeg snakker på vegne av 380.000 Unio-medlemmer. 22.000 av dem har stått i streik. Vi er oppgitt. Vi får beskjed om at «neste gang er det deres tur». Det passet ikke denne gangen. Og nå tar Regjeringen oss i tvungen lønnsnemnd. Dette begynner å bli alvorlig, sier Handal til NRK.

At arbeidsministeren innfører tvungen lønnsnemnd betyr at streiken må avsluttes, og at Unio må akseptere vedtaket som kommer ut av Rikslønnsnemnda, der begge partene er med.

22.000 ble tatt ut i streik

Fredag 27. mai gikk mer enn 7000 lærere og helsearbeidere ut i streik etter mislykkede forhandlinger hos Riksmekleren mellom Unio og KS.

Streiken ble ytterligere trappet opp onsdag denne uken, og totalt 22.667 Unio-medlemmer var tatt ut i streik i kommuner over hele landet. Unio varslet i går om en ytterligere opptrapping på 2000 medlemmer fra tirsdag neste uke.

Unio ville ikke akseptere forslaget fra KS på en lønnsvekst på 2,8 prosent i år. Blant annet mener de at utdanningsansatte har hatt en altfor lav lønnsvekst siden de ble lagt under ansvarsområdet til KS i 2004. Det er KS uenig i.

NRK forklarer

Lønnsoppgjør på 1, 2, 3

Lønnsoppgjør på 1, 2, 3

Først og fremst - hvorfor skal jeg bry meg?

Hvis du er en arbeidstaker som får lønn, bestemmes hvor mye du skal tjene i lønnsoppgjøret. Hvis du er en arbeidsgiver som betaler lønn til ansatte, så bestemmes deler av utgiftene dine i året som kommer, i lønnsoppgjøret. Derfor er lønnsoppgjøret viktig for de aller fleste nordmenn. 

Lønnsoppgjør på 1, 2, 3

Hva er et mellomoppgjør, og hvorfor er det annerledes enn hovedoppgjøret?

I partallsårene er det hovedoppgjør. Da forhandler partene om tariffavtalen, og andre bestemmelser, som arbeidsgivere og arbeidstakere må forholde seg til. En tariffavtale varer i to år.

 

I oddetallsårene har organisasjonene derfor mellomoppgjør - og forhandler bare om lønnen det året. I begge lønnsoppgjørene er det lov å bruke streik og lockout som virkemidler i forhandlingene. 

Lønnsoppgjør på 1, 2, 3

Hva skjer i lønnsoppgjøret?

I et lønnsoppgjør forhandler partene som representerer arbeidsgiverne, og partene som representerer arbeidstakerne, om hvilken lønn arbeidstakerne skal få det året. De to største organisasjonene som forhandler, er arbeidstakernes organisasjon LO, og arbeidsgivernes organisasjon NHO.

 

Hvis ikke partene klarer å bli enige, må de gå i mekling hos Riksmekleren. Her får de en frist til å finne en løsning på forhandlingene. Men de kan forhandle på overtid, hvis de trenger det. 

Lønnsoppgjør på 1, 2, 3

Hva er et nulloppgjør?

I et nulloppgjør stiger lønnen like mye som prisene. Da får man verken mer eller mindre penger å rutte med i året som kommer. Hvis lønnsveksten er høyere enn prisveksten, blir varer og tjenester billigere i forhold til lønnen. Da øker kjøpekraften din. Hvis lønnsveksten blir lavere enn prisveksten, blir varer og tjenester dyrere i forhold til lønnen. Da blir kjøpekraften din svakere.

Lønnsoppgjør på 1, 2, 3

Hva er frontfagmodellen?

I 1966 ble det bestemt at lønnsveksten ikke kan være større enn det norske bedrifter som er utsatt for konkurranse fra utlandet tåler. Derfor mener man at disse næringene bør forhandle om lønn først, og legge rammene for lønnsveksten i andre næringer.

 

Tanken er at dersom andre næringer forhandler om lønn først, og lønnen øker mer enn de konkurranseutsatte næringene tåler, legger det press på forhandlingene i de såkalte frontfagene. Frontfaget har tradisjonelt bestått av industribedrifter som handler med utlandet.

 

I årets lønnsoppgjør var organisasjonene LO, YS og NHO først ut. Partene ble enige etter mekling på overtid. 

Lønnsoppgjør på 1, 2, 3

Hva er den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret?

Den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret regner ut de totale kostnadene for den nye tariffavtalen som har blitt fremforhandlet. I tillegg til lønnstillegg, kan det innebære kostnaden av ekstra feriedager, og annet som innebærer en kostnad for arbeidsgiver. 

Lønnsoppgjør på 1, 2, 3

Hva er lønnsoverheng?

Lønnsoverhenget er en beregning som beskriver hvor mye høyere lønnen din mot slutten av året er enn hva lønnen din var i gjennomsnitt hele året. Hvis du for eksempel tjente 111 kroner i timen gjennomsnitt i et år, men 115 kroner i timen i desember, får du et lønnsoverheng på 3,6 prosent.

 

Grunnen til at man regner ut dette, er for å finne ut av hva lønnsveksten vil bli fra et år til det neste. Lønnsoverhenget brukes når man skal bestemme den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret. 

AKTUELT NÅ